per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

Heia, Eia! Med Hernes i harnisk!

Det er den stille uken og jeg har latt påskefreden senke seg i hus og sinn.

Kastanjekvistene er hentet inn og satt i vann, og jeg gleder meg til å se de gigantiske knoppene springe ut.
Det var da jeg ryddet avishyllen at jeg så Hernes kronikk igjen.

I Morgenbladet 12-18 mars i år er han i et høyst uvanlig kamphumør. Jeg leser kronikken hans igjen, jeg har så god tid, og jeg husker at jeg stusset over at han fyrte så veldig kraftig opp mot Eia, og den forurettede måten han gjorde det på.  Som om det var utenkelig,  og uhørt frekt av Eia å sette søkelyset på «oss», «forskerne»?

Jeg setter umåtelig pris på Eias programmer!

Han løfter litt på det ugjennomtrengelige sløret som er trukket over det norske forskningsmiljøet og  gir oss glimt av hvordan det arbeides innen de  sosiale vitenskaper.

Desverre er det ikke bare slik jeg trodde, nemlig at universitetet er blitt et drivhus for skolastikkere, nei,  de har tydelig en annen agenda enn faktasøken. Det er denne agendaen Eia viser oss glimt av, og det er altså så provoserende for dem å få et lite søkelys rettet mot seg, at selv Hernes går i harnisk:

«Et rent klassesamfunn vil ha kløppere i alle lag, også i arbeiderklassen. Men når man lykkes med å utjevne forskjeller i adgangen til utdannelse, vil de lavere lag tømmes for talent- de vil utdannes ut av arbeiderklassen. For eksempel: Sosialdemokraten Trygve Bratteli, som bare hadde folkeskole, får en sønn som blir professor i matematikk fordi Bratteli fremmet et velferdssamfunn der alle fikk utdannelse. Men siden talent overføres ved biologisk arv, vil det etableres en ny uutryddelig overklasse basert på gener…»

Man ser her at Hernes opplever Eias programmer som en trussel mot den sosialdemokratiske drøm om å skolere seg ut av arbeiderklassen. Denne angsten  Hernes her viser for at «noe» skal minske troen på at skole og utdanning alene er avgjørende for hva du blir, er nesten patetisk.  Angsten for at de » intelligente»  blir en «uutryddelig overklasse» basert på gener er bare forståelig utfra tanken om at » arbeideren»  da ikke har en sjanse.

Jeg tenker at dette er et underlig problem. Mener AP at akademikere er mere verdt enn  arbeidere? Mener de at kroppsarbeid er uverdig? Dersom de ikke mener det, hvorfor har de da tvunget alle norske ungdommer til å være teoretikere hele barndommen helt frem til voksen alder? De skal være ganske hårdnakket i sin tro på skolen for å gjøre slikt mot barn!   Her blir de fleste tapere, de blir ikke akademikere og de har heller aldri lært å gjøre et praktisk arbeid.

Jeg leste nylig i «Min kamp» at Adolfs far hadde klart å arbeide seg opp fra arbeiderklassen til en embedsstilling i staten. Derfor vokste Adolf opp i et småborgerlig hjem, og fordi faren ønsket at gutten skulle bli som ham selv ble det en konflikt mellom far og sønn. Senere, da han reflekterte over dette sier han at  en vil alltid oppleve arbeiderklassen som en fiende, av angst for å havne i den.

Vel, Hernes er jo AP politiker og skolereformator(Reform 94), så han forsvarer sitt i kronikken.

Hernes fortsetter med en lang og  ironisk gjennomgang av Eia og hans program, og jeg  venter på  de «gode» argumenter, men Hernes er bare polemisk og bruker spalteplassen til » ordfekting » i en arrogant og sint tone. Jeg tenker på Thor Heyerdahls utsagn: » Det er når de(akademikerne/forskerne) blir sinte at jeg skjønner jeg nærmer meg en viktig sannhet!»

«Eia trekker politiske konklusjoner av sine «funn»…. han hevder i Aftenposten 8. mars at Reform 94 har slått feil fordi man ønsket «å få flere ungdom fra mindre utdannede familier til å velge seg til høyere utdanning»..(sitat fra Hernes’ kronikk)

Ja,  her er  årsakene til Hernes kampglød, hans skolereform, AP’ stolthet, sosialdemokratiets kampsak;  skulle den ha slått feil?!   Utenkelig!  Og, Hernes, «å trekke politiske konklusjoner av sine funn», er et svært utbredt fenomen! Det er vel bare Eia som trekker» feile» konklusjoner, og dermed blir  en trussel mot  den «riktige» politikken.

Det følgende avsnittet er en polemisk «pingpong». Her er Eias «påstander » fulgt opp av Hernes’ «kommentarer»,  og denne «dialogen» viser at Eia ikke har samme «politiske» agenda som Hernes.  Så nevner Hernes   «eksempler» på at gener endrer seg, og disse «eksemplene» glir (umerkelig)  over i hvordan «øving forbedrer prestasjoner». Det er hele tiden underforstått og uttalt at : «gener spiller en rolle. Og hva så?»

Ja, så kommer Hernes’ gode replikk som viser skolastikerens arbeidsmetode på  akademisk nivå:

«Min hypotese er…»

Slik sitter forskerne i fred og ro på sine kontorer og utleder argumentasjoner ut fra hver sine hypoteser. Innhenter «info» og statestikkk og spørreundersøkelser og tolker det de finner slik det gavner deres hypoteser. «Fakta»? Hvem bryr seg om fakta, det er hverken relevant, eller interessant  for denne  hypotesen.

Hernes’ argumentasjonsrekke munner ut i at» nå tar nær halparten av kullene høyere utdannelse-  to trejedeler er kvinner! Genene er neppe særlig forskjellig fra mødrenes.»

Tilslutt setter han Eia på plass, som en «defekt Toyota», eller en «begavet humorist».

Jeg tror kanskje sosialdemokratene selv er en slik «uutryddelig overklasse».   De later som de kjemper for arbeiderklassen (les: kroppsarbeideren)  mens de egentlig «hater» denne «lavere klassen»  og vil tvinge alle ut av den. De viser stolt frem eksempler på dem som «kommer seg ut av det» og blir professorer og forskere, men de heier ikke på en flink og ærlig snekker.

De burde heller oppvurdere kroppsarbeidet og gi folk tilbake yrkesstolthet og menneskeverd. Taperne i denne generasjonen er fratatt dette. De er blitt tvunget inn i akademikerrollen, den sosialdemokratiske «samfunnsformeren», og så viser den seg å ikke passe til dem.

De utilpassede har «sosialpsykologiske» problemer sies det, og lærerne må fluksens etterutdanne seg i» sosialpsykologi» for å hjelpe denne store gruppen unge. Ja, det gjelder faktisk over halvparten av norges ungdom.

Kan det være mulig at halvparten av neste generasjon er «psyke»? Ja, vår forskning viser det.  For skolemodellen vår er både politisk riktig og forskningsmessig godt dokumentert. Det er barna som er gale!

Sålenge vi har politisk oppdragsforskning  får man de resultatene politikerne  ber om!  Derfor er våre politikere avhengie av  et skolastisk forskermiljø som er istand til å lage «politisk korrekte» hypoteser og tolke innsamlede data på politisk korrekt måte, og som kan se på faktastoff som irrelevant, ja, som uinteressant.   Og vi utdanner jo så mange forskere i våre dager! Svært mange kvinner! De skal  ha jobb de og!

Hvem som skal gjøre kroppsarbeidet? De som «detter ut» av skolen  av «sosiale» årsaker har ikke lært å jobbe…. Nei, det må  importeres noen «boyer» som har lært å jobbe fordi de ikke har vært så heldige å få de flotte utdanningsmulighetene som norsk ungdom har.

Jeg håper Eia kan fortsette med en serie programmer om forskning i mange av de andre universitetsdisiplinene.  Både skolastiske metoder og oppdragsforskning er som en virus: den har lett for å spre seg, og er vanskelig å bli kvitt.

Jeg legger avisen i søpla. Snart ferdig med småryddingen, og duften av morgendagens  langfredagsmat siver rundt i stua.

april 2, 2010 - Posted by | Blogroll, Kommunikasjon, Min kamp, Synsing

6 kommentarer »

  1. Det kunne være interessant å få vite hvor tidlig Predikeren ser for seg at man skal sile ut barn med kroppsarbeidergener fra barna med akademikergener.

    Og dessuten:

    Har Predikeren noen ide om hvor mye teoretisk kunnskap som kreves av en moderne bilmekaniker?

    Kommentar av Teo&Tao | april 4, 2010 | Svar

  2. Hei,
    takk for kommentar og godt spørsmål.
    Tysk grunnskole har valgmuligheten fra 4 klasse av. Det er utformet slik at man kan bytte tilbud underveis, men det ene løpet gir solid fagutdanning, det andre akademisk utdanning.
    Erfaringene herfra må vel være tilgjengelige, og interessante?
    Vi har normalt vendt vår oppmerksomhet mot amerikansk og engelsk skoleforskning, og får de fleste av våre pedagogiske programvarer derfra. Det er helt ok, men det gir ikke erfaringsmateriale på dette området.
    Tidligere hadde det tyske systemet svært godt omdømme, nå, de senere årene har jeg ikke fulgt med og vet ikke om de sliter like mye som oss andre med å tilby unge et godt utdanningstilbud tilpasset et vanskelig arbeidsmarked.
    Men jeg ville aldri basert et slikt system på «arbeidergener» og «akademikergener»!
    Jeg har full fartstid i grunnskolen. Jeg vet at en som sliter i fjerde klasse kan nå langt med mye arbeid og hjelp, mens en som lett flyter gjennom fagkravene, likevel «ikke orker » å stå på. I grunnskolen kommer alle mennesketyper med alle sorter «forutsetninger». Valget bør taes av elev/foreldre/lærer, men med hovedvekten på elevens eget ønske. Både foreldre og lærere er og skal være elevens hjelpere og ikke overformyndere. Og det må legges tilrette for å kunne skifte underveis for den som ønsker det.

    Kommentar av predikeren | april 5, 2010 | Svar

  3. Javel. Men da er vi enige om at det ikke finnes «akademikergener»?

    Altså, jeg er livredd for systemer som sementerer barns medbragte forutsetninger så tidlig som for eksempel fra fjerde klasse.

    Kommentar av Teo&Tao | april 5, 2010 | Svar

  4. Jeg har aldri hørt om «akademikergener». Men barna har ulike evner, interesser og forutsetninger, enten årsakene til ulikhetene er i arv eller miljø.
    Jeg sier ikke at man skal «sementere» et praktisk skoleløp som en sementblokk om føttene til de «dumme», om det var slik du kanskje oppfattet meg. Jeg er sikkert enda reddere enn deg for å «sementere» noe som helst! Jeg underviser dem daglig, grubler uavlatelig over hvordan tilrettelegge fagstoffet for den enkelte uten å frata ham alle muligheter i det lange skoleløpet han har foran seg. Søker å skaffe tilveie all hjelp skolen har å tilby den enkelte.

    Mitt poeng er: Det systemet vi har nå sementerer altfor mange elevers opplevelse av at det ikke nytter å øve seg. Uavlatelig, i alle fag, jobber han som en helt og så får han det ikke til likevel, ikke godt nok, ikke raskt nok! Og frykten for å være mindreverdig er helt forferdelig ødeleggende for dem.
    Det er i denne settingen at jeg ønsker at vi kunne ha flere likeverdige skoleløp som kunne imøtekomme dette på en god måte. At det å utdanne seg praktisk kunne ha like høy status som å utdanne seg akademisk, og– at det er innebygget muligheter for å bytte over til et annet skoleløp underveis!.
    I kunnskapsreformens «Mål og mening» forutsettes det , ganske kynisk, at ca 15% vil man forvente at klarer seg godt nok gjennom skoleløpet til at de kan fylle en akademisk/ledende stilling. Ca 15% vil ikke kunne klare løpet overhode, og de resterende 70% forventer man at skal kunne betjene oppgaver knyttet opp til «automatiserte prosesser».

    Da liker jeg langt bedre Marx som sier at barn bør arbeide, så de lærer arbeidsprosesser og yrker fra bunnen av.
    Da kan man noe!

    Kommentar av predikeren | april 5, 2010 | Svar

  5. Interessant vinkling du har.

    Det foregår en dobbelkommunikasjon i skolen, som om man forventer at alle skal bli genier bare fordi de får mulighetene.

    Jeg er også bekymret for signalene vi gir til barn som prøver og prøver, øver og øver men liksom aldri lykkes helt.

    Vi må akseptere barna våre som de er. Alle er flinke til noe. Det er også gjennom å øve på noe man har interesse og/eller talent for, at man kan lettest kan oppnå stor framgang.

    Det er viktig for all læring og utvikling å oppleve mestring.

    Nå kan det se ut som om veldig mange barn opplever å ikke lykkes i skolen.

    Har du noen linker til dokumentasjon på at «halvparten av neste generasjon er «psyke»» ?

    Kommentar av anima legis | april 10, 2010 | Svar

  6. Takk for hyggelig kommentar.
    Nei, jeg har ikke noen dokumentasjon på at halvparten av elevmassen er «psyke», bare dette som meldes i media at andelen som dropper ut av vg-skole er oppe i halvparten av elevmassen, og at dette frafallet er en mistilpasning som sies å ha sosialpsykologiske årsaker (også info fra medienyhetsbildet) og at lærerne må få etterutdanning i sosialpsykologi for å kunne håndtere dette.
    Dette frafallet har «røttene sine » langt ned på barnetrinnet. Og jeg savner å kunne legge et praktisk løp som fører til noe! Nå vil et praktisk løp ikke føre til noe, enhver eksamen er teoretisk, ethvert fagmål likeså.
    Og det er et stort onde at den praktisk anlagte ikke blir til noe, ikke tilkjennes noen verdi i utdanningssystemet.!

    Kommentar av predikeren | april 10, 2010 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: