per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

Myter og berget det blå.

N.M.Petersen, professor i nordiske språk ved Københavns Universitet, sier i innledningen til boken  «Nordisk mytologi» (1869) at ordet myte er gresk og betyr ord som mumles og hviskes, altså hemmelige ord, formidling av hemmeligheter.

Han sier at i det nordiske språk er det bare ett ord som svarer til dette greske ordet. Det er ordet «run», grunnstammen i ordet runer. «Run» betyr formidling av hemmelig tale, som det greske ordet myte. Runelæren ble etterhvert begrenset til å bety runeskriften.

Det gleder meg at formidling av hemmeligheter har sine språklige røtter både i syd og nord!

Fortidens kunnskap ble hvisket som hemmeligheter , og vi har restene av denne formidlingen i våre myter.

Snorre beskriver i den eldre Edda et måltid hvor Gudene sitter til bords og har en gjest. Gjesten spør om hvordan de «gjemmer» i skaldskap, og gudene svarer.  Svarene er ofte en historie som viser hvorfor eller hvordan det etterspurte  ordet «gjemmes».  Fortellingen blir både et svar på spørsmålet og et samlende bilde, en metafor, en allegori, en liknelse og en gåte. Og vi skal gjøre som gjesten ved Odins bord og spørre «Hva betyr det?»

Om vi lytter til hemmelighetene, kan vi lære å forstå «vismenns ord og deres gåter», som det står i Bibelens bok Ordspråkene, og  som var skikken i Edda diktningen. Det gamle visdomssetet på Island het på Snorres tid «Oddas».   I dette navnet finner man både Edda,  Odin og Æsene.

De gamle kulturene har  visdomslitteratur,  eller myter,  som er bevart for oss,  men som kan virke hemmelighetsfulle og vanskelige å forstå.  Naturlig nok, siden de nettopp er formidlet som hemmeligheter.

Skal jeg «si deg en hemmelighet» ,  en myte  jeg har fått høre om «berget det blå»?

I «eventyrene»  våre er det ofte hendelser som finner sted i  «berget det blå».  Det er dit man blir «bergtatt».

Jomfruen blir fanget av trollet og sitter i berget det blå.

Der vokter hun sverdet og styrkedrikken for Askeladden som kommer og redder henne fra trollet.  Hun vokter  «gralen»  som ridderene søker etter, mens de stadig befrir  jomfruen fra drager. Både «begeret»  og » dragen» er i «berget det blå».  Hun vokter Suttungs mjød som Odin søker. Han går inn i fjellet som en orm , narrer til seg mjøden og flyr ut som en ørn. Han redder seg selv og Suttungsmjøden, men ikke jomfruen. Eventyr og myter griper her inn i hverandre.

«Berget det blå» uttrykker  det gamle bildet av jorden:  flat jord,  med himmelen hvelvet over som et blått fjell, lys safir om dagen og svart om natten.  Det gamle ordet» blått», var før ordet for svart. Det er det fremdeles i språkrester som : «Blåman, blåmann bukken min..»  og «blått som kull»,  «blåmyra» .. og altså nattehimmelens  farge: «berget det blå».

Eventyrene griper  her tak i både bibelske  og andre religioners  myter i samme fortelling.

Alle har noe de formidler i dette bildet.  Nattehimmelen, som hvelver seg høy og svart, kan få oss alle til å kjenne oss «bergtatt».  Desto viktigere blir de mange små lysene i «berget det blå».  Fra astrologien vet vi at jomfruen har sin plass der,  og hun samler i sin mytologi noe fra alle religionene.    Det er hun som vokter «gralen» fra middelalderens  og bibelens myter,    og hun vokter    Suttungsmjøden»,  den attraktive kunnskap som Odin leter etter.  Hun samler i seg Maria ,  Jesu mor,  og Israel,  GTs  skjønne jomfru,  og gir eventyrene om jomfruer større dybde.

As tro logi. Asa tro. Asa Tor. Astor.  Ordleken kan være  som i en drøm i «berget det blå».

Snorre knytter Tor til Troja.   Dette var lenge siden. Snorres formidling til oss var på 1200 tallet. Det var før våre moderne vitenskapsmenn besluttet «å starte helt pånytt».  Ingen «gammel» kunnskap skulle bli med i «det nye» vitenskaplige arbeidet. Alt gammelt ble tilsidesatt, «glemt».  Det var å regne som «usant» inntil det var vitenskaplig undersøkt og hadde bestått moderne krav til moderne sannhetsforståelse.

Det er klart et viktig anliggende å finne historisk sannhet, men man la dermed » lokk på»  en gammel visdomslitteratur som hadde andre agendaer. Nemlig å, blant annet,  formidle hemmeligheter om «berget det blå», der vi alle er bergtatt, der våre lys i nattehimmelen er jomfruen og fisken, løven og vannmannen.

De gamle magernes visdom kunne formidles ved  jomfruen  og fiskene , ved løvens klo og Sareptas krukke, ved  okser  og drager, slanger og ørner . Denne gamle visdommen var verdensomspennende i «berget det blå».

Hva kunne de?

De kunne regne, observere , beregne  stjerner og planeters bevegelser og lage  kalendere. Euklids store mattematikkverk var Europas mattelærer helt frem til våre dager. Våre vitenskaper står på deres brede skuldre. De leste himmelens tale og tall  i bilder og gåter, og beregnet hva som skjedde hvor, og,  slik kom tre vise menn til Østerland, for å se det barnet som var født. De hadde sett hans stjerne og kom med gaver for å tilbe den konge som nå var født.  De leste  menneskenes  og folkenes  sjebne, og veiledet dem. De var yrkesprofeter , magere og astrologer.

Bibelen rommer det hele og har et befriende forhold til de  svært deterministiske tanker som kunne følge astrologien . Bibelens profeter skiller seg fra yrkesprofetene ved at de ikke «spør stjernene».  De er ikke stjernetydere av profesjon. De går motvillig inn i «profetjobben» fordi  de ikke kan motstå når Gud ber dem profetere. Så skiller de seg ut ved upopulære profetord som ingen ønsket å høre, og som de ble stenet for å fremlegge. Jeg vet ikke noe tyngre, eller noe så spennende, som å lese dem. Her er mennesket fritt og ansvarlig for sine valg.

Det heter om dronningen av Saba at hun besøkte Salomo for selv å se om han var så vis som ryktet sa. Og hun så på maten, bordoppdekningen, klærne og hvordan alt var ordnet. Da sa hun at Salomos visdom overgikk hans rykte.  Det virker naivt i første omgang, at slike små, praktiske ordninger og skikker ble regnet for visdom.  Men der avslører vi vår uvitenhet. Vi kjenner ikke hva de formidlet med sine skikker. Når de planla et «mål-tid», hva betød det? Ble det en myte om et «tids-rom»?  Mytene ble innholdstunge matematiske beregninger. Geometri og tidsregning har vi arvet fra dem!

Det var kunnskap om  de eldgamle skikkenes betydning som moret folk da Nixon  var på besøk i Kina. Han opplevde et vakkert besøk med utsøkt mat, alt  i vennlige former, mens maten og måltidet egentlig , ved sin ordning, fortalte hva kineserne mente om Nixon.  Det hadde ikke vært smigrende ble det sagt. Altså, her levde fremdeles symbolske handlinger, levende myter, som ble forstått fortsatt av «de innvidde».   Det kan være flere «innvidde» grupper i vår tid, som har ivaretatt rester av gammel kunnskap, kanhende innen de gamle håndverkstradisjoner. Der måtte man være en mester for å kunne gjenkjenne en annen mester.

Når vi ser opp i «berget det blå» der vi bor, så vet vi at alle jordens folk har dette «berget» felles.

Her skildres «eonenes» fødsel og død, og «gudenes» frodige karakterer.  De er, i  astrologenes tale,  det som lyser og beveger seg  i » berget det blå». Her har man» tidsrom » og «hus»,  og her har man  «måltid» med de tolv i kretsen, mens vandrerne, planetene, kommer på besøk, og vi vet  at svært mange av de gamle «Guder» var «fjellguder». Det var en vanlig tolkning at de uttrykte himmelens hemmeligheter.

Når  vi bysser barnet og synger «byssan lull» , da viderefører vi myter. Uten å tenke over det forteller vi barnet  at det kommer tre vandrere på veien:  Den første er så halt, den andre er så blind, den tredje sier als ingenting. Den halte er da Jakob kjempet med Gud og vant , og fikk navnet Israel. Den blinde er da Saulus møter Jesus og blir blind, og fikk navnet Paulus. En for jødedommen , en for kristendommen.

Hvem er den tredje? Han som ikke sier noenting?

Han som visker hemmeligheter, men ikke sier noenting.

juni 5, 2009 - Posted by | Blogroll, Etikk, tro og tanke, Synsing

5 kommentarer »

  1. Så rikt og vakkert.
    Språkets gåte og gåter.
    Språket ser, skaper og føder sammenhenger.
    Re-ligion betyr noe slik som «tilbake til det opprinnelige bånd»
    Kanskje en gåte, en myte er dette båndet?
    Jeg håper du fortsetter å fable, i ordets beste forstand.
    Og du må lese diktet «Horae Canonicae» av W H Auden, med «that eye on the object look».
    Far vel videre.
    N T

    Kommentar av Nora Taksdal | august 5, 2010 | Svar

  2. Takk for inspirerende kommentar! Og godt forfattertips!

    Kommentar av predikeren | august 5, 2010 | Svar

  3. Ooh shoot i just wrote a big comment and as soon as i hit reply it came up blank! Please tell me it worked correct? I dont want to submit it again if i don’ t have to! Possibly the weblog glitced out or i am an idiot, the second option doesnt surprise me lol. thanks for a great blog!Terrific function! This is the kind of information that ought to be shared close to the web. Shame on the search engines for not positioning this post higher!

    Kommentar av free magazine | august 20, 2010 | Svar

  4. Your means of describing the whole thing in this post is actually good,
    all be capable of simply be aware of it, Thanks
    a lot.

    Kommentar av oak lawn illinois | mai 7, 2013 | Svar

    • Takk for kommentaren! Glad det er til glede!

      Kommentar av predikeren | mai 7, 2013 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: