Kan vi programmere fremtidens mennesker?

Norbert Wiener drøfter i sin bok «Gud og Golem AS»  tre punkter i kybernetikken som virker relevante til filosofiske og  religiøse spørsmål:

1. Drøftinger angående maskiner som lærer.

2. Drøftinger angående maskiner som reproduserer seg selv.

3. Drøftinger angående sidestillingen av maskiner og mennesker.

Disse tre punktene drøfter han inngående i sin bok, fordi kybernetikken er kommet  langt i utviklingen av maskinen.

Kybernetikken, er vitenskapen om kommunikasjon og kontroll i maskiner og i levende organismer.

Norbert Wiener regnes som skaperen av fagfeltet kybernetikk, en internasjonalt høyt vurdert matematiker. Han så behovet for og etterlyste den filosofiske og religiøse debatt om de spesifikke problemstillinger som etterhvert må reises innen det kybernetiske fagfelt.

Siden man svært raskt, og i stort omfang, produserer og bruker maskiner, både av rasjonelle og av økonomiske årsaker,  innen industri , forskning og mange andre områder i samfunnet, rekker man ikke å ta de etiske , eller filosofiske debattene et slikt fagområde har behov for.

Enkeltmennesker klarer heller ikke å orientere seg i denne fantastiske utviklingen. Den kybernetiske innsikten er, på mange måter,  et lukket vitenskapsfelt, ved mange patenter og hemmelige prosesser. Vi får bare et glimt inn i det uforståelige når vi anvender maskinene i praksis.

Jeg ønsker å trekke frem et forhold som fremkommer som vesentlig i Norbert Wieners bok , og som er blitt mer og mer   aktuelt, nemlig debatt angående  begrepene  «læring» og «utvikling».  Virkeligheten  kan vise seg å være helt anderledes enn vi tenker om dette «på grasrota»?

Om læring nevner Norbert Wiener bl.a.:

«Individets læring opptrer i individets liv, men også i flg. Darwin i rasens(artens) liv.  Darwins naturlige utvalg er en slags rasemessig(artrsmessig) læring, som virker innenfor de betingelser individets reproduksjon setter….»

Dette utsagnet styrer våre tanker til at læring knyttes opp mot utviklingen av en  art… slik man tenker seg dette innen darwinismen.

Barbara McClintocks nobelprisarbeid  ga oss viten om «hoppende gener», et fenomen hvor genetiske endringer hos mais,  skjedde raskt,  som «en smitte» fra naboplanten, som om genet kunne hoppe fra den ene planten til den andre.

Dette leder tanken tilbake til individnivå, og Norbert Wieners resonement drøfter disse to aspekter utfra den kybernetiske modell.

Begge disse forskjellige retningene innen arvelæren forsket i gener, cellens DNA, og er begge et uttrykk for datidens forståelse av DNAet.

I dag har vi lært mer om DNAet  og vet at en celle inneholder det kartlagte DNAet, pluss det ikke kartlagte Junk DNAet. JunkDNAet rommer individets utallige muligheter til endringer.

Vi må  altså i tillegg til en «utvikling» i Darwinsk forstand, eller «en smitte» i McClintocks forstand, drøfte en tredje mulighet :   artens , individets allerede iboende variasjonsmuligheter, som ved gitte utløsende årsaker kan aktiveres..

For bare 8 år siden betraktet man «junk» DNAet som søppel. De hadde  gitt dette materialet navnet «Junk»,  selv om DNA-kjeden  viste seg å være i underkant av 2% av alt DNA-materialet i cellen.   Resten,  som var  over 98 % ,  kalte de altså «søppel».

Man leter nå etter hva som aktiverer noe av JunkDNAet,  og man søker å kartlegge hva disse enorme  «valg»mulighetene består av.

Med kunnskaper om dette vil vi kanskje kunne delta i utformingen av fremtidsmennesket. Vi kan bli medskapere av vår » utvikling» på individnivå.

Vi kan faktisk komme til å  lage vår egen variant av fremtidens grøssere:

Noen mennesker kan vi forme til herskere og noen til arbeidere!

Bier, maur ol små kryp, kjenner til hva som gir ett egg , puppe eller larve, egenskapene til en dronning eller en arbeider. De forer med den maten som utløser forventet forvandling.

Denne kunnskapen er fremtidens store utfordring og prøvesten.

Vil maktens utøvere bruke slik kunnskap til beste for menneskene?

Det vil vise seg når, og dersom, man klarer å kartlegge JunkDNAet, og  om, og når,  man kjenner de  ulike styringsmekanismer som utløser aktiveringen av en Junkegenskap.    Hva vi blir i fremtiden, dersom(når) dette er mulig, er avhengi av hva vårt gen har av muligheter på sitt store Junklager.

Dersom man ikke drøfter dette i åpenhet, kan man lett forestille seg at noen «tar patent» på å utvikle arbeidere f.eksempel. Det ville sikkert være innbringende.

For å gjennomføre slike endringer er det viktig at folk ikke kjenner til det, eller at de som kjenner til det  ikke har moralske eller etiske skrupler. De må være mer på linje med f. eks. Kunnskapsreformens menneskesyn:

Mennesket er » humankapital»(en vare) som skal gjøre seg attraktiv på arbeidmarkedet……og utvikles til å bli en selvgenererende humankapital.

Dette er WTOs  skolepolitiske formuleringer, hentet direkte ut av de kybernetiske produksjonsstrukturer, som Norge uten debatt bare har akseptert og undertegnet  som våre  nasjonale skolepolitiske planer, som er overordnet uansett hvilket  politisk parti som er i regjering.

Man vil bare virke masete og utidig dersom man forsøker å dra opp en debatt om disse formuleringene.

Poenget er, at hva mennesket er det formulerer  vi etter den forståelsen vi har i vår bevissthet, ihvertfall  etter hva vi tror vi er.

Når kristendommens positive syn på menneskenes enestående verdi blir borte, og det tilogmed blir upopulært å komme med «gammeldagse fraser», da må mennesket omdefinere sitt verd.

Etter hvilke verdier vil vi bli vurdert? Etter makthavernes   behov?

Det vil klart være lettere å «programmere» noen til arbeidere , noen til teknikere, noen til soldater og noen til ledere, dersom verdiene først er endret.  Desto  likere vi blir maskinen, desto vanskeligere blir det å hevde menneskets unike verd.

Jeg må nevne at det er nettopp slik de uttrykker sin visjon i meldingen om kunnskapsløftet :  Ca 15% av barna utdannes til lederstillinger,  resten utdannes  til  bare å utføre automatiserte prosesser.

Hvilket menneskesyn, og hvilke fremtidsvyer ligger det i slike uttalelser?

Og hvor nær er vi kommet denne visjonen om å programmere fremtidens menneske?

Fremtiden former vi nå!

Fortsettelse i innlegget «menneskets og maisens genom».