per ardua ad astra, eller vice versa.

“ad astra” har vist seg å være fulltegnet. “per ardua” er åpent for enhver.

N u, i tiden, er man “per ardua”. “ad astra” vet man mindre om.

Om det er “per astra ad ardua”, eller “per ardua ad astra” får stå åpent inntil videre.

Poenget er: den stadig tilstedeværende “ardua”s uendelig mangfoldige skikkelser.