Morsmelk og farsmelk?
«Jeg vil gi henne like god mat som du gir ,» sa mannen min, » hun skal ikke tenke at : Æsj! Der kommer farsmelken! »
Dette var bakgrunnen for at jeg stadig la litt morsmelk i frysen.
» Jeg har satt en flaske til tining, så lunker du den til hudtemperatur, se her, drypp noen dråper på hånden , der ja, så kjenner du når den har lik temperatur med huden din.» Jeg peker og forklarer mens min mann ser skeptisk på meg. At han tenker » kjerringråd», lyser lang vei, og» bruker du ikke temperaturmåler?», henger som en mørk sky over samtalen.
Da jeg senere kom hjem var Nan morsmelkstillegg fremme på benken, og flere av mine nedfryste morsmelker lå åpnet og strødd utover. «Problemer?» spurte jeg.
«Melken din var harsk», sa han, » alle sammen!»
«Nei! Klart den ikke er harsk! Hvordan kan du si noe sant?» protesterte jeg, sur over beskyldningen , og alt arbeidet som nå lå strødd utover.
«Smak på den selv!» sa han.
«Smake?……. har du ….smakt…på min melk?», jeg kjente faktisk at intimområdet mitt var truet, og at jeg var iferd med å skamme meg over å ha vond melk, «hvordan kunne du finne på noe sånt?»
«Enhver kokk smaker på maten før han serverer den» sa han, «tror du jeg vil være han med den harske melka?»
Jeg ga etter for trangen til å straffe ham for å være så ufin mot meg , «det er ikke riktig å smake på andres melk, og desuten så er ikke morsmelk for mennesker… det er kumelk som er for mennesker!» eksploderte jeg.
«Har du ikke smakt på din egen melk?», han så bekymret på meg, » men det må være noe feil med måten melken fryses på, siden den er harsk.»
«Jeg har fulgt fremgangsmåten de lærte oss på sykehuset», sa jeg, » frisk melk rett i ren emballasje, så holder den seg frisk i tre mnd. Denne melken er ikke 14 dager engang! »
Jeg slutter dialogen vår her, men det er her melkehistorien og flere andre dieloger egentlig begynner.
Jeg ringte sykehuset og ba om fremgangsmåten på å fryse morsmelk en gang til.
De gjentok det jeg alt hadde hørt, men nå spurte jeg dem hvorfor min melk ble harsk etter bare 14 dager, hva kunne jeg ha gjort feil? De svarte at den ble ikke harsk, og at jeg ikke hadde gjort noe feil.
Jeg spurte om de smakte på melken før de serverte kuvøsebarna.
» SMAKE på melken? Nei, det er det ingen som gjør! » svarte de. «Men da vet dere ikke om den er harsk?» sa jeg.
«Vi behandler melken etter forskriftene», sa de. «Hvem har gitt forskriftene?», spurte jeg.
«Departementet»
Jeg brukte statens gratis rådgivningstelefon, og spurte meg frem til vedkommende som hadde greie på forskriften om frysing av morsmelk. Jeg spurte vedkommende hvordan man var kommet frem til at melken holder seg frisk og god i garantert tre mnd. Jeg fikk vite at den bygget på uttalelsene til et testpanel som i et undersøkende oppdrag fastsatte fremgangsmåten og satte kriteriene for kvalitetene ved melken, bl.a.smak.
«Smakte hele panelet på «fremmed» morsmelk?» spurte jeg, «det var modig».
«Nei,» lo damen , «dette oppdraget ble ikke utført med morsmelk. Det står : homogenisert kumelk! Men det spiller jo ingen rolle!»
» Jo, det er stor forskjell på homogenisert melk og naturlig melk!» sa jeg, » på ubehandlet melk flyter fløten opp og legger seg som et lokk på melken. Homogeniseringen er jo nettopp å fordele fløten gjevnt i ørsmå perler rundt i hele melken. Vi vet fra annen mat at fett med lufttilgang, harskner svært fort. »
«Ja, det var jo merkelig dette!» sa departementdamen.
