«Genesis», av Bernard Beckett. En bokanmeldese.
Det har vært morsomt å følge bloggkjeden av bokanmeldelser.
Over 30 bloggere er bidragsytere , og har dermed gitt boken mye fortjent oppmerksomhet.
http://knirk.wordpress.com/ skrev en anmeldelse i går, og
http://elefantzonen.com/ skal skrive i morgen.
***
«Genesis» er navnet på Bibelens første bok.
Med bildet av en apemaskin under tittelen «Genesis» på bokens forside, innstiller jeg meg på tanker om skapelse, begynnelse, utvikling og vitenskap, Gud og Darwin .
De første sidene leses raskt, setningene er enkle og språket er lett, men etter få sider må jeg sette ned lesetempoet.
Her er flere utsagn som fortjener oppmerksomhet og ettertanke. De fleste setningene, faktisk, er , på tross av enkelt språk, så innholdstunge at de kunne fungere som svar, eller innlegg, i en debatt.
Jeg vet at mange unge lesere, i dagens skole, ikke orker setninger med høy språklig kompleksitet. De «faller ut» av tekster med flere delsetninger og helsetninger mellom to punktumer. De fleste unge vil ha bøker med enkelt og tydelig språk, og en historie med god «driv».
Boken har disse språklige kvalitetene, men leser man denne korte teksten raskt, noe som er fullt mulig, vil det tankegodset boken formidler, glippe, og man får bare glede av handlingsplottet.
Handlingen er opptaksprøven til Akademiet, samfunnets høyeste institusjon. Boken er de fem timene opptaksprøven varer, og består av spørsmålene fra eksaminator og svarene fra søkeren.
Vi merker søkerens nervøsitet, og kjenner hvordan hennes svar er resultatet av lang og intens forberedelse, og vi får inntrykk av hvor nært hun har samarbeidet med sin dyktige lærer, Perikles.
Denne ytre rammen sannsynliggjør innholdstunge setninger. Vi deltar i eksiminasjonen av en elev som har forberedt seg i tre år for å komme inn ved statens høyeste institusjon. Her er ingen ord tilfeldige, eller servert som løst småprat, men hvert ord er valgt med omhu for å lykkes i opptaket.
Boken er karakterisert som sciens fiction , som triller og som filosofisk i sin genre, fordi bokens handling ligger i fremtiden, den har spenningen på det psykiske plan og fremstiller hele sin handling i meningstunge dialoger.
Ved å bruke navnene til oldtidens filosofer, som Platon, Anaximander og Perikles, kjenner jeg det som om forfatteren raskt har favnet de viktigste representantene for vår kultur : Vår filosofiske og vitenskaplige arv. Og, uttrykt ved bokens forside, knyttet dette til vår religiøse arv og moderne vitenskap.
Dette skaper hos meg en følelse av en tidsepoke : vår kultur fra begynnelse til slutt, som starter i oldtidens Hellas og avsluttes her i boken ved pesten i 2053.
I «vår kulturs» undergang frelser industrimagnaten Platon, øygruppen Aotearoa, slik at denne øya fremstår som det eneste beboelige sted på jordkloden. Siden Aotearoas ikke er et oppdiktet navn, men maorienes navn på New Zeeland, og Bernard Beckett er fra New Zeeland, morer dette meg, for selv om det bare er en digresjon, viser det at også navnene i boken kan by på små «godbiter».
Boken er en fortetning av tid og rom, hvor fem timers eksaminasjon gir oss lesere en konsentrert gjennomgang av temaet for opptaksprøven:
Adam Fordes liv og levnet.
Anaximander, som er bokens hovedperson, har selv valgt oppgaven .
Fremstillingen og forståelsen av forandringen i historien,ved Adam Forde, er en myte alle barn i samfunnet kjenner, og som de lærer i de tidligste barneår.
Det er flere sider ved denne personen som appelerer til Anaximander, og vi møter en engasjert eksaminand som setter sin ære i sannhetenssøkende saklighet .
Boken gir oss en kortfattet konsentrert analyse av den gamle kulturen, dens svakheter og fall, slik det var før forandringen, og den gir oss en svært god innføring i den mannens handlinger som førte til forandringen, men den sier ikke mye om det samfunnet som kom etter forandringen. Det antar vi bare at vi ser, fordi vi følger hovedpersonen.
Det samfunnet som Anaximander vokste opp i, får vi bare vite litt om i noen små glimt, som f. eks. at hun var takknemlig for den historiske endringen som hadde funnet sted, at hun var trygg og fornøyd i sin samtid, men at hun ofte kjente seg anderledes enn de gjevnaldrene og søkte naturens ensomhet fremfor sosial moro. Det var i en slik ensom naturopplevelse hun møtte Perikles.
Perikles oppmuntret henne til å søke Akademiet. Det er her Filosofene er, og det er her alle avgjørelser angående samfunnet tas. For Anaximander er dette veien til karriere, og til muligheten for å se mer til sin elskede lærer.
Forutsetningene for Adam Fordes betydning, oppsummeres av Platons kvinnelige løytnant, Aristoteles, slik:
» Vi ønsker at folket skal tjene staten fremfor seg selv, men vi har hatt vanskelig for å innse begrensningene i denne ligningen. Selv det tammeste dyr vil slå seg vrangt hvis vi forsømmer behovene det har. Folket tror ikke lenger på trusselen som en gang hang over dem, og de har blitt vant til den mengden mat vi gir dem. De har blitt selvtilfredse og vendt tankene sine mot andre ting. Det går en hvisking gjennom kollektivene. Det er et levende vesen; det bukter seg og vokser, men holder seg ute av syne. Folket snakker om valg, om muligheter og om frihet. Folket snakker om å forandre sin verden.»
Forandringen er det store underliggende tema i boken.
Forandringen er fundamentet i den nye tid.
Nå skal Anaximander kortfattet og presist redegjøre for det som var før, og hva ved Adam Fordes liv
som førte til endringene.
Hun har studert all tilgjengelig dokumentasjon om ham, og drøftet dette om og om igjen med sin lærer og veileder, Perikles. Hun kjenner seg trygg på stoffet, og hun har funnet at hennes tolkninger av historien er noe avvikende fra de offesielle «mytene», og hun er istand til å argumentere for sin tolkning.
Dialogene mellom Adam Forde og apemaskinen Art utgjør hovedtemaet i hennes oppgavebesvarelse. Og deres samtaler sirkler ofte om hva livet og mennesket er.
Jeg engasjeres av denne dialogen og av de mange spørsmål den berører. Spørsmålene er vesentlige, og Anaximander presenterer dem ved korte innholdsmettede utsagn. Hennes analyser gir oss flere presise, filosofisk oppdaterte tanker.
Likevel er det i lys av sluttkapittelet at denne samtalen virkelig blir levende og livsviktig.
***
Man kunne med fordel ha samtaler og studiegrupper knyttet opp til hvert av de store spørsmålene boken reiser. Slik flere av spørsmålene fremkommer i boken er de nesten forvirrende raskt behandlet. Vi har jo ikke deltatt i Anaximanders forberedelser, vi er bare med på hennes svar.
Boken har også spirene i seg til å kunne fungere som en kultbok, men er kanskje for kortfattet til å makte den oppgaven. Derimot kan den godt fungere som en debattstarter for mange etiske spørsmål i vårt moderne samfunn.
Jeg ser det debatteres hvorvidt boken egner seg for ungdom.
Jeg tror forfatteren selv besvarer det spørsmålet.
Ved å benytte Platons statsdeling , hvor filosofene er «de få velsignede», gir han oss hintet om at det er filosofen som har glede av den filosofiske samtale, enten man er ung eller gammel.
Ved å lese boken kan sikkert noen unge bli klar over at de faktisk har interesse for filosofi.
.
2 kommentarer »
Legg igjen en kommentar
-
Arkiv
- april 2021 (1)
- juli 2019 (1)
- juni 2019 (3)
- januar 2019 (1)
- desember 2018 (2)
- mai 2018 (2)
- august 2017 (1)
- oktober 2016 (1)
- april 2016 (1)
- januar 2016 (1)
- desember 2015 (1)
- november 2015 (1)
-
Kategorier
-
RSS
Entries RSS
Comments RSS
Hei på deg:)
Jeg ville bare si tusen takk for nydelig kommentar 🙂 Ble virkelig glad for den, må jeg innrømme 😀
Og jeg har visst ikke sluttet å tenke over på hvorfor jeg gidder å blogge;) hehe, skikkelig i tenkeboksen om dagen. Men jo mer jeg analyserer og tenker, jo mer kommer jeg frem til den konklusjonen at jeg må slutte å overdrive med bloggingen, og så må jeg svare på kommentarer så fort jeg ser/leser dem.
Nå nettopp så skulle jeg prøve å retursvare på kommentarer jeg har fått under en fotoutfordring jeg har deltatt på, og jeg ble så overveldet at jeg ga opp allerede etter få minutter. (eventuelt slutte å delta på utfordringene….)
Tusen takk igjen, det var utrolig nydelig skrevet det du skrev:) Og jeg ble veldig glad for kommentaren din.
Og
jeg ble kjempeglad for svaret!