Paradis.3
Barbent i dyp mose.
Flytende i dypt hav.
Sol og vind mot bar hud.
All naturens sang.
Min elskede, barna og jeg.
Lyset og øyet finner hverandre.
Jeg ser alt.
Jorden er paradis.
…
Torner og ugress.
Miljøgifter og kjøpekick.
Hat og undertrykkelse.
Fattig og rik.
Angst og gråt.
Det ensomme mennesket, det fremmede sinn, det døde blikk, det hatende hjerte.
Jeg puster det inn,
puster inn alt det vi mennesker gjør her i Paradis, og kjenner tyngden av vår skyld, vår usigelige dumhet.
Jeg kveiler den gamle slangen som en turban om hodet mitt.
” du skal snakke til ørene mine.”
Jeg legger tyngden av vår skyld som en kvernsten på hjertet mitt.
“Vi er adskiltheten.”
Så går jeg barbent i mosen.