«Er det ingen forsøk med naturlig kumelk?»
«Nei, dette er det eneste matrialet vi har om frysing av melk. Det er dette vår informasjon bygger på, så da kan jeg ikke hjelpe deg noe mer.»
«Hjelpe MEG? Hva med alle kuvøsbarna som må drikke harsk melk flere ganger om dagen! Ikke særlig livsstimulerende! Og alle pappaer som serverer den harske farsmelken? Skal de bli : Æsj, han med den fæle melka? Bare fordi de får feil informasjon? Det går vel ut ny info til sykehusene ihvertfall?» Jeg skjønte at jeg måtte legge på før jeg gikk helt i fistel, og tok et raskt farvel og takk for hjelpen.
Dette er nå mange år siden.
Selv om jeg ringte både sykehuset og ammehjelpen og gjenga historien, er ingenting endret.
Jeg vet ingen god måte å fryse morsmelk på, annet enn ved å ha den i et oksigenfritt miljø for å hindre harskning. Og det klarer man ikke å få til så enkelt hjemme på kjøkkenet. Og om jeg fikk det til, hvor lenge ville melken holde seg da? For meg er det uansett ikke aktuelt mer heller. Men jeg syns det er trist at ikke noe er endret. Og komisk at vi er så redde for melken vår. Puppene er vi jo stolte av!
Jeg tror vi har dype sperrer på dette med å smake på morsmelk. Jeg har det, selvom jeg etter den hendelsen prøvde å bearbeide denne siden ved mine følelser. Sperrene får vi i avvendingsprosessen! Når vi avvendes fra mors bryst. Det er sikkert en smertefull prosess for barnet, så vond at vi får avversjon, eller skam eller reservasjon for morsmelken.
Det har desverre ført til at «farsmelken» smaker vondt!
Jeg vil gjerne vite det om du har smakt på morsmelken, din egen eller andres!
13 kommentarer »
Legg igjen en kommentar
Nyeste kommentarer
-
Arkiv
- april 2021 (1)
- juli 2019 (1)
- juni 2019 (3)
- januar 2019 (1)
- desember 2018 (2)
- mai 2018 (2)
- august 2017 (1)
- oktober 2016 (1)
- april 2016 (1)
- januar 2016 (1)
- desember 2015 (1)
- november 2015 (1)
-
Kategorier
-
RSS
Entries RSS
Comments RSS
per ardua ad astra 
For en historie! Måtte jaggu meg glise der jeg så for meg deg og mannen din 🙂
Men seriøst, er det sant?? Herlighet, jeg heller smakte ikke på morsmelka. Nå frøs jeg ned bare 2 porsjoner den gangen, mener jeg å huske. Og når jeg tenker ordentlig etter, så tror jeg han ikke ville ha noe særlig av den. Kanskje rett og slett fordi den var HARSK :S Stakkars alle barna hvis det er tilfelle…. Ja, trist at ikke noe er endret. Merkelig. Hm.
Ja.
Jeg hadde helt dilla en stund med å spørre «Har du smakt på morsmelk?». Jeg smakte på min, tilslutt, men neimen om jeg ville smakt på naboens. Det er jo sprøtt! Jeg er jo ikke nøye med hvilken ku jeg drikker melka til.
Harsk melk, ja. Det er ille! Særlig for kuvøsebarna!Som i lange tider ikke får annet!
OJ! Er dette virkelig sant? Det er jo helt utrolig… O_O
Og – ja – jeg har smakt morsmelk (i voksen alder 😉 ) og – nei – det var ikke min egen. Smakte rett og slett kun fordi jeg aldri hadde smakt det før. Jeg ville nok ikke gitt (den framtidige) ungen min noe jeg ikke turde smake på selv. Det er hvertfall tanken nå, da! 😉
Supert, hold fast på det!
Hørte om en tømmerhugger som i farta fikk med seg morsmelk istedenfor fløte til kaffen. Han oppdaget det da han helte den oppi kaffen, for kaffen så nesten like svart ut.
«Tok feil flaske, gitt» sa han unnskyldene til de andre tømmerhuggerne.
De truet med å stryke med hvis de måtte bruke den «fløten»! Og de grøsset seg i avsky over den perverse typen som drakk kaffen med «morsmelkfløte».
Gro Dahle lot det gå sport i å servere morsmelkvaflar til journalistar som kom innom for å intervjue henne og/eller mannen, og ho passa sjølvsagt på å vente med å informere om røreinnhaldet til journalisten hadde konsumert eitt par plater.
Supert! Typisk henne!
Og hvordan tok journalistene det? Tok de en vaffel til?
Som en som blogger om dyrs rettigheter, måtte jeg le litt av denne:
«Jeg ga etter for trangen til å straffe ham for å være så ufin mot meg , “det er ikke riktig å smake på andres melk, og desuten så er ikke morsmelk for mennesker… det er kumelk som er for mennesker!” eksploderte jeg.»
Hadde jeg hatt melk selv hadde jeg nok smakt på den, men det frister ikke akkurat med morsmelksvafler fra andre mennesker (grøss!).
Ser ut til at jeg og min kone har gjenopplevd denne historien din. For meg var det veldig naturlig å smake på melken før jeg ga den til vår lille gutt. Og i likhet med din mann har jeg kastet flere hundre milliliter med melk som ikke smakte bra. Jeg har forstått det slik at melken er fult ut brukbar, men den smaker ikke godt. Fant et tips på ammehjelpen.no om at det kanskje hjelper å få en hurtigere nedfrysning av melken – men vi har ikke testet dette ut ennå. Her er også en oppskrift på en slags hjemme-pasteurisering av mors-melk…
Jeg tenker hjemmepasteuriseringen vil være det redskapet som best vil tjene hensikten, dette at fløte i luftkontakt harskner raskt er selve kjerneproblemet, så pasteurisering eller en form for vakumpakking, eller co2 gassmiljø over fløten i fryseemballasjen….
Uansett gleder det meg at man forsøker å gjøre noe med dette, jeg syns små barn skal få god melk, og særlig de bittesmå kuvøsebarna!
Selvsagt har jeg smakt på min egen melk! Og det hadde ikke gjort meg noe å smake på andres, med mindre det var noen jeg i utgangspunktet hadde aversjon mot. Syns ærlig talt det er rart at så mange har slik heftig motvilje mot menneskemelk, og skjønner ikke hva som liksom er så ekkelt med det. Mannen min har selvsagt også smakt på den.
Men uansett – sjokkerende historie! Stakkars barn som får harsk, opptint melk og ikke kan si ifra!:o Egentlig burde noen gått ut med dette i pressen, slik at denne informasjonen kommer ut til folket, og departementet endrer retningslinjene sine som er bygget på feilinformasjon.
Du er nok «tøffere» enn de fleste, både du og mannen din.
Ja, det var åpenbart ikke nok å si dette til departementet, «Ammehjelpen» og sykehusets kuvøseavd.
Jeg trodde jeg hadde lest alt av deg nå kjære Prediker, men dette underholdende inlegget hadde jeg ikke fått med meg. Jeg ser deg og mannen din for meg. Tenk at den blir harsk! Ikke bra. Frøs en del morsmelk for jeg hadde så mye. Smakte ikke på den selv. Det burde jeg jo gjort. Og det burde absolutt vært forsket fram enkle metoder for å lage vakum innen man fryser den.
Hei, hverdagshelter.
Jeg syns det er sørgelig og leit! Det er de mest sårbare som plages mest! Men jeg tror de er begynt å bli obs på dette her og der, ved ammehjelpen f. eks.har de diskutert andre frysemåter, men det er ikke sagt noe om forskning eller endrede forskrifter for sykehusene.