Min selvlagde skolereform.

Enhetsskole eller eliteskole? Ja takk, begge deler!

Vi har hatt mange reformer i skolen, men de har vært “små”. Vi har bare “lappet” litt på en “gammel slitt bukse”.

Ordene, som har ledsaget reformene, har vært mange og flotte, men innholdet og midlene har stått mer i stil med “den gamle buksa”, og ikke rukket lenger enn til “en liten lapp i et stort hull”.

Jeg går inn for å skaffe “en ny bukse”. Det vil si, gjøre noe med selve skolestrukturen.

Tilpasset undervisning er lovfestet. Jeg mener det er på tide at vi også får en tilpasset skolstruktur.

En struktur som tar hensyn til både den som ønsker enhetsskole, og den som ønsker eliteskole.

En struktur hvor barna kan få heldagsskole om det er ønsket, og hvor den skoletrette lettere kan finne løsninger for seg.

Dette er ikke tenkt som en pedagogisk utfordring som skal løses av hver enkelt lærer i hvert enkelt klasserom;

nei, det er en strukturell utfordring som må planlegges og tilrettelegges for på politisk nivå..

Det er sikkert mange løsninger på dette. Her kommer i kortform min visjon:

Ikke tenk barnehage og skole, tenk helhetlig tilbud fra barnet er født til det fyller 18 år.

Fritidsaktiviteter, helsetilbud og undervisning må sees som en felles pakke som gjelder for barnet fra det er født til det er 18 år. Disse tilbudene må utvikles til et helhetlig oppveksttilbud.

Ved fødselen får barnet en veileder innen systemet som hjelper med å skreddersy et tilbud som passer barnets familie, og ettersom barnet vokser, også passer barnet.

Barnet kan benytte tilbudene fra første leveår, eller når det passer barnet/familien best, senest ved fylte seks år..

Helse, skole og fritid skal gi et samlet tilbud i områdene:

helse/behandling, bevegelse/lek/sport, sosial kompetanse, ernæring, friluftsliv,naturfag, historie, musikk, forming, religion, kunst og kultur. Tilbudet skal romme en kjerne av obligatoriske fag, norsk,matematikk, engelsk og IT.

Disse tilbudene skal være tilrettelagt i små kurs som kan fylle,utfylle og tilpasse funksjonene til barnehagen og heldagsskolen og helt ut videregående.

Alle tilbudene, untatt de fire obligatoriske, skal være valgfrie kurs hvor helse, andre skolefag og fritidssysler kan velges etter lyst og behov frem til barnet er 12 år. Disse valgene skal gjennomføres sammen med personlig rådgiver og familien. Etter 12 år må flere fag velges, kombinasjonen av fag tilpasser den enkelte sammen med sin rådgiver.

Barnet kan starte hvor tidlig det vil i de obligatoriske fagene, det må starte ved fylte 6 år, det kan selv bestemme hvor raskt det vil gå frem i de ulike fagene og det skal ha rett til å benytte tilbudet frem til fylte 18 år.

Poenget er å øke fleksibiliteten i strukturen.

Skole , barnehage, helse og fritidsaktiviteter må arbeide i fellesskap under en felles administrasjon som er ansvarlig for det totale tilbudet.

Fjern navnet skole. Tenk helhetlig oppveksttilbud med tilpasset skolestruktur.

Med denne korte skissen vil jeg vise at det er mulig å forene de fleste ønsker man måtte ha for barnas utviklingsmuligheter. Man må bare ta utfordringen med å “sy ny bukse”.