per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

Menneskets genom og maisens genom

I 4 år har 150 forskere arbeidet for å kartlegge maisens genom.

Nå er arbeidet avsluttet og resultatene offentlige. Forskning .no hadde ,den 20 nov, en artikkel om dette .

Dette store arbeidet har faktisk   sitt sidestykke i den gigantiske satsingen man hadde da man kartla det menneskelige genom.

Da arbeidet flere hundre forskere fra ca 40 land  i 13 år. Resultatene deres ble offentliggjort 11 februar 2001.

Dette er snart 9 år siden, og de to store aktørene , det offentlig finansierte  «Human Genome Organisation» og  det privatfinansierte «Celera Genomics»,  presenterte sine resultater samtidig i henholdsvis  Nature  og Science.

Den alment utbredte oppfatningen gjennom store deler   av 1900 tallet var at utformingen av alt liv ble styrt fra genene.

Man tenkte at når årsaken til organismene ligger i genene, kan man i genmaterialet finne nøkkelen til å forstå organismen,  reparere den og designe den etter våre egne ønsker og behov.

Man forventet at ved å kartlegge det menneskelige genom ville man kunne påvirke utviklingen av det fremtidige mennesket.

Denne troen på at menneskets genom ville gi oss «oppskriften» på mennesket , var dypt rotfestet i biologien. Særlig etter 1953 da Crick og Watson kartla den genetiske koden, altså hvordan basesekvensene i DNA koder for aminosyreskvensene i proteinet. Da forventet man å finne den biokjemiske oppskriften for organismers vekst og utvikling. Denne troen var uttrykt i postulatet om at «organismens spesifikke genoppsett er årsaken til dens grunnleggende utforming».

Hvor grunnleggende  dette postulatet var viste blant annet den mest kjente og anerkjente genforskeren,  James  Watson  slik i tidsskriftet Time(1989):

” We used to think that our fate was in the stars. Now we know, in large measure, our fate is in our genes.”
Denne troen var sterkt utbredt siste halvdel av 1900tallet, særlig fra 70tallet og utover. Både lærebøker og media forteller oss om genenes allmakt:    Snart kan vi delta i designet av fremtidens planter og dyr, trodde vi, og visjoner om menneskedisegnere flommet i science fiction. Hvor raskt disse visjonene kunne bli reelle, avhang av hvor raskt man kunne kartlegge det menneskelige genom.

11 februar 2001 var dette store vitenskaplige arbeidet ferdig. Men denne forskningen ga ikke  holdepunkter for gentroen, tvert om mistet deres tro ethvert grunnlag. Derfor ble det ganske stille i vitenskapsmiljøene etter denne gigantiske forskningen som ikke førte dit man ønsket.

The Observer skrev i sin pressemelding om resultatene:” Man and women behaving badly? Don’t blame DNA.”
The New York Times i sin pressemelding: “Long-Held Beliefs Are Challenged By New Human Genome Analysis.”
Aftenposten i sin (11/2): “Vi får stadig færre gener.”

Gentroens hovedaksiom, “at årsaken til organismen ligger i genene”,  ble presisert av Francis Crick slik :

«……den informasjon som engang er overført til proteinet kommer ikke tilbake igjen. En informasjonsstrøm fra nukleinsyre (DNA) til nukleinsyre er mulig, og fra nukleinsyre til protein. Hva som ikke er mulig er overføring av informasjon fra protein til protein, eller fra protein til nukleinsyre.»

Ja, han vektla dette som et avgjørende prinsipp! Fordi denne teorien tillegger genet den avgjørende kontroll over organismen, slik at organismen blir en utskrift av DNAet.  Han sa det så sterkt:

«…oppdagelsen av bare en eneste type levende celler der genetisk informasjon går fra proteinet til DNA/RNA , eller fra protein til protein,  ville skake hele det intellektuelle fundamentet for molekylærbiologien.»

Dette  aksiomet  er altså å forstå som en lineær prosess, hvor genet styrer hva organismen skal bli.

Det omvendte , som var utenkelig, var at informasjonen kunne gå den andre veien slik at det ble organismen som  påvirket genene.

Denne gentroen ble så «religiøs» at DNAkodene ble kalt «Livets bibliotek», «Livets bok», «Ordet» og » Den hellige gral».

