per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

Værsyke, vitenskap og værmelding.

Som 27åring måtte jeg fjerne en svulst fra skjoldbruskkjertelen. Den var liten og lå  slik at den lett lot seg fjerne. Jeg var heldig med inngrepet og slapp å bruke medisiner etterpå. Selv om kjertelens målbare funksjoner var innenfor «normalverdiene», visste jeg at jeg var forandret.   Latteren,  som før satt løst, var nå redusert til «lun humring», og  latterutbruddene satt liksom «lenger inne». Det føltes som om jeg var gått fra å være «fnisedokke» til å bli en treg» dypvannsfisk».

Etter en tid merket jeg at jeg ble sint «før tordenvær». Ca en halv time før «utbruddet» i naturen, kom utbruddet mitt, og det var over i samme øyeblikk som tordenen brakte løs. Det samme gjaldt haggel, et skikkelig sinna utbrudd på meg, også kom haggelskuren!

Med tiden økte følsomheten for værendringer. Jeg kjente ca tre til halvannen dag før om det kom sterke vinder, snø , tåke eller temperaturfall.  Etterhvert som følsomheten økte, ble symptomene sterkere og mer sykdomspreget, for å bli så sterke i de senere årene at jeg opplevet værskiftene livstruende. «En dag vil vindene drepe meg!» tenkte jeg.

Plutselig, sterk tungpustethet, hjertesmerter, «revmatiske» smerter i muskler og ledd, isjas, raskere puls, diare, sterk, anfallspreget tretthet, ustø gange….. dette var de viktigste plagene jeg hadde ved værskifte,  utenom humørsvingningene.

Før plagene ble invalidiserende, ja,   før de ble plagsomme plager, mens de bare var merkbare,  spurte jeg legen om dem, men fikk vite at «værsyke»  var ukebladstoff uten rot i virkeligheten. Begrepet  fantes ikke i medisinen.

Etterhvert som plagene ble sterkere, fikk jeg  sjekket hjertet, tok revmatester, røntgen av ryggen og mange blodprøver. Jeg var «heldig» som hadde hatt operasjon i skjoldbruskkjertelen, så ble ikke alle symptomene mine så utenkelige, og det var lett å be legen om skikkelig utredning.

Men jeg var frisk som en fisk på disse testene!

Jeg forsøkte homeopati, og fikk noe lindring en periode, men jeg hadde så mange symptomer og fant det vanskelig å finne det helt optimale middelet for alle plagene. Etterhvert lærte jeg meg å fjerne «hele» værpåvirkningen med salisylsyre.  Dette ble redningen i mange år!

Så kom jeg over boken «Værsyk? Gjør noe med det!» av Manfred Køhnlechner. Hans bok sammenfatter forskningen om menneskenes reaksjoner på fønvinder. Her gjengir han forskningsarbeidet til Professor, dr.med. Felix Gad Sulman  som arbeidet med bioklimatologiske spørsmål ved Universitetet i Jerusalem.

Jeg leste boken med stor interesse. Den første delen, ca 70 sider, omhandler meteorologi, de neste 40 sidene tar for seg medisinske erfaringer og kroppens reaksjoner og de siste 40 sidene har diagnoser og terapi.

Det er vanskelig å velge vekk informasjon her!  Boken bør leses i sin helhet, men for meg var det av avgjørende betydning at man hadde funnet at alle værsykeplager kan påvises ved labratoriefunn. Det betyr at alle med «innbildt værsyke» kan utredes rent vitenskaplig!

Dette skjer ved analyse av døgnurinen til en pasient med henblikk på nevrohormoner, mineraler og stoffskiftehormoner og det settes opp 12 parametere: (sitat)

1. Serotonin og avfallsprodukter der:

2.HIES (hydroksyindoleddiksyre),

3. Adrenalin (binyremarghormon),

4. Noradrenalin (binyre-og sympatikushormon)

5. 17-KS (androgene binyrebark- og stresshormoner),

6. 17-OH( stoffskifteprodukter fra binyrebark- glukokortikosteroider).

7. Natrium og dets forskyvning overfor:

8. Kalium, som -når det er forhøyet- stammer fra kroppscellene.

9. Histamin som indikerer allergiske reaksjoner og hypertyreose.

10. Tyroksin som særlig indikerer hypertyreose.

11. Kreatinin som stoffskifteindikator og kontrollør av daglige urinmålinger.

12. Diurese for å beregne den daglige omsetningen av de øvrige parameter.

Boken angir også normalverdier for disse testene,  verdier for lettere avvik og for ulike  sykdommer.

En slik labratorisk diagnose ønsket jeg å få utført hos legen min, og selvsagt behandling, slik boken foreskrev ved de ulike plagene.

