per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

Vannets underlige egenskaper.

Vannet, H2O, med sine spesielle egenskaper som vi er avhengie av og verdsetter så høyt, er på langt nær ferdig utforsket.
Jordens overflate er over 70% vann. og menneskekroppen er over 70% vann.
Vi er sterkt og nært forbundet med dette elementet, og det er avgjørende for oss hvordan vannet samvirker med alle andre grunnstoffer, under ulike forhold.
Ved å se en halvvisnet plante reise seg og leve videre etter vanning, og ved å se en gammel, dehydrert person miste gråheten og få våkent liv i blikket ved riktig vanntilførsel, er man ikke i tvil om vannets livsviktige betydning.
Tidligere omsorgslitteratur hevdet at å  sørge for det fysiske behovet ved å gi et glass vann, er å  gi omsorg og trøst. Det ble kalt en kjærlighetsgjerning.
Denne siden av omsorgspleien er borte eller sterkt nedtonet, eller byttet ut med «å ha tid til å snakke med», som selvsagt også er svært viktig, men som aldri kan erstatte tilstrekkelig væsketilførsel.

Tidligere har jeg sakset en artikkel av Ertresvåg til  et innlegg om  «Vann lagrer innformasjon»  under «viten og visjon»  :

Den 30.juni 1998 sto det på trykk en artikkel “Vann har hukommelse” i Nature – det mest innflytelsesrike av alle vitenskapelige tidsskrifter – som skapte storm i vitenskapelige kretser i Frankrike, England og USA. Denne stormen har ennå ikke lagt seg og har ført til fordømmelse og forfølgelse av Jaqcues Benveniste, direktør for Laboratoire de Biologie Numerique i Paris..»

Denne artikkelen av Ertresvåg er lesverdig, og jeg gjenga den i sin helhet. Her viser de seg , «nyateistene» , på sitt maktuærlige vis :  Når vitenskapens resultater ikke er slik  de selv ønsker, boikotter de den for sin egen tros skyld.

Det gleder meg at vannet, som kan inngå så nære relasjoner til nesten alle grunnstoffer, og som gjør sitt virke i hver trevl i meg, har en form for  hukommelse, en form for informasjonslagring.

Vannets kretsløp, fra grunnvannets erfaringer i dypet, til bekkenes erfaringer med moser og lyng, ja,  hele jordens overflatevann, og dets erfaringer med alt zoologisk og biologisk materiale, alt samlet i en sum,  gleder den som drikker av det. Vannets urgamle visdom flyter  i alt mitt vev og vil siden igjen gå ut i det store kretsløpet med informasjon om meg.

Nyrene  gjenomstrømmes uavlatelig, av mere enn 1 liter blod per minutt og på et døgn Ca. 1700 liter. Så skilles noe ut, for å sirkulere videre i naturen, og jeg må tilføre det tapte ved å drikke vann utenfra, vann som har informasjonsspor av leire og granitt.

For en tid tilbake kjøpte vi et vannrenseanlegg for drikkevannet vårt.

Vi  hadde vært uheldige og fått brønnen ødelagt av sprengningsarbeider i nærheten. Selv om brønnen ga vann nok, var vannkvaliteten ødelagt, og senere også forurenset av uvettig søppeltømming rett i grunnvannet på samme sted.

Men altså , vannrenseapperatet fjernet alle stoffer i vannet, noe som bekymret meg. Jeg ville gjerne ha den naturlige forekomst av mineraler i vannet, men  slik situasjonen var blitt, var det en bedre løsning å rense vannet, enn å drikke  det forurensede vannet.

Sammen  med renseanlegget fikk vi en liten bok om vann.

Boken var skrevet av japaneren Masaru Emoto, og den presenterte en, for meg, ny side ved vannet :

Vannets evne til å danne krystaller ved frysing.

Vi er vant til å tenke på snøkrystaller, og om dem «vet alle barn» at det ikke er to like snøkrystaller. De fleste barn oppdager da også ganske fort at den påstanden er vanskelig å bevise eller motbevise, men via gode fotograferinger har vi sett at variasjonsbredden er utrolig stor.

Snøkrystaller er naturens forvandling av vannet . Den er vannets bilde av den ytre påvirkning av temperatur, trykk og elektrisk felt sammen med med vannets egen ballast av tidligere informasjon. Den er et unikt uttrykk.

Det Emoto viste oss i sitt arbeid, var ikke snø, men vannets evne til å danne krystaller ved frysing. Han gir, i boken, de fysiske betingelsene for fotograferingen, slik at han kan etterprøves av den som ønsker det, og er istand til  det.

Først viste han at en krystall av rent vann er en vakker  sekskant.     Ved hvert hjørne av sekskanten skjer en symmetrisk vekst , og den danner like mønstre i alle hjørner som  vokser fort og fyller hele sideflaten.  På et tidspunkt får man en  krystall  som ser ut som et sekskantet speil i en vakkert utformet ramme.

Så viste han krystaller av ulike grader av forurenset vann, og  drikkevann i storbyer som var  forurenset og/ eller  påført kraftige renseprosesser. Dette vannet hadde ulike grader av deformerte sekskanter, helt ned til absolutt ikke noen form for krystallisering. Springvannet i flere storbyer var så «ødelagt» at det ikke hadde evnen til å danne krystaller.

Det er godt at man kan  kjøpe drikkevann når den offentlige vannkvaliteten er så lav, men det er sørgelig at det er blitt slik. Det blir dyrt å dekke dagsbehovet. Når væskeballansen i kroppen ikke opprettholdes, forstyrres kroppens prosesser helt ned på cellenivå,  alarmen går og nødaggregatenes hormoner settes på, utskillelsen blir mindre,  vannet kan holdes tilbake i kroppen, hos cellene, for å sikre deres livsviktige funksjoner.  Over tid vil slik påført stress av  egen kropp være helsefarlig.  Særlig eldre bør vite at deres reserver er små, og skadevirkningene av dehydrering er livstruende. Selv bare 10% for lavt væskeinntak kan gi økt demens.

Rennende, levende vann som sildrer og renner i små lekne bekker nedover fjellsidene, finner hverandre og øker fart og tyngde i mektigbrusende fosser, samles i store vannveier, som grener på hovedløpet  nede på slettelandet og fører generøst livet frem i ødemarken.  Overalt rundt den spirer og gror det innbydende og grønt, og likner, i fugleperspektiv,  på livets tre. Rundt disse livets trær ble de store kulturene til, elvekulturene, våre moderkulturer.

Det gamle geografipensummet sa at Egypt er Nilen, og Nilen er Egypt. Vannets betydning kunne ikke overdrives.

For alle mennesker til alle tider, har vannet vært betingelsen for livet. Man lette etter det, velsignet det, delte det med andre, kriget om det,  investerte i det, solgte det.  Nå legger vi det i rør, demmer det opp, tømmer vår kloakk ut i det, sender vårt industriavfall ut i det og viser slik hvordan vi forakter livet, naturen  og oss selv.

Emoto viser ved å fotografere vannet ved en bestemt temperatur, idet det fryser, om vannet er «friskt», altså evner å lage sin krystallform.

I dette arbeidet fant han at vannet lot seg påvirke.

Emoto viste  at «hellig vann», vann som var «påvirket av bønn», ikke bare dannet vakre krystaller, men at om vannet i utgangspunktet var forurenset,  fikk det en bedring i evnen til å danne krystaller.

Han viser videre at vannet påvirkes av musikk , og lyder generelt. Det endrer sitt krystalluttrykk etter påvirkningene.

Og, det skaper strålende vakre krystaller ved kjærlige og gledesfyllte ord, mens det får redusert krystallevnene ved sinte, onde og negative henvendelser.

Igjen presiserer jeg at dette ikke er et tro/ikke tro spørsmål, men etterprøvbare eksperimenter.

Dette gleder meg. Jeg er 70 % vann, og alle mine sanseinntrykk er avhengi av vannets delaktighet.

Jeg er natur som kan kjenne fryden bruse i kroppen som en vindroses lek i vannoverflaten. Jeg er natur som kjenner sorgen grave helt inn til margen av benene. Jeg er natur ,  som kan lære, gjenkjenne, føle , reflektere og gi kjærlighet.

Si:  «Så hyggelig å se deg» til meg, og godfølelsen brer seg varmt og behagelig i meg. Jeg nyter å kjenne denne vannets egenskap.

Si: » Du er ikke velkommen!» til meg, og tristheten synes lang vei på meg. Andre kan lese mine følelser.

Er jeg en materialist vil jeg nøye forske videre på vannets egenskaper, for vannets egenskaper og vannets samvirke med andre grunnstoffer er meg ,  er  forutsetningen for alle kroppens impulsformidlinger, likesom for nærings og oksygenformidlinger.

Er det rarere å formidle en følelse enn oksygen? Er det mer åndelig med følelser? Mener materialistene at følelsene er transendente? Eller går de med på at også følelser nok er en side av materien?

Eller er de også i sin sjel «middelaldersk», som Luther? Han sier i sin katekismus om dåpen:

«Det er ikke vannet som gjør det, men ordet forenet med vannet.»

Tenk over den en stund .

«Jeg vil gi deg det levende vann,» sa Jesus. Der kommer vi til det  åndelige og transendente, som vannet er et bilde på.

Det er både artikler,  bilder og filmer på nettet om dette.

Gravataren min er  en vannkrystall.


oktober 12, 2009 - Posted by | Bøker, Blogroll, natur og dyreliv, Synsing, Visjon og viten

10 kommentarer »

  1. Hei – jeg er på leting etter historier om vann. Historier knyttet til mennesker. F.eks. – vet du om når mennesker har kriget om vann?

    Kommentar av knirk | oktober 13, 2009 | Svar

  2. Hei,
    retten til en kilde, eller en brønn har ofte utløst reaksjoner som nabofeider, til mer alvorlige krigshandlinger. Dette er kjent i alle kulturer og et yndet motiv i WildWest sjangere.

    Bortsett fra disse er det flere «siviliserte» måter å krige på, f.eks :

    «Kildevannet til Voss of Norway som tappes i Iveland kommune, selges ulovlig av kioskkjeden Deli de Luca i Oslo, skriver Dagens Næringsliv.
    Voss-gründer Ole Christian Sandberg sier til avisen at vannprodusenten truer kiosken med søksmål dersom de fortsetter å selge vannet.»

    og

    «Vannkrigen i gang
    EU krever i forhandlinger med Gats at 72 land åpner for fri konkurranse på distribusjon av vann. Dette skriver klassekampen tirsdag 25.februar.
    tips en venn:
    din kommentar
    Tirsdag 25. februar 2003
    http://www.klassekampen.no/front_nyheter/goto?lid=172400 »

    Av disse to er den første småsvindlere som kan ordnes i norsk rett, mens den andre er et skrekkelig alvorlig inngrep overfor lands muligheter til selv å bestemme over sine drikkevannsreserver.

    Kommentar av predikeren | oktober 13, 2009 | Svar

  3. Hei igjen.
    http://www.smi.uib.no/media/KampenomNilen.pdf
    http://no.wikipedia.org/wiki/Pecos_(elv)
    http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/05/04/90408.html
    http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Kriger-om-drikkevann-286861.html
    Anbefaler spesielt denne gode oppgaven på 24 sider! Den har både historisk blikk og dagsaktuell informasjon:
    http://www.google.com/search?hl=en&rlz=1B3GGGL_enNO274NO274&q=strid+om+vannrettigheter&start=40&sa=N

    Den rare adressen er bare fordi den ikke lar seg kopiere så jeg kan bare gi deg søkerstedet hvor du selv må åpne den.

    Kommentar av predikeren | oktober 13, 2009 | Svar

  4. Hei, glemte å si hva oppgaven heter :Når vannet blir borte. Av Tor Wennesland generalsekretær i vannakademiet.

    Lykke til med samlingen av stoff!

    Kommentar av predikeren | oktober 13, 2009 | Svar

  5. Oj – se her. Tusen tusen tusen takk. Dette var virkelig fantastisk snilt av deg. Jeg tar med meg alt videre, har allerede begynt å lese. Takk igjen!

    Kommentar av knirk | oktober 25, 2009 | Svar

  6. Her var mye interessant. Vann og lys er noen av de mest fascinerende sidene ved naturen. Les gjerne også om sammenhengen mellom Fibonaccis tallrekke og naturfenomener.

    Er litt forvirret med hensyn til ditt ståsted. Får inntrykk av at du er et sted mellom kristendom, new age og animisme. Håper jeg tar feil, altså er mer sikker enn det. F.eks. følgende utsagn er ikke lett å se om det er ment rent poetisk eller er en rent fysisk beskrivelse: «Vannets urgamle visdom flyter i alt mitt vev og vil siden igjen gå ut i det store kretsløpet med informasjon om meg. »

    Kan du forklare?

    «Mener materialistene at følelsene er transendente? Eller går de med på at også følelser nok er en side av materien? »

    Materialister mener at følelser ikke er transcendente. De påstår at følelser og andre tanker kun er elektriske fenomener i hjernen, og ikke noe mer. Da får de problem med å forklare nær-døden-opplevelser der pasienten ikke kan ha blitt tilført viten uten å ha vært andre steder enn der kroppen lå i sykesengen.

    «Her viser de seg , “nyateistene” , på sitt maktuærlige vis : Når vitenskapens resultater ikke er slik de selv ønsker, boikotter de den for sin egen tros skyld. »

    Ja, men det stopper ikke der. I forskning setter de opp forutsetninger som gjør at konklusjonene samsvarer med deres eget livssyn. Det gjelder blant annet på dateringsmetoder som carbon-14 metoden. Får de resultater som ikke samsvarer med forventede verdier, forkaster de enkelte observasjoner/tester/måleverdier. Det skjer også ved radiologiske dateringer.

    Og videre, hypotester blandes med beviste fakta. Teorier som ikke kan bevises, fremholdes som om de var beviste. Har noen kritiske kommentarer til deres resultater, blir disse ikke vurdert, men karakterisert som fordommer eller lignende. Ærlig forskning? Nix, livssynspropaganda og kulturfascisme lukter vondt. Ateister er fanebærere for den slags tankegang.

    Kommentar av Skyggen | september 1, 2010 | Svar

  7. Takk for god tilbakemelding.
    Jeg skal prøve å svare:

    Jeg hadde barneårene uten TV. Eventyrne,Bibelen og opplysningstiden skapte de sterkeste idealene i sinnet.
    Jeg har fått en tro jeg gledes over å forholde meg til,men jeg bryr meg ikke om «sekterisk» tilhørighet, jeg regner ethvert menneske som guds skapning og min medskapning.

    Jeg ønsker opplysningstidens saklige sannhetssøken, og tror at «tro og viten» møtes i sann søken. Omtrent på samme måte som materie er både partikkel og bølge samtidig, slik tenker jeg at vi er både materie og ånd samtidig.

    Jaqcues Benveniste var en godt ansett vitenskapsmann som forsket på allergiske reaksjoner. Jeg har i innlegget «Vann lagrer innformasjon» ,sitert hele Ertresvågs artikkel om ham, fordi han som vitenskapsmann kom på kant med den etablerte franske «materialismen» og dens arrogante uvitenskapelige handlinger.
    Dersom du leser den tror jeg du forstår hva jeg sikter til med mitt noe «poetiske» utsagn :
    “Vannets urgamle visdom flyter i alt mitt vev og vil siden igjen gå ut i det store kretsløpet med informasjon om meg. ”
    De små spor all materie setter i vannet, gir vannet sin særegne kommunikasjons-variasjon/bredde og form, og den er toveis, fordi alle stoffer har sin spesifikke kommunikasjonsform og område.

    Jeg tenker at det ville være flott om man kunne finne at materiens bølgeegenskaper faktisk kommuniserte med materiens partikkelegenskaper!
    Da kunne man lettere forstå Aboriginrnes «legepraksis»:
    Når de «forteller» den syke kroppen hvordan den skal være når den er frisk, de «minner» den på det bare,med tankene, og så «husker» kroppen det og endrer adferd og blir som den var, hel og frisk.

    I fortsettelsen av forskningen etter Benveniste, er det utviklet et slikt formidlende vann, et vann som formidler til den syke cellen hvordan den skal være når den er frisk.
    Dette heter «Nutri-energetic», og det er vel verdt bryet med å sette seg inn i det vitenskaplige fundament dette middelet er utviklet fra.

    Tja, jeg liker å lese og å tenke over det som appelerer til meg, og jeg grøsser over den vitenskapsforfalskning som du beskriver i de to siste avsnittene!
    Ser de ikke selv at de går pavekirken og «kommunismen» en høy gang?

    Kommentar av predikeren | september 2, 2010 | Svar

  8. «Ser de ikke selv at de går pavekirken og “kommunismen” en høy gang?»

    Antagelig ikke. Foreningen Origo (kristne som er opptatt av hvordan universet og livet er blitt til) kritiserer dette. Mats Molén, kristen svensk geolog og forfatter, opptatt av samme tema, kritiserer også. Kristne vitenskapsfolk blir ofte diskriminert på universiteter om de ytrer noe på tvers av evolusjon og big bang. For det er jo fundamentet for ateistisk livssynspropaganda.

    Og det hele går nettopp på dyktige mennesker som leter etter bekreftelser i naturen for sitt livssyn. De er i utgangspunkt overbevist om at det ikke finnes noe som helst transcendent. Og i den sammenheng blir kritiske kommentarer fra kristne ofte oppfattet som nokså utidige, uansett hvor velment og vennlige de måtte være. Man må også huske på at sånne ofte har en yrkesmessig prestisje å forsvare i tillegg til livssynet. Derfor er juks veldig fristende. Piltdownmannen er et eksempel på forskningsjuks med betydning for livssynsvalg.
    ——
    Du har nok hørt uttrykket i media «…ny forskning ‘(be-)viser at…» og så tar de ikke med forutsetningene…
    ——
    Jeg kjenner ikke nok til «vann lagrer informasjon» til at jeg kan si noe sikkert. Første reaksjon var at sannsynligvis samsvarte ikke alle forklaringene med det jeg selv har lært i fysikk. Likevel avviser jeg det ikke.

    Det er ikke de obsertverte fenomenene i seg selv jeg er usikker på, men hvorfor det slike fenomener oppstår. Det vil si, at jeg skulle ønske forklaringer kunne plasseres inn i en eller annen fysisk modell jeg er fortrolig med. I fare for å gå i sammen fellen som de ateistene jeg kritiserte, skal jeg være forsiktig.

    Har ingen god forklaring på de fenomenene. En kommentar på forklaring til et fenomen: «Han viser videre at vannet påvirkes av musikk, og lyder generelt. Det endrer sitt krystalluttrykk etter påvirkningene.»
    Høres veldig sannsynlig ut, passer godt med slik jeg har lært fysikk.

    Skal jeg kunne lese mer om det du skriver trengs god kildehenvisning. Kunne skrevet noe mer, men da går jeg på tvers av det jeg hadde tenkt å skrive i full offentlighet. Kanskje får du en mail med noe mer.

    Kommentar av skyggen | september 2, 2010 | Svar

  9. Alt liv, alle celler formidler og mottar informasjon i en eller annen form, og vår helse er avhengi av at alle signalstoffer og transmittere fungerer.
    Hva er merkelig med at vann har sine former for informasjonsbærende egenskaper?

    Både silisium/oksygen og sukker/fosfat/nitrogen har sine måter å lagre informasjon på! Altså henholdsvis fjell og biologisk materie. Blir det “rarere” eller “mer guddommelig” om hydroge/oksygen også har en form for informasjonslagring?

    Jeg sakser noe fra artikkelen om Beneviste:

    Alt liv avhenger av signaler som utveksles mellom molekyler. For eksempel, dersom en person blir sint, vil adrenalin “fortelle” mottakeren – som i dette tilfellet er hjertet- at hjertet skal slå hurtigere. I biologien er uttrykket “molekulært signal”hyppig brukt som beskrivelse av slike prosesser. Biologiske molekyler kommuniserer “med opptil lysets hastighet” men bare til deres “egne” relevante molekyler. Dette er avgjørende for at vårt biologiske system skal funksjonere

    At “Vannets hukommelse” i det hele tatt ble trykt i Nature skjedde ikke uten motstand. Jaqcues Benveniste, direktør for Laboratoire de Biologie Numerique i Paris, våget å utvide biologiens tradisjonelle horisont da han ga løsningen på et av de store mysterier i medisinen:
    hvordan og hvorfor homeopati virker.

    Det Benveniste i realiteten sier, er at basis for den homeopatiske medisin vitenskapelig er bevist.

    Selv om vann blir aldri så mye fortynnet,vil vannet “huske det,”dersom det er blitt eksponert for en tilsetning av fremmed stoff. – f.eks heparin, histamin, koffein, nikotin eller adrenalin: Men det samme vil gjelde også for andre biologiske aktive molekyler som et virus eller en bakterie.

    Dette skjer gjennom hva de. Benveniste kaller en “signaleffekt”
    Vannet represneterer et uovertruffent kommunikasjonsmiddel. I en biologisk prosess virker vann som et effektivt og elegant informasjonsmedium. Vannet bringer med seg informasjon dit informasjonen skal, trass i at den orginale, kjemiske eller biologiske aktive substansen selv ikke kan gjenfinnes.
    Den aktive substansen har sendt signalet videre i kroppen. Og i menneskekroppen eksisterer det 10 000 vannmolekyler for hver proteinmolekyl.
    Innholdet i artikkelen ble i en senere utgave «tilbakevist» av redaksjonen.
    Reaksjonen ellers i det vitenskapelige miljø var overraskelse og mistro. Man fant hele tankegangen bak eksperimentene fullstendig absurd. Men Benviste lot seg ikke rokke.
    Det som har gjort at flere forskere etter hvert synes tent på den nye oppfatningen, er et annet forsknings gjennombrudd som Benveniste har stått fadder til.
    Sammen med sine medarbeidere har han angivelig maktet å “digitalisere” sin biologiforskning, slik at det ikke lenger er nødvendigå foreta undersøkelser i et virkelig laboratorium. Det hele kan foregå via et data program.

    Dette innebærer i seg selv en radikal ny tilnærming til biologien, sier han. Men også her forutser han at det kan være vanskelig for enkelte vitenskapsfolk å foreta det nødvendige “kvantespranget” inn i en ny æra.

    Å forstå fullt ut, for ikke å si bringe videre i populær form til en lesekrets, hva digital biologi betyr, er ikke enkelt. Utgangspunktet er at molekyler vibrerer, noe man har lest i flere tiår. Ethvert atom i ethvert molekyl meddeler seg til spesifikke frekvenser.
    Biofysikere beskriver disse frekvensene som et grunnleggende fysiskt karateristika ved materien.
    Men biologer har aldri tenkt den tanken at elektromagnetiske bølger kan ha en selvstendig rolle å spille i molekylære funksjoner.
    Et begrep som “frekvens”- i dens fysiske mening av begrepet – finner man ikke der molekylær interaksjon er behandlet i biologisk litteratur, hevder Benveniste.

    Benveniste og hans 12 medarbeidere brukte åtte år med eksperimenter for å finne ut at det var mulig å overføre spesifikke molekylære signaler ved å bruke en forsterker og elektromagnetiske spoler koplet til en datamaskin. Han sier at det er mulig å oppta, registrere, og deretter digitalisere på at lydkort den spesifikke aktiviteten fra biologisk ” aktive molekyler. Dette kan da sendes via datamaskin over alt i verden

    Den eneste metoden vi har i dag til å identifisere et molekyl, er å bringe med seg en prøve til et laboratorium. Med den digitale metoden disponerer vi signaler som vi kan sende elektronisk og analysere i en annen verdensdel ved hjelp av klassisk telekommunikasjon.
    Ved å bruke denne metoden kan vi oppdage giftige substanser, proteiner, antigener, eller parasitter, bakterier, virus og normale celler som er funnet på den andre siden av jordkloden.
    Det betyr også at man hvor som helst i verden kan etterprøve metodene og resultatene vi har oppnådd under utforskningen av vannets hukommelse, hevder den franske forskeren.» Sitat slutt.

    Nå er dette historie, men denne forskningen finnes i mange varianter og forgreninger.

    Per Aslak Ertresvåg intervjuet Jaque Benveniste for Aftenbladet i 1998. Intervjuet ligger på flere nettsider, bl.a. siden til Kvanteklinikken i Oslo, og på hans egen nettside.

    Kommentar av predikeren | september 2, 2010 | Svar

  10. Drikkevann på plastflaske er vel ikke bra for vår organisme, tenker jeg.

    Kommentar av Torstein Leidal | mars 26, 2014 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: