per ardua ad astra

Natur er alt.

Kultur er vår måte å leve i naturen på.

Vår sivilisasjon er en måte vi har ordnet tilværelsen for å overleve sammen.

Landbruk og industri, moral, religion og politikk er.. selv om vi har mye plast, betong og støy, vår måte å leve på i naturen.

Noen av oss føler oss “fremmede” for vår sivilisasjon, noen av oss føler oss ” fremmede” for naturen.

I spenningen mellom det å føle seg ett med, og det å føle seg fremmed for, skaper menneskene videre på sin kultur.. for å “komme til rette med det”… dette å leve.
Uansett er det naturen vi har å forholde oss til. Alternativer er ikke!

Det at vårt øye er slik innrettet at det passer til solens lys, og sammen gir, mitt øye og solen, meg en unik sans…. synet….

Det er viktigere for meg enn at det finnes brennesler, flodbølger og isbreer….

det at jeg kan se brenneslen og velge hvilke måte jeg vil forholde meg til den: la den brenne meg..eller gå utenom..eller bruke den…eller studere den…

Denne muligheten til å se, være bevisst, kunne velge, kunne reflektere er vår natur!
Det at jeg kan spise en sild og så har min kropp evnen til å lage meg og mine celler av denne silden , mens en torsk spiser silden og lager torskeceller av den……. det er natur.

Det at jeg ser fisken, forholder meg til det jeg ser, velger å fange den og å spise den er natur.

Måtene jeg finner på å gjøre dette på er kultur.

Mine gode “humane” fangstredskaper kommer av at når jeg ser medskapninger vri seg i smerte, så pønsker jeg ut smertefrie feller.

Det er i min natur en bevissthet.

Bevisstheten næres og aktiveres ved mine naturlige prosesser, sanser og aktiviteter.

Denne bevistheten bruker jeg når jeg velger mellom ulike handlingsalternativer. Med min bevissthet skaper jeg kultur. Enten jeg velger å bli vegetarianer, eller slakter..

Dette er spranget fra natur til kultur. Det ligger i vår naturs mulighet til å velge.

I valget er menneskets etikk.

Hva som påvirker våre valg er alt i vår natur, vår bevissthet og vår kultur.

Mine gode sildeoppskrifter er der til å velge i fordi min natur har smakssanser, smak som registreres av min bevissthet…og som gir ulike nivåer av glede…

Vår naturs evne til glede er svært viktig for våre valg.

Det å nyte… det å le….det å gråte….det å beskytte mot smerte… beskytte mot angst..

og å kunne tenke :”for meg så også for andre”… det å kunne tenke:” vi”…gir de viktigste motivene i våre valg.

For jeg er natur! Jeg er av og i den grusomme og fantastiske naturen.. og jeg har en bevissthet om dette…
og jeg verdsetter dette.. for meg selv og for enhver..
Enhver kultur begrunnes i skapningens bevissthet i det skapte…

Kulturen begrunnes i det som finnes,  naturen, som er det vi har funnet….

Alt vi kan vite om Gud ….er naturen……… altet.

I naturen og bevisstheten er vi i Gud .

I dette er vår glede og vår smerte.

Jeg vokste opp i god, gammel indremisjon med bedehus.
Ungdommene der den gangen hadde to fritidstilbud: Bedehusets ungdomsmøter eller bygdekinoen.
For å tvinge frem et valg satte de ungdomsmøtene til kinodagen.
Jeg ville ha med meg begge deler, og gikk begge steder annenhver gang, og ble mistrodd i begge leire.

Men jeg så angsten deres når de kritisert eller angrep meg eller andre…

Jeg ble godt kjent med deres misunnelse, maktsyke og angst.. fra begge leire.
Ja, jeg la spesielt merke til at i begge leire var det de samme meninger og tanker, bare med motsatt fortegn. Begge parter hadde de samme intoleranser, samme aggresivitet mot anderledestenkende, samme trang til bakvasking av medmennesker osv…

Vel, det var en nyttig lærdom, men ikke gledelig, at vi mennesker trenger sårt til å oppdra oss enten vi har det ene eller andre livssynet… for våre menneskelige tilbøyeligheter er slik at vi liker å føle makt over andre(selv om det bare er et eneste menneske vi herser med), vi liker å bli sett opp til, være best, sterkest eller noe bedre enn naboen ihvertfall.

Vi er redd for å bli til latter, vi er redd for å bli alene, vi er redd for forakt.

Når mange av disse menneskene dominerer i maktposisjoner i et lokalmiljø, da er det forferdelig,

men det virker mer motbydelig når det utspiller seg innenfor menighetsdørene til kjærlighetens religion.

Vi mennesker blir lett onde og grusomme der angsten hersker.
Vi møter mennesker som har samme psykiske mekanismer som de som råder i gjengmiljøer.

“Følg lederen i gjengen” gjelder dessverre enten lederen er presten og gjengen menigheten eller det er bandeledere og krimgjenger….
Det blir bare så kvalmende ekkelt når dette utfolder seg i nestekjærlighetens religion.

Kirken og de religiøse menighetene har svært svake, ukompetente ledere når disse stygge mekanismene får blomstre.
For angsten hersker der kjærligheten ikke har fått slippe til.
Det var jo meningen at kjærligheten skulle herske.. for den fullkomne kjærlighet driver angsten bort…

Jeg ser helt tydelig at vi mangler mye på å bli fullkomne i kjærlighet……

Det er endel jeg må stille spørsmål ved…

Den kristne kulturarv som Skaiaa sier vi har, har vi den? Og hva mener han når han bruker dette begrepet?

Mener han at den kristne kulturen ikke er voldlig?

Jeg er enig i at Jesu kjærlighetsforkynnelse er et kristent ideal som ikke inneholder vold,

men både innføringen av kristendommen og gjennomføringen av kristningen av landet vårt var svært voldlig.

Vår kirkeshistorie er blodig lesning.

Denne kulturarven har ikke samsvar mellom idealene den forfekter og den praktisk-politisk utøvende virksomhet av misjoneringen for dette idealet.

Bibelen er et fantastisk bokverk, men det er ikke et glansbilde i søndagsskolestil som er printet i denne boksamlingen. Den har tvert om endel ganske voldsomme beskrivelser.

Særlig harde er de historiske bøkene. Det er historien til et lite ørkenfolk.

Fortellingene er ikke pyntet på eller forskjønnet, men sier det som skjer i en nesten kompromissløs stil.

De har noen få helter som heller ikke rosemales, og vi følger dem i stadig krig og på stadig kollisjonskurs med sin egen Gud.

De har en lov de er svært stolte av og som vi liker å bruke endel av den dag i dag.

Så har de poesi for sorg, kjærlighet, lidelse og glede.

Knallhardt å lese er alle domsprofetene. Her får alle rike og mektige, motstandere og fiender, sine domsutsagn. Ja, de lar de hardeste domsutsagn rammer dem selv.

Dersom Skaiaa mener at det bare er det kristne idealet som er vår kulturarv, og ikke hele den kulturhistoriske arven, så forstår jeg langt på veg hans forskrekkelse over volden i et spill, Age of Conan. Det er klart at Jesu nestekjærlighet står i sterk kontrast til det meste, også til dette spillet. Og det er helt klart ikke endel av det kristne idealet å spille voldsspill.

Siden vi har hatt flere hundre år med kirken i landet vårt, har de kristne idealene på mange ulike måter fått innpass i våre hjerter og våre sinn.

Noen av disse måtene setter jeg stor pris på, f.eks kjærlighet, likeverd , frihet og mere.. med dyp etisk forankring i Gudsforholdet.

Vi kan nok se de kristne idealene truet.. men det har de alltid vært. Og den hardeste trusselen har vært fra kirkens egne handlinger oppgjennom tidene.

Det er vanskelig å referere til kristen kulturarv som en entydig god størrelse, og som om den fremdeles dominerer i vår hverdag. Det kunne man kanskje for 50 år siden, men nå er samfunnets verdigrunnlag mer splittet, sekularisert, ikke lenger entydig.

Kirken må nok omstille seg til at den igjen må “erobre” og misjonere for å vinne samfunnet for disse verdiene. Det er ikke nok å bare formane og refse.

Ellers er jeg enig i at spillene er voldlige… det vet enhver som spiller.

Moderne “ting” har man alltid møtt med skepsis.

Sykkelen var syndig fordi man kunne sitte mens man gikk.

Bilen ble da mange hakk verre, men det var en kritikk som gikk fort over. Man vennet seg til både fordeler og ulemper og godtok så bilen som et helt nødvendig og flott hjelpemiddel, selv om bilen krever sine ofre.

Hvor mange døde og skadede verden over siden bilens barndom vet jeg ikke, men ….. vi ofrer det den krever for å holde hjulene igang… og kritikken av bilen som noe ondt vi holder på med skulle logisk sett økt…

For “bilvolden” er virkelig. Den er ikke et spill i en fiktiv verden…..

Vi kan også nevne elektriske hjelpemidler.

Elektron betyr el/gud, ek/ utenfor, tron/tronen. Slikt måtte være skrekkelig galt å bruke som “tjener” i huset.

Ordet radio hadde også forferdelige betydninger fra det greske språk: Utuktighet, styggedom, grisethet, fortred, skade og ulykke….. betød det.

Man brukte altså “Gud utenfor tronen” til hvermanns tjener, og hadde gjort “styggedommen” til hvermanns eie. Dette ble det virkelig motstand mot, men det er utrolig hvordan man venner seg til tingene. Nå er radio, TV og interett blitt menneskenes viktigste informant,arbeidspartner og underholder. Det er slik at vi daglig plugger oss på “styggedommen” for å “kunne leve”.

Så er det kanskje ikke så merkelig at barna spiller voldlige spill i en fiktiv verden, mens vi tuller med så mangt i den virkelige ……

Vi leser og snakker om de store klimaendringene som verden står overfor.

Vi godtar personlige byrder i form av avgifter, og personlige forsakelser i forhold til energibruk, for å delta i den store felles satsingen for å redde verden fra de store utslagene av miljøkatastrofene som profeteres.

Vitenskaplig og politisk satses det svært offensivt for å få oss alle til å forstå alvoret.

Jeg undrer meg derfor over at man i disse tider konsentrerer byggevirksomheten i havkanten.

Våre politikere satser gigantiske fellesskapsmidler for å oppbevare umistelige nasjonalskatter i vannkanten.

Det virker så rart.

Er det ikke så farlig likevel?

Kanskje havnivået ved Oslo bare stiger 60 cm dette 100 året? At det er andre steder det blir ille, ikke her.

Hvor sikkert er dette ? Hva er gambling og hva er fakta og hvor lenge er det fakta?

Er man naiv når man tror på vitenskapens rapporter? Det vil si, ville handle i tråd med rapportene.

Eller er regjeringens byggeplaner et uttrykk for at de velger å se bort fra de vitenskaplige rapportene, altså

planlegge som om man ikke tror på dem, eller ser noen risiko knyttet opp til dette?

Er det riktig å planlegge slik med våre fellesverdier?

Det kan man lure på mens man sykler til jobben.

Desverre er Norsk matvarehandel helt uten potetkompetanse. De legger poteten udekket i åpne lyse disker. Dette gjør de sikkert i den hensikt å friste forbrukeren til å kjøpe den.
Men forbrukeren har gått i norsk skole og er potetkyndig. Han/hun vet at en potet skal oppbevares mørkt. Ved det minste lys utvikler poteten solanin, et stoff som er giftig for oss. Særlig skadelig for små barn, men i store konsentrasjoner kan det også bli dødelig for voksne. Den vanligste oppskriften på hvordan du lager dette giftstoffet er å legge en potet slik at den får lys på seg.
Har poteten ligget så lenge i lys at den har utviklet litt grønnfarge, kan du være helt sikker på at giftstoffet er i poteten.
Matvarekjedene er på denne måten potetvandaler.
De får et parti sunne, gode poteter, og for å friste kunder belyser de dem ekstra fint, for så å kunne tilby kunden sine spesiallagede solaninpoteter, garantert grønne og passe giftige for hele familien.
Alle utdannede mennesker snur ryggen til den mishandlede poteten og kjøper noe annet.
Jeg tror desverre at denne potetvandalismen ikke dreier seg om uvitenhet, men om en nøye planlagt strategi for å oppnå et ønsket/ villet resultat.
Butikkfolk har alltid hatet sine kunder og ser her en rafinert hevnmulighet ved å selge vakre snikforgiftede produkter til den dumme “Ola Potit”.

I tillegg hater de poteter og bruker denne “selg forgiftet mat og se hvor lenge produktet er på markedet” aksjonen som en ren utryddelsesstrategi.
Det er litt av samme strategien de har overfor ferskvaredisken og frysedisken, (til opplysning for dem som er bedre orientert om forholdene der).

“Hva må jeg regne med av fysiske abstinensreaksjoner når jeg slutter med røkingen?” spurte jeg legen.

“Nei, det blir ingen fysiske abstinenser,”sa hun” det blir mer psykiske reaksjoner som irritasjon, depresjon, sinne og denslags.”

Vel, så sluttet jeg.

Nå er det over to mnd siden jeg sluttet å røke, og jeg har ikke hatt noen av de psykiske abstinensene.

Man sier psykisk, og skal vel da late som om dette dreier seg om reaksjoner som hører til den ikke stofflige åndeverden??

Jeg er nok ikke et åndsvesen siden disse reaksjonene har uteblitt!

Derimot fikk jeg trøbbel med tannsykdom, tannverk og visdomstannsmerter..

Høyst fysiske plager altså, og noe min lege derfor øyeblikkelig sa at hadde ikke noe med røkestoppen min å gjøre. Det var rene tilfeldigheter at det kom 14 dager etter min lykkelige, vellykkede røkestopp.

Vel, jeg gjorde mine besøk hos tannlegen grundig, og er igang med et delvis trygdebetalt dyprensprogram, et hjemmebasert skylle/pirke/børste terapiprogram og venter på time hos kjevespesialist. Det er så langt jeg har rukket til nå med tannhelsen.

Så fikk jeg et akutt, rasende anfall av kaffedrikketrang. Det bekymret forsåvidt ikke ,annet en ved måten det i avsindig raseri meldte sitt behov på. Svært fremmed følelse for en tilvanlig rolig type som meg. Jeg hev innpå rasende, store mengder kaffe.. og kjenner fremdeles den fremmede agresjonspregede trangen til kaffe og mye å drikke i spytt og blod. Siden jeg ikke er åndsmenneske nok til å få psykiske abstinenser, streifet denne tanken meg at kanskje dette var en slik åndsdemonabstinens!!

Jeg fikk ikke spurt legen min om dette, for det ble liksom uaktuelt og borte for meg da jeg begynte å ese.

Jeg hevet, som en brøddeig. Alt ble større: pannen, puppene, halsen, nakken.. ogsåvidere nedover helt ut i tærne. Det var svært ubehagelig, og siden det ikke var resultat av mye og god mat, men tydelig noe feil i væskesystemet mitt, gikk jeg til legen.

“Hør, dette er mistenkelig, eller skremmende. Her rakner jeg plutselig som en gammel strømpe! Det ville faktisk berolige meg om dette var fysiske røkestoppabstinenser, og at det var forventet, og at “alt er under kontroll” på en måte,”sa jeg. “Jeg vil helst ikke tenke at jeg nå blir syk… uten å vite grunnen… eller hva det er.”

” Dette er ikke mye hevelse,” sa legen i et halvt trøstende, halvt bebreidende tonefall, mens hun tittet raskt på anklene mine. “Du skal få resept på vanndrivende. Mange kvinner må ta det av og til. Det er helt vanlig. Det har ikke noe med røkestoppen å gjøre. “

“Men jeg vil vite hva årsaken er, jeg vil bli frisk! Dette er smertefullt. Jeg blir verre utover dagen og vagger som en gås før lunch! Det gjør vondt i ryggen og magen! Som om jeg deles/ryker på midten. Det sprenger i alt vevet. Jeg vil ikke ha dette! Rumpa mi dunker borti bildøra og treffer siden på bilsetet før den får satt seg ned i bilsetet . Jeg vet ikke lenger hvor jeg har den, den er bare vond og ivegen!. Mannen min kommer også til å klage om jeg ikke finner ut av dette. Jeg vil ikke leve klosterliv bare fordi jeg har sluttet å røke! Jeg ble ikke deprimert av å slutte med røken, men dette kommer jeg til å bli skrekkelig deprimert av!”

Jeg fikk resept på vanndrivende og henvisning til indremedisiner. Mer klarte jeg ikke å få ut av det.

Indremedisineren skulle ringe/skrive til meg om når jeg kunne få time.

Ja, det tar nok sin tid .

Mens jeg venter går jeg til kvakksalvedamen, leter etter fysiske abstinenser ved røkestopp på nettet, og får også der bekreftet at røkeabstinens hører åndsmenneskene til.

Det var forresten en side hos helsedepartementet som ga meg grunn til ettertanke. Der sto det at man gikk inn for at man kun skulle vektlegge de psykiske abstinensene ved behandling av røkestopppasienter, og ikke de fysiske abstinensene.

Det beroliget meg at det virkelig finnes fysiske abstinenser. Men det sto ikke noe om hva det kunne være.

Det slo meg at min lege kun fulgte oppfordringen fra helsedirektoratet, at hun ,kanskje,(om informasjonen fra departementethadde vært anderledes) ville sagt noe annet om mine plager enn det hun altså nå sier. Og at hun faktisk er flink, når hun altså isåfall ikke informerer meg.

Kanskje de fysiske plagene er store, alvorlige og mange? Rett og slett så ille at storrøkere ikke ville tatt sjansen på å slutte å røke om de visste om det. Ja, at faktisk statens antirøkekampanje ville fått trøbbel med helsegevinstbegrunnelsen!!

Og at det ville bli for kostbart for alle offentlige røkeavvenningskurs om alvorlige fysiske plager skulle kunne relateres til deres sekteriske virksomheter.

Desuten er vel strengt tatt ikke “psykiske abstinenser” et begrep med vitenskaplig hold.

Psyke har i alle år latt seg påvirke av kjemiske stoffer, fysiske stoffer: Nikotin er fysisk. Du kan ta på det, måle, veie og røke det…. og da gir ikke dette fysiske stoffet psykiske psykdommer.

Vi blir bedt om å slutte fordi røking gir farlige fysiske sykdommer, som kreft, hjerteinfarkt osv. Og det er ikke en psykisk kreft. Det er en fysisk dødelig sykdom.

Jeg føler, rent psykisk, at jeg er alene med mine fysiske plager.

“Nå skriver jeg opp navnet på det skyllemiddelet du må bruke,” sa tannlegen.

“Det er det beste skyllemiddelet og det gir ikke brune tenner, som de andre skyllemidlene gir.

Husk å skylle to ganger daglig, minst et halvt minutt gurgling etter grundig bruk av tannpirkeren, den i plast som jeg viste deg.

Versågod, her er lappen og husk å skylle munnen godt etterpå , så unngår du sopp bak i munnhulen.”

Jeg kjøpte middelet og startet behandlingen. Jeg var nøye, for tennene mine hadde en tannsykdom som bare kunne holdes i sjakk av dyprens av spesialist og dyktigheten i min oppfølging av pirking og skylling.

Men tennene ble brunere…

Dyprensspesialisten sa:”Nå skriver jeg opp navnet på skyllevannet du skal bruke, både når du bruker denne lille børsten her og når du skyller munnen godt etterpå.

Det er viktig at du bruker dette skyllemidlet og det er det eneste skyllemiddelet som ikke gir brune tenner.

Dette middelet gir ikke sopp i munnhulen, men husk å skylle munnen godt etterpå, uansett.”

Jeg innrømmer at jeg gikk og kjøpte dette middelet også.

Jeg startet samvittighetsfullt opp med dette nye midlet, med et håp om å redusere mørkningen av tennene.

Før neste tannlegebesøk sier jeg til min mann at jeg vil be om hjelpetiltak mot brune tenner. Jeg innså, desverre, at begge skyllemidlene mørknet tennene mine betraktelig. Det kjennes ekstra lumpent mot en nyfødt “ikkerøker” som gleder seg til hvitere tenner som en hyggelig bivirkning av røkestoppen.

“Vil du spørre tannlegen om noe for meg?”spurte min mann. “Spør: Hva har man av innvendinger mot munnskyllevannet Hydrogenperoksid?”

Jeg noterte spørsmålet og stilte det til tannlegen under papirarbeidet ved konsultasjonens slutt.

Tannlegen så ikke opp fra papirene, men etter en taus 15sek. med dyp nyve i pannen sa han:

“Det er ingen innvendinger mot munnskyllevannet hydrogenperoksid. Tvert imot er det de selger på apoteket velegnet. Det har også en blekende effekt på tennene.”

Jeg trodde nesten ikke jeg hørte riktig.

Jeg kjøpte dette munnskyllevannet og til min glede så bleker det tennene litt for hver gang, noe som motiverer veldig til flittig behandling! Det smaker ikke noe, bare vann, så det er behagelig på den måten også.

Jeg startet røkingen da jeg var 12 år. Jeg ble avhengi med en gang.

Siden har jeg røkt. Kost meg , nytt stimulien, selskapet, trøsten, gleden og roen i røken.

Jeg slutte? Aldri!!

Noe så trivelig slutter man da ikke med!!!

Nå, 46 år etter røkestart, fikk jeg beskjed: Du har fått kols.

Jeg sørget, betvilte diagnosen, ba om skikkelig utredning

og satte meg inn i tilbudene til oss ulykkelige som “må” slutte……………..

(MÅ?? Det er et filosofisk, eksistensielt spørsmål hvorvidt man må…)

forsøkte nicorette inhalator, nikotintyggis, snus og “røkestopp”… fysjom!!!!

Tvangstrøye og umyndiggjøring sto som beste/eneste alternativ.

Jeg var på veg nedover. Lungekapasiteten var halvert.

Det var da jeg tilfeldigvis fikk snakke litt med alveolene mine. De var svært medtatt, men fremdeles i live,

hardt nedkjørt, men fremdeles uten varige endringer og skader.

Dette møtet var avgjørende!

Jeg gikk sporenstreks til hypnotisør, fikk lagt inn “jeg vil ikke røke” i min sjels underliggende lag,

med denne sterke oppbakking og en hard beslutning om å ikke plage mitt legeme med nikotin

la jeg røken vekk.

Jeg fortalte mine alveoler at de var årsaken til min beslutning

og de svarte meg med en frydefull bølge av glede.

Nå fryder jeg meg nok til å tåle røkesug, slemme abstinenser, savnet av kosevanene i alle livets små gjøremål

og

nå øver jeg meg på å tenke:”jeg røker ikke!”

PS

Nysgjerrig på alveolene?

Det er de mange, pene, små, rosa blærene i lungene, det er dem som blir ødelagt, harde, forstenet og døde ved langtfremskreden kols….

Joda, man kan få kontakt med dem!

Vitenskapens veier er mange og livet er uransakelig…

Kvantemedisin, frekvensbehandling , sjelens rop og indre øre…….

Kan sikkert forklare det som skjedde ,bedre . Nøyere.. om man ønsker det…

Enhetsskole eller eliteskole? Ja takk, begge deler!

Vi har hatt mange reformer i skolen, men de har vært “små”. Vi har bare “lappet” litt på en “gammel slitt bukse”.

Ordene, som har ledsaget reformene, har vært mange og flotte, men innholdet og midlene har stått mer i stil med “den gamle buksa”, og ikke rukket lenger enn til “en liten lapp i et stort hull”.

Jeg går inn for å skaffe “en ny bukse”. Det vil si, gjøre noe med selve skolestrukturen.

Tilpasset undervisning er lovfestet. Jeg mener det er på tide at vi også får en tilpasset skolstruktur.

En struktur som tar hensyn til både den som ønsker enhetsskole, og den som ønsker eliteskole.

En struktur hvor barna kan få heldagsskole om det er ønsket, og hvor den skoletrette lettere kan finne løsninger for seg.

Dette er ikke tenkt som en pedagogisk utfordring som skal løses av hver enkelt lærer i hvert enkelt klasserom;

nei, det er en strukturell utfordring som må planlegges og tilrettelegges for på politisk nivå..

Det er sikkert mange løsninger på dette. Her kommer i kortform min visjon:

Ikke tenk barnehage og skole, tenk helhetlig tilbud fra barnet er født til det fyller 18 år.

Fritidsaktiviteter, helsetilbud og undervisning må sees som en felles pakke som gjelder for barnet fra det er født til det er 18 år. Disse tilbudene må utvikles til et helhetlig oppveksttilbud.

Ved fødselen får barnet en veileder innen systemet som hjelper med å skreddersy et tilbud som passer barnets familie, og ettersom barnet vokser, også passer barnet.

Barnet kan benytte tilbudene fra første leveår, eller når det passer barnet/familien best, senest ved fylte seks år..

Helse, skole og fritid skal gi et samlet tilbud i områdene:

helse/behandling, bevegelse/lek/sport, sosial kompetanse, ernæring, friluftsliv,naturfag, historie, musikk, forming, religion, kunst og kultur. Tilbudet skal romme en kjerne av obligatoriske fag, norsk,matematikk, engelsk og IT.

Disse tilbudene skal være tilrettelagt i små kurs som kan fylle,utfylle og tilpasse funksjonene til barnehagen og heldagsskolen og helt ut videregående.

Alle tilbudene, untatt de fire obligatoriske, skal være valgfrie kurs hvor helse, andre skolefag og fritidssysler kan velges etter lyst og behov frem til barnet er 12 år. Disse valgene skal gjennomføres sammen med personlig rådgiver og familien. Etter 12 år må flere fag velges, kombinasjonen av fag tilpasser den enkelte sammen med sin rådgiver.

Barnet kan starte hvor tidlig det vil i de obligatoriske fagene, det må starte ved fylte 6 år, det kan selv bestemme hvor raskt det vil gå frem i de ulike fagene og det skal ha rett til å benytte tilbudet frem til fylte 18 år.

Poenget er å øke fleksibiliteten i strukturen.

Skole , barnehage, helse og fritidsaktiviteter må arbeide i fellesskap under en felles administrasjon som er ansvarlig for det totale tilbudet.

Fjern navnet skole. Tenk helhetlig oppveksttilbud med tilpasset skolestruktur.

Med denne korte skissen vil jeg vise at det er mulig å forene de fleste ønsker man måtte ha for barnas utviklingsmuligheter. Man må bare ta utfordringen med å “sy ny bukse”.

Leste Tore Sandbergs bok, “Overgrepet”.

Det er forferdelig å se hvordan dårlige systemer i maktens hender blir livsfarlige for folk. Sandberg avdekker en ukultur

i politiet som har lang tradisjon. Det er grunn til å tro at denne ukulturen er vanlig utbredt og godt innarbeidet.

Her er det mange forhold som MÅ endres! Jeg nevner noen av de jeg mener er viktige:

- Ingen forhør uten advokat -

-Ingen forhør uten lydopptak/video-

-påtalemakten skal ikke skrive “det eneste referatet” fra forhøret-

- de regler som allerede gjelder for politiets opptreden, redelighet og håndtering av dokumenter og gjenstander, må kvalitetssikres og skjerpes med straff for brudd på disse-

- Det må bli klare begrensninger for bruk av varetekt-

Jeg er svært glad for at Odelstingets granskningskomite felte en utvetydig knusende dom over politiarbeidet i “Friz Moen saken”. Henry John Mæland, utvalgets leder, ble spurt om vi kan risikere flere justismord. Til dette svarte han et klokkeklart JA.

Dette må da få politiske følger!!!

Selv sier Tore Sandberg:

Kan Justisministeren, Stortinget og VI leve med et system der ingen har ressurser til å kontrollere om politiet har gjort den jobben lovverket pålegger dem?