Legen min sa:  «Ja, selvsagt. Jeg kjenner dette. Du skal ha med denne flasken for oppsamling av døgnurin. Jeg anbefaler deg å samle denne en dag du føler på symptomer av plagene dine.»

Fornøyet tok jeg flasken med hjem. Endelig! Endelig skulle disse plagene kartlegges og behandles!

Jeg måtte vente over en uke før jeg hadde de  symptomene jeg var sterkest opptatt av å få hjelp til . Så møtte jeg opp hos legen med flasken. Men nei! Han hadde fått beskjed om at man ikke skulle prioritere den slags undersøkelser. Man skulle bare tilby pasienten lykkepillen!

Serotoninhemmende behandling, i form av en » lykkepille», var altså kjemiindustriens » svar» på dette.

Her har man en nøyaktig diagnostiseringsmetode, slik at man kan få optimalt tilpasset behandling, og så skal den ikke brukes! Det var ikke nødvendig å bruke tid og penger på laboratoriemålinger når man bare kunne gi lykkepillen.

«Men serotoninet er bare ett av stresshormonene!» sa jeg. » Jeg har f eks tyroksin problematikk ! Det er ikke riktig å bare gi serotoninhemmer når det er så mange symptomer som indikerer at plagene kan ha helt andre årsaker! » prøvde jeg å si, men «timen min» var over forsto jeg.

Boken gir  god informasjon til den som vil sette seg inn i emnet. Og ved symptombeskrivelsene kan enhver finne sine «over/under-produserende hormoner», og få god veiledning i behandlingsformene som var tilgjengelige da boken ble gitt ut, i 1984.  Vi er sikkert ikke dårligere nå. Men finn en lege som ikke «har fått beskjed om å hoppe over labratoriediagnostiseringen»!

For å gjøre en lang sykehistorie kort, var B-12 behandling en svært god og styrkende hjelp til å «stå hverdagens løp» i full jobb som 50 åring og trebarnsmor.  Men i tillegg til værsyken, kom etterhvert også røkerelaterte plager. Om dem skal jeg bare nevne her at boken «Værsyk? Gjør noe med det»,  har et eget kapittel om forholdet mellom værsyke og avhengihetsstoffene narkotika, alkohol og nikotin, hvor den påviser at alkohol forsterker værplager, mens nikotinets stimulerende effekter demper opplevelsen av værplager, mens risikoen for de reelle sykdommene øker.

Jeg forsøkte kvantemedisin igjen. Og kombinerte dette med en behandlingsform som heter «nutrienergetics».

Disse behandlingsformene har jeg skrevet om i «Kvantemedisin og Schrødinger’s katt», og i «Vann lagrer informasjon», som  er skrevet av Per Aslak Ertresvåg hvor  dr. Jaqcues Benvenistes arbeider  gjøres kjent!

Disse to formene : Frekvenser og informert vann, gir to ulike innfallsvinkler til informasjonsformidling til enhver celle i kroppen.  Det er blitt min hjelp mot værsyke , og jeg er til nå svært fornøyd!

Men uansett hva slags lege du har, værsyken er ikke lenger en psykisk vrangforstilling fra ukebladene.

Man tar den så på alvor at man har utarbeidet systemer for værvaslingen, så den kan melde fra om når de dårlige forholdene som gir værsyke, kommer. Dette har de forsøkt på allerede i England og Frankrike. Slik også vi gjør med pollenvarsling for allergikerne. Det gjelder mange mennesker. Forskningen viser at en tredel av befolkningen er værømfintlig , og av dem reagerer  en femdel med sykdomssymptomer, så det gjelder svært mange.

Felix Gad Sulman døde 1986 og hadde da gitt ut flere store arbeider, også tilgjengelig i bokform (for den interesserte). Jeg ser at hans arbeider brukes og videreføres av E Stoupel, men dette har jeg ikke sett på:

Important work of E Stoupel building on the work of Felix Gad Sulman http://bit.ly/F8g6c12:34 PM Jul 13th from web

Og fra forskningsnytt her til lands:

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2008/05/31/vromslag-gir-smerter-hos-h/

august 13, 2009 - Posted by | Bøker, Røkestopp/helse, Visjon og viten

42 kommentarer »

  1. Jeg var ikke klar over at værsyke hadde såpass kraftige virkninger på kroppen. Vet man hva det kommer av?

    Kommentar av Heidi | august 13, 2009 | Svar

  2. Hei, ja det er kroppens stressreaksjoner på svingninger i det normale elektriske feltet som luftmassene omkring oss har, og som måles bl.a med elektrostatisk voltmeter, et elektrometer eller en platekondensator.(det er sikkert utviklet bedre apparater siden 1984)
    Svigningene i dette feltet fremkommer ved endringer i temperatur, solskinn, vind, lufttrykk skyer, nedbør, lyn,tåke og solflekkaktiviteter. Ved store og raske endringer må våre kropper raskt takle disse endringene, og altså alle gjør ikke det like lett.
    Det er særlig reaksjonene på fønvindene dette forskningsarbeidet baserer sine data på, og det verdifulle er at de har funnet en sikker diagnostiseringsmetode, med behandling.

    Kommentar av predikeren | august 13, 2009 | Svar

  3. Spennende lesing! Menneskekroppen er komplisert og sammensatt, godt at forskning og vitenskap er under kontinuerlig utvikling! Jeg har noen ganger lurt på om legene har provisjonsavtaler med produsentene av lykkepillen😉
    Klem

    Kommentar av Rutt | august 14, 2009 | Svar

  4. Ja, en tid virket det nesten sånn!
    Leste i Aftenposten (for flere år siden) da lykkepillebruken tok helt av, at Tyskerne ikke brukte den. Der stod det at de foretrakk Johannesurt istedenfor.

    Kommentar av Predikeren | august 14, 2009 | Svar

  5. Jeg er svært sensitiv for væromslag (og mye annet), så denne boka skal jeg forsøke å finne på bilbioteket ,- takk for tips!

    Kommentar av Balanse | august 24, 2009 | Svar

  6. Hei, Balanse.
    Håper du finner boken. Ellers så jeg at det var et par bøker av Felix Gad Sulmans arbeider på nettet. Jeg har ikke lest dem, men regner med at de omhandler hans arbeider om det samme som den boken jeg har.
    Boken min er oversatt til norsk av Ellen Harboe Meisingset, og utgitt på Dreier forlag i samarbeid med Sørlandets Biomedisinske Institutt.

    Kommentar av Predikeren | august 24, 2009 | Svar

  7. Hei Predikeren!
    Jeg søkte på værsyke i går og fant deg Predikeren!
    Vi har mye til felles når det angår værsyke! Jeg fikk en gang boken om Værsyke-gjør noe med det!
    I boka står det en setning om jordskjelv. «Jordskjelv har forutgående jordfriksjon- og utløser serotonin»
    En eller anen gang fant jeg ut at bak vindene var det et kraftig jordskjelv.De siste dagene har det vært veldig mange jordskjelv på over 6 på Richter’s skala. Så har jeg vært ganske værsyk et par dager denne uka. Har du også vært det? Kan vi utveksle noen tanker? Inger Johanne!

    Kommentar av Inger Johanne Gronning | oktober 9, 2009 | Svar

  8. Hei, Inger Johanne, takk for kommentar!
    Det er spennende og interessant om jordskjelv virker på værsyke.
    Vår måte å registrere jordskjelv på er jo «teknisk», et instrument laget for formålet, mens kineserene lenge bare brukte «å observere dyrs adferd». De kunne forutsi jordskjelv på grunnlag av dyras reaksjoner. Det var «noe» som dyra kunne registrere før jordskjelvet kom og som var så kraftig at dyra endret adferd.
    Det, alene, viser jo at «noe» kom før skjelvet. Når dyrene følte det og reagerte, vil jeg tro vi mennesker også er dyr i så måte.

    Men det var forvarselet.
    Når du nevner skjelvet bak vindene , så tenker jeg på at det ofte er tyfoner og orkaner i disse utpregede jordskjelvsområdene, men jeg tror ikke det var det du mente?
    Du mente at det var vinder i forkant, altså før skjelvet?

    Ja, både jeg og datteren min har vært verre i denne perioden. Jeg forbandt det med de første frostnettene, og de voldsomme vindene vi hadde. Jeg tenkte ikke på jordskjelvene som var så langt unna.

    Men det er klart at på flere vis påvirker jordskjelv atmosfæren. Vil gjerne høre mer om hva du tenker.

    Kommentar av predikeren | oktober 9, 2009 | Svar

  9. Hei! Jeg tenkte visst på vindene her. Husker jeg leste i en bok. «Vinden blåste i tre dager -og så kom jordskjelvet»
    Men jeg er overbevist om at de sterke vindene-tyfoner og lign. kommer før et jordskjelv. Sånn har det vært i det siste. Siden du kaller deg Predikeren vil jeg sitere noe som står i Bibelen:» Gud var ikke i stormen -Gud var ikke i jordskjelvet- Gud var ikke i ilden(vulkanutbrudd?) Men han kom i den stille susen!» Sitert etter hukommelsen nå. I 1 Kongebok 19.11 står det. Dattera mi har migrene,men liker ikke å høre om jordskjelv,tror ikke på det! Inger Johanne!

    Kommentar av Inger Johanne | oktober 9, 2009 | Svar

  10. Hei igjen,
    ja, det skulle jo være enkelt å finne ut slikt i våre dager hvor vi har registrert alle sorter jordskjelv verden over. Det er vel bare å sammenholde det med værobservasjoner som gjøres. Ikke så enkelt for en som ikke har tilgang på dataene og ikke har tid til slikt, men som et forskningsarbeid måtte det vært en både spennende og grei oppgave. Altså sender vi utfordringen til dem som forsker.

    Jeg tenker på et gammelt kinesisk ordtak om at » man ikke må bygge huset over «vinden» fra vannåren.»
    Det er på norsk det sies vind, hva kineseren bruker for ord om fenomenet, vet jeg ikke, men det oversettes til vind på norsk.
    Jeg tenkte mer på noe slikt, at det er en «vind» av et fenomen vi ikke helt vet hva er ennå, som da også ville gjelde for det som er forut for jordskjelvet, og som dyrene(og vi) merker.
    At Gud var i den «stille susen», er vakkert!
    Jeg tenker på at det hebraiske ordet for vind også kan oversettes med ånd. Så i Genesis 1 er det Guds vind(ånd) som svevde over vannene!

    Kommentar av predikeren | oktober 10, 2009 | Svar

  11. Hei
    Jeg har det ekstra heftig i går og i dag, derfor lette jeg på nett for å finne en oversikt over variasjon i lufttrykk. Tenkte kanskje at det fantes ettersom det er alminnelig kjent at væromslag gjør utslag på gikta. Det fant jeg ikke. Men fant opplysninger om boka Værsyk – gjør noe med det, den vil jeg gjerne lese. Så også at i følge kineserne skal nordavinden angripe hoften. Ja, det stemmer. Har har det blåst kraftig fra nord. SÅ nå vet jeg det.

    Kommentar av Ingeborg | oktober 13, 2009 | Svar

  12. Hei Ingeborg.
    Ja, jeg har også det inntrykket at det er alminnelig kjent at væromslag virker på gikta.
    Jeg tror kineserne har flere observasjoner om dette enn vi har , hadde vært spennende om noen kunne samlet deres kunnskaper og gjort det tilgjengelig!
    Jeg strever også med hoftene og skal jammen prøve å legge merke til om nordenvinden er slemmere enn de andre vindene.

    Kommentar av predikeren | oktober 13, 2009 | Svar

  13. Hei! Dette har vært en skikkelig «Værsykuke» har det ikke?Det er deilig å føle seg «nesten normal» igjen!
    Det har vært mange jordskjelv på over 6 denne uka- tror det var 9. I5.okt. var det ca.80 jordskjelv på earthquake.usgs.Vanligvis er det ca.30.(Det er ikke med jordskjelvene i Amerika)
    Jeg lurer på om jordskjelv vil «vise seg» på et Elektrostatisk voltmeter? Fikk du min kommentar om Dunlopillo madrass. Jeg klikket kanskje på feil sted!

    Kommentar av Inger Johanne | oktober 17, 2009 | Svar

  14. Hei, Inger Johanne, hyggelig at kommer innom!
    Nei, jeg fikk ikke Dunlopillo madrass kommentaren din.
    Tror du det betyr noe for følsomheten hvor nærme man er senteret for jordskjelvet?
    Om Elektrostatisk voltmeter kan registrere jordskjelv vet jeg ikke, men at dyr reagerer i forkant av et skjelv på et eller annet, kan kineserne si noe om, så noe er det!

    Kommentar av predikeren | oktober 17, 2009 | Svar

  15. Fikk lyst til å sitere fra omtalen av boken:
    «Uforklarlig krefter hos dyr», av Rupert Sheldrake. Der står det bl a:

    «De første beskrivelsene av slike atferdsmønstre hos dyr i forkant av jordskjelv, skriver seg fra et voldsomt jordskjelv i Hellas i år 373 f.Kr. Seinere er hundrevis av andre eksempler nedskrevet av historikere. Til tross for rikelige bevis, overser de fleste profesjonelle jordskjelvforskere fortellinger om varsler fra dyrene, eller de avviser forvarsler som umulige. Bare i Kina har jordskjelvforskere vært åpne for dette. Siden de tok beretninger om uvanlig atferd hos dyr på alvor, rakk myndighetene å evakuere byen Haicheng før et stort jordskjelv i februar 1975. Titusener ble reddet. En liten stund var Vestens seismologer imponert, og bruk av avvikende atferd hos dyr for å varsle om jordskjelv ble tatt opp i U.S.Geological Service. Men i løpet av få år dominerte den konvensjonelle skepsisen igjen, og tanken ble droppet. Kineserne har derimot gått videre med sine programmer for forvarsling av jordskjelv. Selv om de ikke alltid har lykkes, har de hatt flere vellykkede forvarsler. I april 1997 førte det til at 150 000 personer ble evakuert fra Xinjiang, som neste dag ble rammet av to skjelv som ødela 2000 hus og skadet 1500 andre bygninger. Ingen mennesker mistet livet.»

    Kommentar av predikeren | oktober 17, 2009 | Svar

  16. Forskning .no hadde 10 juni 08 denne artikkelen:

    Kan forutsi jordskjelv

    Forskerne kan ha funnet jordskjelvforskningens hellige gral: en måte å varsle jordskjelv, flere timer før det braker løs.
    **
    Men nå tror altså et team av forskere at de har klart å gjøre målinger som viser karakteristiske forandringer, flere timer før det braker løs.
    – Vi jobber med kollegaer i Kina og Japan med oppfølgingsstudier for å finne ut om denne fysiske responsen kan måles i andre områder med seismisk aktivitet, sier Fenglin Niu fra Rice University.
    **
    – Det å kunne oppdage trykkforandringene før et jordskjelv, har vært den hellige gralen innen jordskjelvseismologi i årevis, sier Paul Silver fra Carnegie Institution i ei pressemelding.
    Man bør lese hele artikkelen!
    Men her er det altså trykkendringer de klarer å måle.

    Kommentar av predikeren | oktober 17, 2009 | Svar

  17. Hei! Takk for flere kommentarer! Må bare rette i kveld:
    Det var 13.okt. det var så mange jordskjelv!

    Kommentar av Inger Johanne | oktober 17, 2009 | Svar

  18. Hei igjen! Takk for interessante opplysninger! Det med at dyr forsvinner fra områdene der det er jordskjelv, er veldig spesielt og tyder på at det er noe de kjenner i kroppen.Det ble fortalt, ved det store jordskjelvet på Sumatra og tsunamien,at de store skilpaddene forsvant.
    Jeg mener og tror at det som kommer foran et jordskjelv er stråling. Tidligere kjente jeg det i kroppen- om natten- tre dager før jordskjelvet. Men etterhvert fikk jeg greie på at det var ikke bra å ligge på fjærmadrass. Madrassen lager et annet magnetisk felt som kroppen reagerer på. Så for meg ble Dunlopillo-madrass en redning. I tillegg fikk jeg greie på (ved hårprøve) at jeg hadde 17 ganger for mye kalsium. Så jeg kjente etterhvert ikke den strålingen om natten. Men det skjer ganske ofte at jeg kjenner litt stråling eller prikking om dagen, og da vet jeg hva som kommer.Ved en tilfeldighet fant jeg ut at strålingen kom før vinden og ikke fra grunnen,altså i vannrett retning, i den retning vinden kom fra. Dette står det om i Værsykboka, at elektrisiteten kommer før vinden.

    Kommentar av Inger Johanne | oktober 19, 2009 | Svar

  19. Jeg så litt på de mange publiserte forskningsarbeidene til
    Elyiahu Stoupel,med fler.
    Det er så mye, og så må en ha innpass til stedene for å få lese artiklene. Jeg skulle ønske noe av dette kunne utgies og bli til opplysning for folk. Bare å lese titlene er svært kort, men de gir en info om hva det dreier seg om. Det er særlig hjertelidelser, men også andre sykdommer, og hvordan påvirkning av ulike værfenomener, og geofysiske fenomener som:
    Cosmic Radiation
    Solar Activity
    Electromagnetic Fields
    Meteorological Concepts
    virker inn på levende vesner.

    Det er gjennomgripende endringer helt ned på cellenivå.
    Savner den dyktige populariseringen.
    I det minste burde våre leger være kjent med dette!
    Når dette er internasjonal forskning, bør vel våre leger kjenne det!

    ABOUT EUROPEAN JOURNAL OF INTERNAL MEDICINE

    European Journal of Internal Medicine is the official journal of the European Federation of Internal Medicine (EFIM). The journal is devoted to promoting the science and practice of internal medicine in Europe.

    Kommentar av predikeren | oktober 19, 2009 | Svar

  20. Hei! Jeg også synes det er merkelig at leger ikke vet noe om værsyke. Jeg gikk til en «allergi-lege» og fikk en medisin jeg ba om, leste i Værsykboka at betablokkere hjalp mot dette (værsyke) Fordi jeg hadde litt utslett i forkant av værsyken ga han meg Atarax. Men først i vinter forsto jeg
    at disse to måtte tas samtidig for at de skulle virke. Så den legen er jeg veldig takknemlig for. Min nye fastlege ga meg blodtrykksmedisin og det har nok også hjulpet meg-ang.
    værsyken(?) Jeg tror at blodtrykket varierer. Jeg kom en gang til min forrige fastlege og hadde 200 i blodtrykk, jeg så forskrekkelsen i ansiktet hennes- men hun ga meg ikke nok hjelp. Jeg gikk så en gang til hennes kompanjong fordi hun hadde ferie).Han kjente meg ikke, men sa: «Vi tror at du har angst» Det gikk 2 år før jeg oppsøkte en lege igjen!Vet ikke om jeg kan bli noe bedre enn jeg er nå. Kan det informerte vannet som du skrev om,ta bort trettheten som følger værsyken. Kan du skrive litt om det?

    Kommentar av Iger Johanne | oktober 20, 2009 | Svar

  21. Hei, Inger Johanne.
    Jeg deler gjerne mine erfaringer med «informert vann», men det blir litt langt, så jeg lager det til et eget innlegg.
    Den medisineringen du nevner hjelper mot noen av de alvorligste følgene av værsyken, som hjerteproblemer, infarkter og drypp mm. slik Sulmann beskriver i boken.
    Her vil jeg gjerne informeres om virkninger,for dette har jeg aldri brukt.
    Jeg brukte salisylsyre i mange år, med gode resultater, men så fjernet de globentyl fra markedet. Den var drasjert, og derfor skånsom mot magen.Svært dårlig gjort,forresten, å fjerne den, men føre globoid, også advare mot globoidens virkninger på magen! mens de altså selv hadde fjernet de drasjerte formene! Nå har jeg nesten aldri behov for salisylsyren mer. Men jeg har den i beredskap.

    Kommentar av predikeren | oktober 20, 2009 | Svar

  22. Hei!Jeg skrev et langt innlegg,men det ble ikke sendt pga.feil. Betablokkere setter jo ned pulsen,og heter Sotalol. Atarax er et anti-histaminmiddel og gjør vel at virkningene ikke blir så kraftige. Vet ikke om det var dette du lurte på?

    Kommentar av Inger Johanne | oktober 20, 2009 | Svar

  23. Ja, anti-histaminmiddelet er interessant!
    I «Vann lagrer informasjon», fortelles det om Jaqcues Benveniste, direktør for Laboratoire de Biologie Numerique i Paris, at han forsket på antihistaminer. Og det er hans arbeider(sammen med et stort forskermiljø) som leder frem til disse informerte dråpene, Nutri-Energetics System.
    Nå har jeg laget innlegget, forresten.

    Kommentar av predikeren | oktober 20, 2009 | Svar

  24. Kommer ikke gjennom!

    Kommentar av Inger Johanne | juni 10, 2010 | Svar

  25. Hei! Har problemer med å komme inn p.g.a.feil E-mail

    Kommentar av Inger Johanne | juni 10, 2010 | Svar

  26. Hei! Det ser ut som jeg kommer gjennom nå! Jeg trenger
    opplysninger om en Kvantemedisiner som tror på geofysisk påvirkning! Var hos en som ikke trodde på meg!

    Kommentar av Inger Johanne | juni 10, 2010 | Svar

  27. Hei, hyggelig å høre fra deg.
    Det er veldig ubehagelig å ikke bli trodd. Håper du finner frem til en som kjenner bedre til dette.

    Jeg har best erfaring med kombinasjonsbehandling med Kvantemedisin og dråpene «Nutri Energetics» når det gjelder «værsyken».
    Min behandler er i Tyskland fortiden, men kommer snart tilbake. Jeg skal høre med henne. Jeg er litt usikker på hva de to behandlingssystemene kaller disse fenomenene.
    Ulik terminologi kan kanskje gi misforståelser.

    Kvantemedisinen behandler alle enkelt-symptomene og har vel ikke en «overordnet diagnose»for geofysisk påvirkning, mens Nutri Energetics har to sorter dråper som nettopp behandler kroppens forhold til geofysisk påvirkning. Men ingen av dem har helt lik terminologi med den Sulman benyttet.

    Jeg har ikke mailen din, men setter et svar her i kommentarfeltet når jeg får pratet med henne.
    Men for hvor i landet spør jeg?

    Håper det går bra med deg?!

    Kommentar av predikeren | juni 10, 2010 | Svar

  28. Hei! Takk for kommentaren fra deg! Jeg var værsyk og litt fortvilet den dagen jeg skrev. Det er litt fritid innimellom,slik som i dag. Men jeg skulle ønske meg flere gode dager- fri fra værsyken!
    Jeg bor sør i Vesfold-for å svare på spørsmålet ditt. Ser fram til svar fra deg.

    Kommentar av Inger Johanne | juni 12, 2010 | Svar

  29. Hei
    Hun kjente ikke noen der sa hun, men så ba hun meg google life+ introspekt +behandlere
    og der fant jeg bare denne ,i nærheten der du bor, på behandlerlisten.

    Thøger Malmstrøm
    Klinikk for Komplementærmedisin
    Sverresgate 16, 3916 Porsgrunn
    Tlf: 35933499 / 99101010
    helse@mobilpost.no

    Det er sikkert mange flere. Moss har jo veldig mange ser jeg.
    Ellers lurer jeg på om Nutri Energetics vil være enda mer tilpasset værsyken spesielt.
    Vi kan jo «google» litt begge to, men jeg tror sikkert Malmstrøm i Porsgrunn vil hjelpe deg videre om du kontakter ham.
    Min behandler bruker begge systemene sammen og det opplever jeg som svært virksomt.

    Kommentar av predikeren | juni 16, 2010 | Svar

  30. Hei! Jeg takker hjertelig for hjelpen til å finne en behandler ikke så veldig langt herfra. Jeg leste litt om Nutri Energetics «bakgrunn»-og det virker som det kan passe bra for meg. Takk for det lange innlegget du skrev om dette emnet for lenge siden!
    Med vennlig hilsen

    Kommentar av Inger Johanne | juni 16, 2010 | Svar

  31. Bare hyggelig.
    Jeg satser på de mange små skrittene i riktig retning!
    Lykke til!

    Kommentar av predikeren | juni 17, 2010 | Svar

  32. Hei, på denne nettadressen fant jeg lister over behandlere som benytter Nutri- Energetics. Så her burde det gå an å finne en i nærheten der man bor.
    Ved å sammenholde denne listen med listen over kvantemedisinbehandlere, skulle det være mulig å se hvem som har begge behandlingsformene. Jeg har svært gode erfaringer med denne kombinasjonen, og det er faktisk slik at begge behandlingsformene kan samkjøres i samme behandlingstime. Rent teknisk kan disse to systemer benyttes samtidig, slik at de kan vekselbrukes, og utfylle hverandres informasjon og behandling!

    http://www.neshealth.com/en-gb/homepage.aspx

    Kommentar av predikeren | juli 14, 2010 | Svar

  33. Hei! Vil fortelle at min datter fant en NES-behandler i
    Sandefjord. Det er kort avstand til den byen fra mitt hjemsted. Jeg begynte der 25.juni. Noen dager etterpå dro jeg på en tur, og jeg følte meg veldig bra. Ble veldig optimistisk, men da jeg kom hjem følte jeg at det ikke var noen særlig bedring. I går var jeg nokså værsyk.
    Jeg lurer på hvor lang tid det tok for deg,
    før du merket bedring? P.g.a.deg,og det du har fortalt,
    har jeg håp om at jeg kan bli bedre!
    Med optimistisk hilsen!

    Kommentar av Inger Johanne | juli 15, 2010 | Svar

  34. Jeg har snart brukt dette et par år. Jeg merket raskt noe bedring, og det har bare blitt bedre og bedre. Fra å bli skrekkelig syk, merker jeg idag bare litt ved ulike typer værskifte.
    Jeg tenker at når jeg har brukt et helt liv på å bli veldig syk, kan jeg gjerne bruke noe tid på å bli frisk. Jeg kan ikke love alle andre at det vil hjelpe for dem, men jeg er svært takknemlig for den hjelpen jeg har fått og fortsatt får. Jeg vet ikke noe annet som har hjulpet meg slik som dette.
    Fra juni til nå er kort tid. Men det er et godt tegn at du hadde en «mye bedre» opplevelse. Da tror jeg det vil gi deg god hjelp på sikt.
    Lykke til.

    Kommentar av predikeren | juli 15, 2010 | Svar

  35. Hei! Jeg takker for svaret,og går videre med friskt mot!
    Jeg ventet nok på resultater for raskt!

    Kommentar av Inger Johanne | juli 15, 2010 | Svar

  36. Heisann jeg blir også veldig værsyk, blir slapp å sliten, verker i armer nakke å hode å trøtt som jeg skulle ha spist sovepiller, legen bare skratter når jeg sier det

    Kommentar av Tore | august 28, 2010 | Svar

  37. Ja, det er noen som ler av det, men den hjertespesialisten jeg var hos lo ikke av det, han sa at det var et kjent fenomen at været virket inn på mange hjertelidelser.
    Tretthet var en av de reaksjonene som sto i boken til professor Sulman. Og den trettheten kan være så akutt at man nesten kan stå og sovne, den kan være så sterk at det kan være farlig å kjøre bil, man kan sovne ved rattet. Så det er all grunn til å ta slike symptomer alvorlig.

    Kommentar av predikeren | august 28, 2010 | Svar

  38. Hei! Ser dette er en gammel tråd, men lurer allikevel på hva du mener med følgende:

    «hvor den påviser at alkohol forsterker værplager, mens nikotinets stimulerende effekter demper opplevelsen av værplager, mens risikoen for de reelle sykdommene øker.»

    – jeg blir nemlig veldig dårlig når det er lummert ute, altså ved tunge lavtrykk. Blir ekstremt røyksugen på sånne dager. Men betyr den setningen over at skaden røyken gjør på kroppen øker fordi man er værsyk?
    Håper du ser dette og kan svare!

    Kommentar av sylviaswann | mai 16, 2013 | Svar

  39. Hei, skjønner godt du spør om det! Det lurte jeg og på da jeg røkte. Jeg sluttet for fire år siden pga røykrelaterte sykdommer.
    Men tilbake til spørsmålet ditt: Kap 13 i denne boken omhandler nytelsesmidler, og om tobakken sier han: (sitat)
    Nikotin utløser tre typiske reaksjoner som kroppen føler :
    1. Ganglion-stimulans (ganglion=nerveknuter)
    2. Ganglion-beroligelse
    3.Sammentrekning av alle de glatte og enere de stripete musklene
    Av dette kommer:
    1 Ett dypt drag av sigaretten stimulerer oss behagelig.
    2. to drag beroliger oss
    3.tre drag setter ned temperaturen i huden med en grad.
    Dermed forstår vi hvorfor mange tenner seg en sigarett når det blir varmt: Det virker avkjølende.
    Gjennom røyken blir det imidlertid tilført karsiogene stoffer, som kan utløse kreft i forskjellige organer: i lunge, blære osv…
    Advarselstegn: Brunfarging av fingre og tenner, skjelving, uregelmessig puls, hjerteinfarkt, strupehodebetennelse, halskatarr, bronkitt, svulst i magen, åreknuter i bena, synsforstyrrelser, åndenød mm…
    Å behandle følsomheten for vær med røking, er således rovdrift av egen kropp. Røkerne betaler sin øyeblikkelige lindring med stor risiko for egen sunnhet.
    (sitat slutt)
    Av dette forstår jeg det slik at værsyken øker trangen til nikotin, fordi det gir en kortvarig lindring, men økt røking er på sikt helseskadelig.
    Nå har jeg vært storrøker siden ungdommen, og jeg vet jo av egen erfaring hvor god den lille stimulansen er! men også at røyken ikke hindret meg i å bli sterkt værsyk , så den hjelper ikke! på sykdommen. Tvert om må en sliten kropp sloss mot nikotingiftens virkninger, og det sliter den mer og mer med, etterhvert.
    Altså, røyken oppleves som stimulerende og hjelper der og da, men på sikt er det dobbelt belastende for kroppen å slite med både de uheldige virkningene av værsyke og nikotin.
    Lykke til forresten.
    Jeg bruker fortsatt nutrienergetics. De små dråpene, kalt PL, er min viktigste hjelp mot sterk værsyke.

    Kommentar av predikeren | mai 17, 2013 | Svar

  40. Tusen takk for svar! Skal definitivt prøve ut disse dråpene og legge røyken på hylla! på tide nå!

    Kommentar av sylviaswann | mai 18, 2013 | Svar

  41. Forresten – hvor kjøper du PL? Fant ikke info om PL på siden til Nutrienergetics, selv om PL-flasken sto avbildet på et banner på forsiden.

    Kommentar av sylviaswann | mai 18, 2013 | Svar

  42. Jeg får kjøpt dette gjennom behandler.
    Du finner vel noen behandlere i ditt nærområde, håper jeg, det er litt ugjevnt fordelt, men det bør jo ikke være avhengi av hvor man bor i landet. Se på dette nettstedet til NES(NutrEnergeticSystem)

    http://www.amedisin.no/artikler/diverse-artikler/diverse/nes—informasjonsmedisinsk-behandling/18/55/285

    Om du kontakter dem og spør om behandlere i nærheten av deg, eller om du kan kjøpe dråpene på annet vis.
    Ved dette nettstedet finner man bl.a. liste over behandlere som var aktive i 2009, noen av dem finnes vel ennå.

    http://www.neshealth.com/en-gb/homepage.aspx
    Lykke til!

    Kommentar av predikeren | mai 18, 2013 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: