per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

Froskeforvandling! Frosk i dvale.

Det er fantastisk å oppleve «undere», men skrekkelig sørgelig å ikke få delt «underet» med noen! Og ekstra surt å erkjenne at det var helt og holdent min feil!

Jeg var ute i siste time med klassen min. Vi skulle finne innhold til terrariet, og hadde snakket om hva vi skulle lete etter.  Barna løp omkring ved engen og skogkanten og fant mange småkryp som vi puttet i egnede glass med jord, gress  og blader.

Alt skulle stå i skapet på klasserommet til terrariet var klart. Det skulle lages i den store glasskassen neste skoledag. Det er morsomt å lage terrarium sammen med barn.  Fantasien er grenseløs,  gleden over en liten bille er enorm, kreativiteten viser seg i  estetiske innslag som pene stener og levende blomster, og  alle ting skal ha rett navn! Alle oppslagsbøkene vi hadde ble flittig brukt.

«Se frøken, jeg fant en korsedderkopp!»

Slik flyr tiden fort. Da kom ropet:» En frosk!»

«Ta den!»

«Jeg har den!»

«Frøøøøken!! En frosk! Vi har fanget en frosk!»

Det var en flott frosk.  Vi beundret den med mange kommentarer om hvor stor den var, den fylte jo hele syltetøyglasset!  Det ble nøye diskutert om hullene i lokket var mange nok og store nok, og om den kunne være i terrariet vårt! Den hadde så flotte hoppeben! Kanskje den ville kjede seg i terrariet? Ja, tenk på det, der  kunne den ikke hoppe!

Diskusjonen gikk livlig, med stor empati og sterke følelser: » Slipp den løs, stakkars frosk!»

» Nehei, det var jeg som fant den! Jeg bestemmer over min frosk!»

«Frøøøøken! Ikke sant vi kan ha frosken!»

«Vi kan vel ha den noen dager og så slippe den løs?» foreslo jeg. «Jeg passer på den til i morgen, så får vi se hvordan den passer inn i terrariet vårt. Vi rekker ikke mere idag. »

Inne på lærerværelset satte jeg frosken i kjøleskapet. Det pleier å være beste oppholdsstedet for frosk i glass, og kollegene er ganske vant til naturinnslag mellom melk og gauda.

Dagen etter, rett før morgenmøtet med kollegene, tok jeg glasset ut av kjøleskapet.   Men hva i alle dager var skjedd med frosken? Den flotte store frosken, som hadde struttet i lyse grønngule, grønne og brune farger, var borte!

Og hva var det grapset som lå i bunnen av glasset? Noe formløst brunsort, som en flat-tråkket sviske! Det var alt som var tilbake av frosken. Var dette en død frosk?  Ser døde frosker sånn ut? Nei, det var ikke tegn til noe gjenkjenbart, hverken sjelett eller form av lemmer! Nei, det må være kollegene som har byttet den ut, kanskje de ikke likte at frosken sto i kjøleskapet?

«Har noen av dere tatt vekk en frosk jeg hadde her?»

Nei, ingen hadde rørt glasset.

«Tror dere dette kan være en død frosk?»

Nei, ingen visste det. Ingen hadde sett en død frosk. «Men kjøleskapet er for kaldt, maten fryser i det. Så frosken har nok hatt det for kaldt.» Sa de.

Jeg gremmet meg over min mangel på kunnskaper og satte glasset bak arbeidsbunken på pulten min. Jeg fikk se nøyere på dette etterpå. Nå var det møte. Og jeg måtte tenke på hva jeg skulle si til elevene. Jeg kunne ikke si at frosken deres var død? At frøken hadde drept den? Nei, det orket jeg ikke!  Jeg bestemte meg for å si at jeg hadde åpnet glasset og så hadde den hoppet sin veg. Jeg bestemte meg for å gjøre så lite vesen av det som mulig. Jeg lyver aldri for barn, og jeg hatet at jeg bestemte meg for det denne gangen. Det var ikke en god følelse. Men jeg orket ikke tanken på å være froskemorder!

Løgnen gikk forbausende lett.

«Å, du skulle ikke åpnet lokket!» var kommentaren. Det var bedre at de syntes jeg var litt dum, enn at jeg var en  morder!

Men dagen var full av gjøremål, og terrariet ble både spennende og vakkert! Det krydde av småkryp og mark, og de ivrigste ville forsøke å finne en ny frosk.

Etterpå satte jeg meg ved skrivebordet for å gjøre noe med arbeidshaugen som lå i stabler. Da så jeg, bak haugen av skrivebøker, glasset stå med en flott levende frosk i!

Jeg tok glasset i hånden og ble sittende å se på den.

Den var stor og i fin form, ja, det så faktisk ut som om den struttet av liv.

Jeg var litt «satt ut».   Rent faktisk hadde den innskrumpede sviskeliknende  tingen i glasset vært en høyst levende frosk.

Det jeg hadde sett var ikke en død frosk, men en frosk i dvale! Noe jeg aldri hadde sett før, så jeg kjente det ikke. Og faktisk hadde ingen på lærerværelset heller sett det før. De hadde heller ikke peiling på froskens dvaletilstand.

Dette hadde jeg kunnet delt med mine elever! Men jeg hadde løyet for dem, og dermed snytt dem for en av naturens rareste opplevelser. Jeg kunne tatt med «den døde» frosken og vist dem, fortalt dem hvorfor den så «død» ut, og latt glasset stå på utstilling slik at vi kunne fått se forvandlingen!

Jeg sørget over min dumhet, at jeg ikke visste bedre, og feighet, som valgte løgn som «enkleste» utvei for meg!

Jeg orket ikke tanken på at de skulle si at «frøken  løy»!

Faktisk orket jeg ikke fortelle klassen om denne tabben før de gikk i syvende klasse. Og jeg skammer meg ennå over det.

Det er dette å ha et under mellom hendene, som man faktisk aldri opplever å se, også visste jeg det ikke. Min feighet  og   min uvitenhet stjal  mirakelets øyeblikk fra barna!

Men det er altså frosken  som sover i dvale,  i eventyret er det  «prinsessen som sover i hundre år».   Hun venter på å bli  «kysset  av prinsen»  så hun kan våkne av sin «tornerosesøvn»,   mens frosken venter på varmegrader for å våkne av dvalen.

At hun, prinsessen,  er opptatt av stadig å ville» kysse frosken»,  er selvsagt hennes ønske om å få seg en prins, men også hennes lengsel etter  å se og å oppleve «froskeforvandlingen»!

Men selv om  froskens forvandling er «eventyrlig»,  forvandler den seg bare til frosk, som regel, men man kan jo håpe?

juli 30, 2009 - Posted by | Blogroll, natur og dyreliv, Visjon og viten

2 kommentarer »

  1. Viste heller ikke at froskene gikk i dvale. Skjønner din frustrasjon og løynen du tok. Du får gjøre eksprimentet om igjen en gang med andre elever nå som du vet hva som skjedde med frosken.

    Kommentar av hverdagshelter | november 27, 2010 | Svar

  2. Det har jeg tenkt på mange ganger, men jeg klarer ikke utsette frosken for det,jeg er litt redd for at jeg skal gjøre det feil? Jeg har prøvd å finne naturfaglig stoff om det, for å bli sikker på fremgangsmåten, og på at frosken ikke har noe imot behandlingen, men jeg har ikke funnet noe info om dette overhodet.

    Kommentar av predikeren | november 28, 2010 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: