El ek tron

I en fjern fremtid,

finner man et enormt underjordiske anlegg

med spor av internasjonal storsatsing for å finne elektronet.

Språklig vil man kunne tolke dette

som en gigantisk søken

etter «el ek tron….

gud utenfor tronen».

Kapitalistens trosbekjennelse.

Jeg tror på økt forbruk

høyere avkastning

og en evig stigende børs.

Jeg tror på

den vellykkedes rett

kapitalens makt

og «frihandelens» styrke.

Jeg tror at

anbud, prognoser, budskjetter,

banker, renter, avgifter,

lover

og avtaler

er kapitalens tjenere

og at

oppkjøp av media

bestikkelser og politisk styring

vil sikre økonomisk globalisering

slik at

den evig ubrytelige kundekrets vil sikre meg eierskapet i

den evig stigende fortjeneste.

Reklame

Vuggesang til Norge

:/:Byssan lull, nå er oljebrønnen full.

Du vandrer så trygt over himlen:/:

Fordi du er så rik

fordi du er så flink

Fordi du er snillest i vrimlen.

:/:Byssan lull, nå er oljebrønnen full.

De bysser deg lull, lille Norge.:/:

Ja, alle fra Avis

og de fra NRK

og alle i databloggstimlen.

Prest eller homofil?

Er presten prest? Eller er han homofil?

Denne debatten virker fremmed og svært pinlig for oss vanlige mennesker.
Når vi går i kirken, vil vi vite minst mulig om presten og hans privatliv.
Kirken inviterer oss til et møte med Gud, ikke til et møte med presten.
Dette er kirkens styrke.

Kirken har kanhende prester som ikke er prester.
En prest er viet til tjeneste for Gud.
Dersom han tjener seg selv, eller sine særinteresser, er han ikke prest.

En omdiskutert prest får kanskje nysgjerrige tilskuere. Folk kommer for å se ham!
Er han aktiv politiker? Medlem av Senterpartiet? Innvandrer? Ugift, annengangsgift, homofil, snill, flink, slem?
Mediene kan nok ha interesse av å underholde oss med prestenes vandel. De kan skape kjendisprester.
Men en mektig åndsmakt, som Statskirken er, må kunne gi oss et annet bilde av kirken og presten!

Intet ønske om «syndfrie» prester
Vi har ingen ønsker om «syndfrie» prester.Heller ikke venter eller krever vi noen slike.
Kirkens fellesskap består i erkjennelsen av at vi alle er like i Kristus.
Vi kan ikke akseptere en debatt om «jøde eller greker, mann eller kvinne, trell eller fri».
Det vi venter oss er en prest.
Min barndoms prest
Min barndoms prest manglet hals, han hadde derfor store problemer med kraven. Det er alt jeg vet om ham.
Kanskje han hadde kjempet de halsløses rett til å bli prest? Retten til å være prest uten krave?
Kanskje han også var homofil? Burde vi undersøkt det? Kanskje hadde han en «synd» som var på moten den gangen?
Jeg tror nok vi kunne funnet noe dersom vi hadde lett etter det.

«Pass godt på hodene»

Aftenposten, lørdag 24 mars 2007, side 4.

Asbjørn Aarnes, professor emeritus, Universitetet i Oslo, har en svært lesverdig kronikk. Den åpner med Zygmunt Bauman og Alexis de Tocqeville og omhandler «globaliseringen og dens menneskelige konsekvenser».

Her benevner han globaliseringen som «den ekspansjon av kapital som i samtiden krysser alle grenser og bryter ned all motstand på sin ferd».

Han sier bl.a at den teknologiske opphevelsen av avstander i tid og rom har en tendens til å polarisere menneskenes levekår. Den frigjør enkelte mennesker fra terretoriale begrensninger, mens den ribber det territoriet hvor andre er innestengt…

Det sosiologen Bauman har å stille opp mot «den nye verdensuorden» er ord……. gjerningsord…….. og Aarnes ber hver enkelt:

«pass godt på hodene».

Han siterer fra Rolf Jacobsens dikt,»Briefing»,:

Vi må

bli sterkere på jorden støere

på bena ellers tar de oss

og putter oss i sekken

alle sammen – efter tur

hver silkesokk hver skygge lys og luft

alt som gjør jorden grønn og himlen blå

små hus små land små brev

og små bokstaver bier

og maur og metemark

blås ikke bort men bli

hvor dere står.

Kjære Asbjørn Aarnes, si mer! Vi trenger en sterk, ubrytelig kjede av «hviskere», så de kan være en motvekt og en protest til det du kaller «en uslitelig kjede av kjøpere…….

En arduaskikkelse. Ulvinnen.

Jeg drømte.

Verdenskartet lå utbrettet som gulvet i tilværelsen. Over hele kartet gikk et nettverk av rør. Rørene gikk inn i hvert hus og hvert rom i huset. Rørene gikk til hvert menneske i huset og var koplet til deres øyne, ører og munn. Koplingene så ut som små dyrespener.

Hele nettverket av rør utover verdenskartet, samlet seg og ble tykkere og færre, inntil det bare var ett tykt rør.

Det tykke røret endte i en forgrening til spenene på en gigantisk ulvinne som ruvet på høydene over Roma.

Jeg våknet med ordene:»Den romerske ulvinne dier sine barn.»

Drømmen var et bilde som ga min bekymring uttrykk . Bekymringen hadde jeg før drømmen.

Bekymrede halvtenkte tanker om det moderne kommunikasjons/ informasjons og underholdningssamfunnet og hva det gjør med oss.

Den visuelle tanken.

Man bruker ord for å uttrykke, tolke, begripe, argumentere og velge.

Når ordet ikke er dekkende, eller ordfattigdommen hindrer en i å beskrive det man vil uttrykke, trer sansene hjelpende til.

Lys ,lyd, smak, lukt, følelse og bevegelse kan suplere tanke og erfaring slik at man kan fastholde et anvendbart «bilde».

Tanken ser, leser og benytter seg av hele «ord og bilde» samlingen.

Noen redskaper har man altså til rådighet.

per ardua ad astra, eller vice versa.

«ad astra» har vist seg å være fulltegnet. «per ardua» er åpent for enhver.

N u, i tiden, er man «per ardua». «ad astra» vet man mindre om.

Om det er «per astra ad ardua», eller «per ardua ad astra» får stå åpent inntil videre.

Poenget er: den stadig tilstedeværende «ardua»s uendelig mangfoldige skikkelser.