Jeg står på stranden ved havet.
Verdenshistorien
er lest.
Verdensreligionene
er levet.
De ensomme sterke roperne har ropt sine ismer.
De store ødeleggerene
har gjort sine ødeleggelser.
Jeg legger turbanen på stranden
og venter.
Du kommer snart.
Ingen kommentarer enda.
Javel: kvinne, ektemake, mor, yrkesaktiv.
Jeg elsker mitt og mine, forholder meg til omgivelsene og prøver å forstå det som skjer.
Jeg undrer meg over det meste, ler av meg selv og av all verdens dill, gråter når jeg blir rørt og lei meg.
Jeg kan plutselig bli snakkesalig dersom noe trekker meg opp (bl.a. derfor navnet predikeren ).
 | predikeren på Gert, hva slags ateist er… |
 | valkyriana på Gert, hva slags ateist er… |
| predikeren på Gert, hva slags ateist er… |
 | Marie på Gert, hva slags ateist er… |
| predikeren på Røkestopp.Abstinenser? |
