Erfaringer med “informert” vann, Nutri-Energetics System.

Jeg ble bedt om å si noe om min erfaring med Nutri-Energetics System, informert vann, som pasient og bruker.

Først vil jeg si at jeg har i tidligere innlegg sagt noe om selve fenomenet,  forløperen for denne teknologien, i innlegget  “Vann lagrer informasjon”,m.fl.

Jeg var kommet til et punkt i livet hvor helsen raknet som en gammel strømpe :

Værsyken var blitt slik at jeg tenkte  “den vil drepe meg!” Røkingen hadde gitt meg kols. Røkestoppen kjentes livstruende hele første halvår. Periodontitten blomstret opp, isjas og udefinerte hofteplager og muskelstivhet tok fra meg gangen. Selv med stokk kunne jeg ikke gå i mer enn 5 min. så var smerten for dagen uoverkommelig.

Når man da går til legen, med hjertetrykk og oppsvulmet kropp, og hun sier: “Hva kan jeg gjøre for deg?”

Så er det ikke merkelig om hun etter en tid titter i taket og venter på at jeg skal bli ferdig med å berette.

“Det er godt du ikke feiler noe alvorlig!” sier hun, “undersøkelser og prøver viser ikke noen alvorlige lidelser, som kreft eller hjertesvikt. Men, du kan jo prøve alternativ medisin, det er mange som gjør det.”

Etter legens råd har jeg ,i tillegg til  å gå til legen, gått til en kvakksalver som kombinerer kvantemedisin(Life) med informert vann(Nutri-Energetics Systems). Begge disse behandlingsformene er å finne på nettet, og anbefales,  men jeg har nå over halvannen års erfaring med det i praksis, som pasient.
Min kvakksalver sa at det ikke var en rask sak å behandle så komplekse plager, og at  erfaringene var at det kunne gå over et par år før de store bedringene viste seg.

Jeg tenkte at det har tatt meg et helt liv å bli så syk som jeg er nå! Hva er et par år?  Kan jeg repareres, så må det gjerne ta lang tid.

Nutri energetics dråpene er som en “database” lagret i vannet, det vil si, de forskjellige dråpene inneholder informasjon (på cellenivå) til ulike celler om hvordan de skal være når de er friske.     Disse dråpene, på en liten dråpetellerflaske, taes daglig, til flasken er tom (Ca en mnd.),  ikke som medisin,  men som informasjon til menneskenes kroppsceller om hvordan de burde være.

Kvakksalvedamen vektla dette, at dette ikke er medisin, men informasjon. Dråpene er viten om den friske celle, hvordan den skal  være.  Denne viten er  lagret i vannet på en slik måte at den lar seg formidle til cellen.

Dataapperaturen “leser og oversetter” pasienten, nå meg, og sier hvilken hjelp jeg trenger og er klar til å ta imot. Det er en enorm databasereferanse som kan registrere, tolke og oversette min kropps  signaler, og et dataprogram som lar seg sammkjøre med kvantemedisinen.

Jeg blir fasinert av at vitenskapen stadig evner å kode og å dekode signaler og egenskaper, slik at vi kan få avlest slike og andre informasjonssystemer, og  øke vår evne til kommunikasjon og kunnskap.

Til å begynne med var jeg nesten bare mottagelig for det programmet  kalte (PL) “Å få ballanse mellom min energi og jordenergien.”   Dette omfatter blant annet, det vi kaller værsyke ,  geofysisk påvirkning . Fremdeles må jeg av og til repetere denne, men jeg er svært mye bedre. Jeg merker svakt de samme symptomer som jeg hadde, men de plager meg ikke lenger. Så åpnet det seg for flere dråper med informasjon både til min isjas, vonde muskler osv. For hver kur merkes en liten reaksjon og en liten bedring. Jeg kjenner det som mange bekker små, gjør en stor Å.
Og denne (PL) kuren  trenger jeg stadig å få repetert.

Kvakksalvedamen kunne suplere denne milde dyptvirkende vann -informasjonen med kvantemedisin. Sammen har denne kombinasjonen av hjelp sakte men sikkert løftet helsen min opp av “hengemyra”.  Deres dataprogrammer gir også råd om annen behandling, som skolemedisin, akupunktur, homøopati m.flere.

Hver dag har jeg tatt en eller flere sorter av dråper.  Jeg gleder meg alltid til å ta dem, det er som de kjennes riktig, tilpasset meg.

Det kommer en mild reaksjon  i løpet av de første 10 dagene. Og selvom de store undrene ikke skjer så raskt, kjenner man den lille drahjelpen i riktig retning. Jeg undret meg så sterkt over hva som skjer i kroppen når jeg tar dråpene , og jeg har tenkt så mye over det , at jeg drømte det jeg følte, i tre forskjellige  bilder :

1. Dråpene i kroppen er som om millioner av bittesmå sneller snurrer raskt og avgir en syngende lyd til cellene, og dette er gledesfylt.

2. Dråpene i kroppen er som millioner av bittesmå pianotangenter som føyer seg mykt og fullstendig  inn til hver celle i kroppen i en mangetonende harmoni.

3. Dråpene i kroppen virker svakt puffende,  som om millioner av bittesmå hunder, som oppfører seg slik som når hunden min ville ha sofaen jeg sov på:  han smøg seg forsiktig, uten å vekke meg, ned bak bena mine og dyttet snuten forsiktig lenger og  lenger fremover langs sofaryggen, sakte, lenge mellom hvert dytt, for da ga jeg etter og ga ham plass, uten å våkne, før jeg landet på gulvet, og han hadde sofaen for seg selv.

Disse tre drømmebildene viser hvordan  jeg opplever og tenker at disse dråpene virker.

Når dråpene kombineres med kvantemedisin, er det som om  en “fetter” av Nutri-Energetics  gjentar samme budskap, men på sin måte, ved å fortelle  de avvikende cellenes atomer hvilken frekvens de burde ha.

Her må jeg spesielt nevne tannbehandlingsprogrammene! Periodontitten, tannsykdommen jeg skrev om, er nesten ikke aktiv, og min bakerste jeksel har festnet  nok til å tygges med.

Sakte, men med glede, kjenner jeg at helsen bedres, og jeg har nå kommet så langt at jeg forsøker å være 30 % i jobben.

Både kvantemedisin og Nutri-Energetics System baserer seg på informasjonsformidling til cellene , det foregår en utveksling av signaler som vitenskapen har knekket koden til, og det vitenskaplige miljøet har etterhvert en anseelig mengde tolket data lagret. Denne kommunikasjonen fasinerer meg, og jeg tenker at : akkurat som det ville være morsomt å lære å kommunisere med dyr, ville det være morsomt å kunne kommunisere med egen kropp.

Gjennom denne tiden har jeg ofte forsøkt , fordi opplevelsen av kommunikasjon med egne alveoler ble sterk for meg.

Alveolene er de bittesmå lyserøde blærene som lungene er dekket av , og det er de som ødelegges ved Kols.

Det var kvanteapperatet som formidlet meg at alveolene fremdeles levde, men at det sto elendig til med dem.   Da svarte jeg dem og sa at jeg ville slutte å røyke for deres skyld. I samme øyeblikk veltet et gledesbluss gjennom lungene mine, en sterk jublende lykke. Min og alveolenes lykke.

Vanligvis, når noe gjør meg glad, kjennes det i hele kroppen, fra topp til bunn, men her var gleden lokal i lungene i kroppen og total i mitt sinn.  Og om man ikke bryr seg om slike private følelsesutbrudd, så  vil jeg påpeke at jeg opplevet  det som kommunikasjon.

Kunnskap og kunnskapsutveksling  er kommunikasjon.

Det er fantastisk at noen har forsket frem disse mulighetene for kommunikasjon.

Det grå lyset

I det grå lyset går nissen tur.

Det er ham katten aldri får tak i.

Han piler som en mus, romsterer som en rotte.

Han går der ute,

jeg ser katten bykse forgjeves etter ham.

Jeg anstrenger øynene,

engang må jeg vel få øye på ham, eller en annen,

en av de underjordiske,

en som ikke rekker ned i bakken før grålyset,

og som blir til stein.

Det er i den magiske timen i det grå lyset det skjer.

Når det lysner

Det grå lyset mellom mørket og soloppgangen myldrer av liv.

Haren har løpt til sin hule og

uglen har allerede funnet sitt “hjemmested”.

Fuglesangen starter og så er “alle på”.

Reven kommer luntene i fornøyet, leken stil. Man kan nesten se ham nynne på veg til sin faste museplass.

Rådyrene krysser det åpne jordet, tar seg tid, spiser litt og lytter nervøse og glade til morgenbruset.

Elgen står i skogholtet og tygger,

og jeg sitter her og titter på dem gjennom vinduet.

Jeg har satt på kaffen mens jeg følger med på hva som skjer her i verden.

El ek tron

I en fjern fremtid,

finner man et enormt underjordiske anlegg

med spor av internasjonal storsatsing for å finne elektronet.

Språklig vil man kunne tolke dette

som en gigantisk søken

etter “el ek tron….

gud utenfor tronen”.

En arduaskikkelse. Ulvinnen.

Jeg drømte.

Verdenskartet lå utbrettet som gulvet i tilværelsen. Over hele kartet gikk et nettverk av rør. Rørene gikk inn i hvert hus og hvert rom i huset. Rørene gikk til hvert menneske i huset og var koplet til deres øyne, ører og munn. Koplingene så ut som små dyrespener.

Hele nettverket av rør utover verdenskartet, samlet seg og ble tykkere og færre, inntil det bare var ett tykt rør.

Det tykke røret endte i en forgrening til spenene på en gigantisk ulvinne som ruvet på høydene over Roma.

Jeg våknet med ordene:”Den romerske ulvinne dier sine barn.”

Drømmen var et bilde som ga min bekymring uttrykk . Bekymringen hadde jeg før drømmen.

Bekymrede halvtenkte tanker om det moderne kommunikasjons/ informasjons og underholdningssamfunnet og hva det gjør med oss.

Den visuelle tanken.

Man bruker ord for å uttrykke, tolke, begripe, argumentere og velge.

Når ordet ikke er dekkende, eller ordfattigdommen hindrer en i å beskrive det man vil uttrykke, trer sansene hjelpende til.

Lys ,lyd, smak, lukt, følelse og bevegelse kan suplere tanke og erfaring slik at man kan fastholde et anvendbart “bilde”.

Tanken ser, leser og benytter seg av hele “ord og bilde” samlingen.

Noen redskaper har man altså til rådighet.

per ardua ad astra, eller vice versa.

“ad astra” har vist seg å være fulltegnet. “per ardua” er åpent for enhver.

N u, i tiden, er man “per ardua”. “ad astra” vet man mindre om.

Om det er “per astra ad ardua”, eller “per ardua ad astra” får stå åpent inntil videre.

Poenget er: den stadig tilstedeværende “ardua”s uendelig mangfoldige skikkelser.