I det grå lyset går nissen tur.
Det er ham katten aldri får tak i.
Han piler som en mus, romsterer som en rotte.
Han går der ute,
jeg ser katten bykse forgjeves etter ham.
Jeg anstrenger øynene,
engang må jeg vel få øye på ham, eller en annen,
en av de underjordiske,
en som ikke rekker ned i bakken før grålyset,
og som blir til stein.
Det er i den magiske timen i det grå lyset det skjer.
Javel: kvinne, ektemake, mor, yrkesaktiv.
Jeg elsker mitt og mine, forholder meg til omgivelsene og prøver å forstå det som skjer.
Jeg undrer meg over det meste, ler av meg selv og av all verdens dill, gråter når jeg blir rørt og lei meg.
Jeg kan plutselig bli snakkesalig dersom noe trekker meg opp (bl.a. derfor navnet predikeren ).
 | predikeren på Gert, hva slags ateist er… |
 | valkyriana på Gert, hva slags ateist er… |
| predikeren på Gert, hva slags ateist er… |
 | Marie på Gert, hva slags ateist er… |
| predikeren på Røkestopp.Abstinenser? |
Å, så fint skrevet!
Det er mye som foregår i øyekroken, ja, akkurat utenfor synsvidde!
Takk for hyggelig kommentar!