En av de sentrale aktørene i HUGO, Francis Collins, karakteriserte Human Genom Prosjekt som: «… det viktigste og mest betydningsfulle prosjekt menneskeheten noensinne har gått løs på.»

Den legendariske James Watson som ledet Hugos arbeid de første fem årene, sa at prosjektet ville gi oss «den endelige beskrivelsen av mennesket.»

De store økonomiske interessene som finansierte Celera Genomics,  led store tap da resultatene ble kjent. De hadde flere hundre patentsøknader liggende, altså søknader om patenter på menneskegener som de hadde sekvensert.  Deres egen president, Craig Venter, oppsummerte forskningsresultatene , sikkert med tungt hjerte, slik at det kostet ham stillingen,  i The San Francisco Chronicle 14/2- 01 :

«Farmasøytiske og biotknologiske ledere har kjøpt forestillingen om at ett gen lager et protein, lager en medisin verdt en million dollar. Men det stemmer ikke.»

Og noe senere skriver Venter: «Vi har rett og slett ikke nok gener til at denne forestillingen om biologisk determinisme kan være rett. Det fantastiske mangfoldet innenfor menneskearten er ikke kodet inn i genene.»

Etter denne offentliggjøringen ble fagmiljøene tause. De trengte tid på å bearbeide det nye, og de mest ivrige i gentroen søkte å finne noe som kunne styrke deres tro, og vise videre forskningsveier for å beholde det darwinistiske grunnfjellet i molekylærbiologien.

De andre, de som innså at den gamle hypotesen ikke holdt lenger, har arbeidet videre med spørsmål   som : Hva regulerer genene?  Fremdeles  leter de etter kontrollmekanismer i selve genmaterialet.  Junk DNAet  svinger fra å være «livsviktig» til å være «next to nothing».  Vi vet ikke mer om dette forløpig, og det er altså store ubesvarte spørsmål knyttet til  over 98% av cellens DNA, som utrolig nok engang ble kalt » junk» DNAet.

Forskning.no skrev  at nå er også maisgenomet  kartlagt.  Her bekreftes og videreføres de «uønskede» resultatene innen genteknologien, så de materialistiske  gentroende, som ønsket å beherske naturen ved hjelp av DNAet,  må ta seg en tenkepause.

Det er fullt samsvar mellom de forskningsresultater man kom frem til ved kartleggingen av det menneskelige genom, slik at kartleggingen av maisens genom bekrefter  :

at informasjonsstrømmene går begge veier ,

at informasjonsstrømmen ikke er lineær,

at artens kompleksitet ikke står i forhold til antallet gener,

at ett gen kan kode for flere proteiner

og at noen av retrogenene er såkalte retrotransposons( hoppegener) som kan kopieres og spre seg og endre posisjon innenfor genomet.

Jeg sender  en tanke til forskerkvinnen som oppdaget det hoppende genet, Barbara Mcclintock for usedvanlig dyktig arbeid med sin maisforskning.

Jeg vil også anbefale å lese boken til en som har samlet og sammenfattet kunnskapen om denne forskningen :

Boken «Genparadigmets fall» av Trond Skaftnesmo». Den  er anbefalt av flere ,  bl. annet av  Dr.philos. Terje Traavik, forskningssjef ved GENØK .

Boken har en ryddig fremstillingsform, forbilledlig klar og tydelig for oss uinvidde.   Jeg har bare referert til noe i bokens begynnelse fordi jeg er lei for at forskningen fremdeles ikke står opp offentlig for konsekvensene av sine egne funn.

Nå  har de også kartlagt maisens  genom, men de klarer  ikke å forholde seg åpent og redelig til at genetikken ikke lenger gir støtte til  utviklingslæren.  De lar lærebøker og publiserte artikler fremdeles være preget av  det som var «det sentrale dogme» innen molekylærbiologien.

Vi  som følger med på  tildels sterke krangler fra tidens  «akademiske åndskamp»,  ville heller ønsket oss  en oppsummering av forskningsresultatenes konsekvenser for den  aktuelle verdidebatt.

desember 5, 2009 - Posted by | Bøker, Blogroll, Etikk, tro og tanke, Visjon og viten

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: