per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

Hellige steder har «vonde» sitteplasser

De eldste, største og mest tradisjonsrike kirkebyggene våre ligger ikke på «tilfeldige» steder.
De ligger på hellige steder.
De følsomme blant oss merker denne helligheten med en gang de nærmer seg bygget, eller når de kommer inn, eller når de står ved alteret. Alt etter hvor følsomme de er.
Det var mange små og store «hemmeligheter» i de gamle kirkebyggene, både arkitektonisk og i valg av beliggenhet. Våre kirkebyggere fulgte de gamle tradisjonene for beliggenhet som var gitt av de gamle naturreligionenes innsikt i hellige steder. Et hellig sted hadde spesielle vannforekomster i grunnen , forekomster av en slik art at de følsomme kunne merke det, og disse forekomstene skulle gi vesentlig sterkere følelser enn vanlige vannforekomster andre steder.
For eksempel valgte man å bygge der det var flere dybder og lag av kryssende strømmer.

Vi vet at ca en tredel av befolkningen har følsomhet nok til å finne underjordisk vann.

Heldigvis er det såpass mange som kan lære seg vannfinnerkunsten, for brønner, og særlig gode brønner har det vært
avgjørende å kunne finne.
Disse følsomme menneskene kan fortelle at det slett ikke er en «god» følelse de får når de kjenner påvirkningen fra underjordisk vann.
Nei, det sies at denne følelsen er anderledes enn «lystfølelsene».
Det er enslags sansing , som ved kulde og varme, og er ikke behagelig. Den inngir mer en konsentrasjon, eller en advarsel, som om den «sier» at man bør flytte seg vekk. De reaksjonene varierer noe, alt etter arten av følsomhet. Man unngår den, og hus og seng vil man ikke ha slike steder.
Endel svært følsomme mennesker sier at de blir «utslitt» av å utsette seg for denne påvirkningen og at man utsetter seg for sykdommer av flere slag ved å bo på slike steder.

Så når du sitter i kirken og kjenner ryggen lide i «vonde benker», så trøst deg med at du er en av dem.
En av de følsomme for hellige steder! Jo verre du har det i kirken, desto sterkere er din følsomhet.
Det vil ikke hjelpe om man bruker  mykere  stoler!
Løsningen for den svært følsomme  må bli en nybygget, moderne kirke, hvor man ikke søkte de underjordiske kreftenes
medvirkning når man valgte byggested.
Vil du virkelig teste deg på dette, så må du søke i de store katedralene. Det sies at de hellige steder kan virke så sterkt at selv «ikke følsomme» personer kan merke det,

Personlig kjente jeg dette ved et besøk på domkirkeruinene ved Hamar.
Jeg mente selv at jeg var helt ufølsom for «denslags» krefter, men da jeg gikk inne mellom ruinene og nærmet meg høyalteret ble jeg sterkt oppmerksom på at «noe » virket på meg. Jeg gikk bort til noen trær utenfor ruinområdet og brakk meg en kvist. En delt, frisk kvist. Så vandret jeg tilbake i ruinene mot høyalteret. Og der, foran høyalteret bøyde kvisten seg. Den reagerte så kraftig i mine hender at jeg ikke kunne klare å holde den i stilling.
Dette var min eneste befatning med det eldgamle underjordiske hellige, og min eneste vellykkede vannfinnervirksomhet.

Men jeg fikk en klar forståelse for at hellige steder skal ha «vonde» sitteplasser!

desember 18, 2009 - Posted by | Blogroll, Synsing, Visjon og viten

5 kommentarer »

  1. Hehe.

    Dette var jeg ikke klar over, det var interessant. Jeg må kjenne litt ekstra etter på dette neste gang jeg er i et eldre kirkebygg. Jeg har som regel bodd slik at jeg har gått mest i disse nye brukskirkene, og der har jeg ikke merket så mye verken fra eller til. Men i kirkene i Oslo og Bergen sentrum liker jeg meg veldig godt, så jeg er nok kanskje ikke blant disse følsomme.

    Kommentar av Heidi | desember 19, 2009 | Svar

  2. Da er det sikkert lettere for deg å sitte godt i de store katedralene, og i de gamle tradisjonsrike kirkene.
    Min barndoms kirke er fra 1200 tallet, og den ble bygget på et gamle kultsted fra norrøn tros tid. Der sies det, av de lokale kvistgjengere, å være svært sterke krefter i virksomhet. Og der klaget folk veldig over de vonde kirkebenkene.

    Kommentar av predikeren | desember 20, 2009 | Svar

  3. Var klar over at mange kirker er bygd på steder som var hellige for vikingene. Spesielt mange stavkirker er bygget på gamle norrøne hellige steder eller hov. Åsatroen hadde ingen gudshus, og utøvelsen av religionen fant sted utendørs i hellige lunder, ve eller hov. «Hovet» var ofte en stor stue eller hall som var eid av den rikeste bonden i bygda.
    Jeg holdt et mini-foredrag om norske stavkirker for noen uker siden, og måtte i den sammenheng lese meg litt opp om emnet, men dette med vannforekomster var nytt for meg.

    Når det gjelder dette med «vonde sitteplasser» (i stavkirker), vil jeg gjerne legge til at i gamle dager var det slik at det bare var presten som kunne lese, og menigheten sto i halvmørket og lyttet. Senere, etter reformasjonen i 1537, bygget de prekestol og benker i de fleste av stavkirkene, slik at folk kunne sitte. Den lange preken gjorde dette nødvendig og vinduer ble lagd, så folk kunne følge Bibelen og salmeboken. I den senere tid har det vært forsøk på å rekonstruere kirkene tilbake til det opprinnelige, men det har ikke alltid vært lett.
    På mange måter fikk stavkirkene sitt fatale slag i 1851 da det ble vedtatt en lov som befalte at kirkene skulle ha plass for 30% av dem som sognet til kirken. Det var ofte vanskelig å utvide de gamle stavkirkene, og dessuten var de gamle, mørke og kalde. Derfor ble gamle kirker revet og en ny og større kirke bygget. Dette er bakgrunnen for rivingen av stavkirkene i perioden 1851-1890.

    Vel Predikeren; jeg kom egentlig innom bloggen din idag for å ønske deg og dine en riktig fredelig jul!

    Kommentar av tomprat | desember 21, 2009 | Svar

  4. Hei, takk for det og riktig god jul selv til deg og dine!

    I boken «Ønskekvisten» av Trond Winje(Cappelen 1983),nevner han at både Europa og Sovjetunionen har kommet med mange beskrivelser av biofysisk prospektering efter malmforekomster, og også biofysiske metoder ved utforskning og restaurering av historiske og arkitektoniske kulturminner. Blant annet,sitat :
    «I Mellom-Europa har interessen for arkeologiske studier i hovedsak vært rettet mot kirkebygg og hellige steder, ganske særlig de katedraler og kirker man vet er bygget på tidligere Keltiske kultsteder.
    F,eks Santa Croce i Firenze, domen i Milano og Barcelona, katedralen i Toledo og chartres, stiftskirken i St.Gallen,
    Westminister Abbey i London og mange flere…»
    Robert Endrøs nevnes som en som har samlet masse data om slike kultsteder med bygg på , og hvorledes det påviselig er en sammenheng mellom byggets plassering og de underjordiske , mangebuede vannstrømmer som alltid omslutter slike bygg, både kirker og en del fyrsteslott, og for kirker helst om selve koret.
    Robert Endrø sier om fenomenets betydning, rent psykosomatisk: » Befinner man seg innenfor strålingsfeltet fra en underjordisk «mandelbuet» vannåre, vil den spontane virkningen fra de endokrine kjertler vise økt aktivitet, først i Thymuskjertelen som har en direkte «løftende» virkning på stemningsleie. Deretter øker kjønnskjertlenes aktivitet til det flerdobbelte i forhold til det normale på strålingsnøytrale steder.»

    Vel,det var kanskje en strategisk dårlig ide å legge klostre på gamle fruktbarhetskultsteder! Særlig med tanke på munkeliv og sølibattjeneste…

    En venninne av meg var kronisk syk av vannårepåvirkning. Hun hadde vokst opp like ved klosteret på Grefsen i Oslo. Hun var engang med på en omvisning i Westminister Abbey og klarte ikke å gjennomføre omvisningen.
    Hun beskrev det slik:
    «Da vi gikk inn ble alt grått. Jeg visste jeg måtte komme meg vekk. Migreneanfallet begynte å melde seg og jeg kjente en knugende motstand mot å bevege meg lenger inn i kirken, denne sterke motstande økte for hvert skritt til jeg ikke hadde krefter nok til å fortsette, jeg snudde og gikk ut…»

    Kommentar av predikeren | desember 21, 2009 | Svar

  5. Ønsker også deg og dine en fin og fredelig julefeiring!

    Kommentar av Heidi | desember 22, 2009 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: