per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

«Marias herlighet» av Liguoris

Boken «Marias herlighet» er skrevet av Alphonsus de Liguori. Liguori er, ifølge Wikipedia, en av den Katolske kirkes øverste lærere, og hans skrifter ble obligatoriske ved alle kirkens presteskoler. Denne posisjonen for hans skrifter ble bekreftet og ytterligere styrket i 1950. Liguori er således prestenes lærer og bør lyttes nøye til.

Vi protestanter har alltid stått litt på avstand til Mariadyrkelsen, vi kjenner svært lite til den

I vår gamle kultur har vi Frøya som fruktbarhetsgudinne og hun har noen trekk av himmelgudinnen,  men Nanna, Balders hustru, som hos oss var mer fremmed og tilbaketrukket i kulten, har alle tydelige tegn på å være en fullverdig himmelgudinne;  hun har også sine røtter tilbake til den sumeriske kultur, til deres himmelgudinne dengangen, ved samme navn.

De gamle romere hadde  «alma mater». Og henne finner vi foran de fleste store, gamle læresteder og universiteter, hvor hun faktisk overlever som  symbol.  Det er litt morsomt med ordet alma, det er, om det sies på hebraisk, det ordet for jomfru som brukes i Esaias 7.14 om en jomfru som blir fruktsommelig. Henne har jeg skrevet om i innlegget : » NRK2 sier: Jomfruen står for fall.»

Jeg har vært  opptatt av » jomfruen  i berget det blå» , altså stjernetegnet og dets betydning i fiskenes tid. Jeg har ment at jomfrudyrkelsen er knyttet opp til dette tegnet i pleiadesirkelen , og fordi  dette tegnet  står motsatt  fiskenes stjernetegn,  har det  hatt en  betydelig  innflytelse  i fiskenes tid.  Vi har, når vi regner med denne storsirkelen,  hatt to tusen år i fiskenes tid, og har derfor vært under både fiskenes og jomfruens innflytelse i denne tiden.

Fisken var kjent som symbol for Jesus helt fra første stund, mens jomfruen har av kirken vært knyttet opp til Maria. I GT er det Israel og Jerusalem som oftest betegnes som jomfruen.  I NT er ikke jomfruen et tydelig symbol for noe, annet enn i Jesu lignelser, og her referer han  til det jødene kjenner til i sin tradisjon.  Hos Paulus er  ikke jomfruen noe tema.

Jeg har derfor  forventninger til den katolske kirkes forhold til jomfru Maria, særlig til de tanker deres store moralteolog viser når han  utlegger «hennes herlighet».  Så vil jeg prøve å være «lutter øre» og ikke bare » Luthers ører» når jeg lytter.   Selv det sparsomme materialet som fremkommer i Marta Steinsviks bok,  er for oss protestanter vanskelig å gå inn i, som  om det er en » fremmed » tro.  Jeg vil forsøke  å  lete etter spor av » himmeldronningen»  fra de gamle religionenes tider, fra tider der stjernetegnene  var personifiserte «guder»  som hersket over verden i de lange, 2000 årige «eonene».

Jeg siterer fra Marta Stensviks bok der hun har oversatte sitater fra Liguoris bok  «Marias herlighet» :

«Du Maria er mitt eneste håp, du alene kan hjelpe meg(s 20)……..       Du er den eneste som taler synderes sak(s 248)….. og gjennom deg er vi blitt forsonet med Gud….

Mange ting,  sier Nicephorus,  ber vi Gud om,  og får dem ikke;  men ber vi jomfru Maria om det,  da får vi det fluksens. Hva kan da dette komme av?  Jo,  det er fordi Herren således vil hedre sin mor (s 113)…….  ..Jomfru Marias befaling adlyder alle,  endog Gud selv (s 155)….

I Franciskanernes minnebøker fortelles det at broder Leo en gang så en rød stige, og øverst oppe på den satt Jesus Kristus, og deretter en hvit stige, hvor hans allerhelligste moder satt. Og broder Leo så noen som prøvet å klyve opp etter den røde stige,  de kom noen få trinn opp,  men faldt ned igjen;  de forsøkte om igjen og om igjen,  men falt stadig ned.  Da rådet man dem til å gå og prøve den hvite stigen,  og den kom de lett oppover,  for den velsignede jomfru utstrakte sin hånd og hjalp dem trygt opp til himmelen (s 213)………

Så høyt elsket jomfru Maria verden, at hun ga sin enbårne sønn (s 478)………..  Under bønnen kneler man ned foran jomfru Marias trone og tilber henne (s 401)

*** Sitat slutt.*****

Jeg ser at Maria her har kristusrollen både som frelser og  hjelper,  og  som synderes venn,  og at selv Gud adlyder henne. Hun blir her likestillet med Gud og Jesus  og samtidig fristillet i sitt forhold til dem.  Hun er selvstendig, overordnet og kan erstatte dem. Ja, hun er  en bedre frelser for oss mennesker,  og hun er  den eneste.  Jeg forstår  at et Luthersk trossamfunn ikke kan ha denne Mariafunksjonen i sin forkynnelse. Den vil redusere og fortrenge den  Kristusskikkelsen  som var vesentlig for Luther. Men ved å gjøre Maria til en  selvstendig, enerådende  og overordnet «mor»,  har katolske teologer  ivaretatt og videreført en eldgammel dyrkning av » himmeldronningen».

*** Jeg siterer videre   fra boken til Liguoris:

En munk,  som ofte sang åndelige viser til Madonnas ære og alltid hilste hennes billeder med et «ave», fikk en så slem svulst i munden, at han var døden nær. En dag han gikk forbi en Madonnastatue sprøytet denne litt av sin brystmelk inn i hans munn og munken ble straks helbredet. (s 466, 467)

En gift kone besøkte uten sin manns vitende en avsidesliggende kirke, innviet til Marias ære. Plutselig oppsto et fryktelig uvær som hindret henne i å komme hjem til natten. Stor var hennes angst for hva hennes mann ville si til at hun var borte hele natten, og hun ba ivrig til Madonna om hjelp i denne sin nød. Da hun om morgenen kom hjem var hennes mann i strålende humør. Og ved forsiktig å spørre seg for erfarte hun, at Madonna hadde tatt hennes skikkelse, utført alt husets arbeide og helt inntatt hennes plass, således at mannen overhodet ikke hadde merket hennes fravær (s 462) …………

I et kloster var der en nonne ved navn Beatrice, som fant cølibatet vanskelig å overholde. Da hun var portvokterske, la hun en dag klosternøklene og sine nonneklær ned ved foten av en Madonnastatue, gikk hemmelig sin veg og levet i 15 år som offentlig skjøge. Etter alle disse års forløp spurte hun endag en bekjent som hun møtte, men som ikke kjente  henne igjen, om hva der vel var blitt av søster Beatrice.  «Det er en hellig nonne» svarte  den annen. «Hun er enda blitt forstanderinne for novisene i klosteret.»       Nysgjerrig begav den tidligere nonne søster Beatrice,  seg avsted til klosteret og ba om å få tale med søster Beatrice. Denne viste seg å være ingen annen enn Madonna selv, som i alle disse 15 år hadde vært i hennes sted i klosteret. Madonna holdt en lengre preken for den villfarne nonne, formante henne til å innta sin plass påny, og ikke sette det gode ryktet hun nå hadde, på spill ved dårlig oppførsel (s 148)………

I en by i Frankrike oppdaget en gift kone, at hennes mann bedro henne med en annen kvinne. Den bedragne hustru forbannet det forbryterske par, oppsøkte et Madonnabilde og bad: «Rettferdighet, Madonna!»  Men mannens elskerinne besøkte likeledes daglig det samme Mariabildet. En natt ropte Madonna til den bedratte hustru :  «Du ønsker straff over de skyldige. Da må du gå til en annen. For du må vite at denne synderinne hver dag sender meg sin hilsen, og hvem der enn  hilser meg, kan jeg ikke la lide eller tillate å straffes for sine synder.»   Da ropte hustruen til mannens elskerinne : «Din heks! Ikke alene min mann, men også Madonna selv har du fordreiet hodet på!»  Ekteskapsbrytersken ble så grepet av den andres fortvilelse, at hun gikk i seg selv, omvendte seg og levet siden et ærbart liv (s 201,202)…

Kongen av Ungarns bror hadde under en alvorlig sykdom lovet å vie seg til Madonna og bli munk. Men da hans bror døde måtte han for å sikre tronfølgen  inngå egteskap. På selve bryllupsdagen,  nettopp som han i bønnen til Madonna bad disse ord : «Quam  pulchra es et decora»  –  «hvor skjønn du er og smykket»  – viste Madonna seg for ham og sa:  «Hvis jeg virkelig er så skjønn som du sier, hvorfor tar du da en annen ? Du skal vite, at dersom du lar den annen løpe, vil jeg vedbli å være din brud, og himmeriks gleder skal erstatte deg Ungarns rike.»  Prinsen flyktet fra sitt bryllup og ble munk  (nr. 53  s 466)…..

****Sitat slutt.****

Det er svært spennende at dette er handlinger direkte knyttet til billedstøtten.

At Guden tok bolig i biledstøtten er sentralt i mange både utdødde og levende religioner, men vi er ikke vant til dette i vår Lutherske tradisjon.  Vi forstår dårlig når hinduistene ofrer til bildestøtten av guden, vasker og mater den, og vi tenker at billeddyrkelse  er avguderi. Men her har vi en slik tradisjon sterk og levende i vår «broder» kirkes midte. Gudinnens bryster spruter helbredende melk, slik som Heras bryster engang gjorde det.  Gudinnen kan ta menneskets plass for en tid, men det er den gudinnen som bor i det gjeldende gudebildet som gjør det!  Har din fiende blitt venn med samme gudebilde av henne som du bruker, må du finne deg et annet gudebilde av henne.

Vi ser her en forståelse av gudebildet som både et medium for kontakt, og som en helt selvstendig del av den gudommelige helhet.  Som Wikipedia sier om himmeldronningen:

Modergudinnene er enkeltindivider med særskilt karaktertrekk, ungdommelige og meget seksuelle.

******Sitat fra «Marias herlighet» fortsetter:

En offiser som førte et dårlig liv fikk en dag besøk av en munk.  Denne Guds mann fikk se en av hans tjenere, som så ham mistenkelig ut, og spurte tjeneren hvem han virkelig var.  «Jeg er en djevel fra helvete», svarte denne, «og jeg  har i fjorten år vært tjener hos dette uhyret. Jeg har bare ventet på, at han en eneste dag skulle glemme å be de syv «Ave Maria» som han daglig ber, for at jeg skulle kunne hente ham til helvete».  Offiseren omvendte seg. (nr 19 s 456)…..

Under en bønn til Madonna faldt en kannik i Seinen og druknet. Da han ikke var i nådestanden kom djevlene for å slepe hans sjel til helvete. Men Madonna sa fortørnet til dem : «Hvordan våger dere å bringe denne mannen til helvete, når han døde under lovprisning av meg!»  «Omvend deg,» sa hun derpå til kanniken, «og bli en tilbeder av min ubesmittede undfangelse.» (nr 51  s 465, 466)……….

****Sitat slutt.*****

Frelsen i Kristus er her fraværende, fordi dette dreier seg om å tilbe himmeljomfruen.

Hun kan gjøre alt det de andre «Gudene» kan, og hun gjør det bedre enn dem. Hun er lik dem, og overordnet dem fordi hun er deres mor, ja, alles mor!  Som mor og jomfru er hun elsket av alle , både røvere og prinser. Hennes nåde og frelse er gjengjeldelsen av vår tilbedelse av henne.

Slik sett blir Kristi offer, slik Luther utla det, gjort til intet av henne. Hun lar seg smigre, hun vil æres   og hun blir sjalu som de gamle «fjell»gudene.  Jeg forstår at Martha Steinsvik, som var både lutheraner og kvinnesakskvinne,  ikke likte denne jomfruens  «åndelige» standard.  Historiene om jomfruen fremstår for henne  som bespottelig vås.  Og, når historien om  ekteskapsbruddet ikke  nevner ektemannen som en synder, bare kvinnen, så fremstår det som irriterende patriarkalt. Selv i de gamle religionene var mennenes «feilgrep» tydelig poengtert.  Det blir bare pinlig når mannen pålegges å tilbe hennes ubesmittede unnfangelse.

*******Sitat fra «Marias herlighet» fortsetter:

En røver ble drept av sine fiender. De hugget hodet av ham, og hodet ble kastet ned i en kløft, mens det ustanselig skrek :  » Maria, la meg få skrifte!»  En prest kom til, hørte skriket og lot det avhugne hodet  skrifte sine synder.  Etter at presten hadde meddelt røverens hode absolution, spurte han hvilke bønner røveren, mens han levet, hadde forrettet, siden så stor en nåde var blitt ham til del. – «Jeg har intet annet gjort ,» svarte røverhodet, » enn å faste en gang om uken til Madonnas ære. Derfor har hun nå hjulpet meg til å få avlegge dette skriftemål og har dermed frelst meg fra helvete.»

Så langt sitater fra «Marias herlighet» av Liguoris.  Slike halshuggingshistorier var sikkert etterspurt i et samfunn uten såpeserier og TVunderholdning.  Men budskapet er klart: Himmeldronningen svikter ikke den som ærer henne.

Jeg vil tilslutt ta med hva «Breviariet», de katolske presters bønnebok, forteller om jomfru Maria den 18 august, som er Jomfru Marias «himmelfartsdag»,  den dag  hvor hun for alvor tar plassen som «himmeldronningen».

«Ikke alene ble hennes legeme opptatt til himmelen på samme måte som ved vår Herres himmelfart, men hennes lik ble underfullt bevart mot forråtnelse.   Da hun sovnet hen(døde), ble alle apostler, som hadde vært opptatt  i sin hellige mission utover den hele jord med å frelse menneskene, plutselig løftet opp og gjennom luften på et øyeblikk sammen bragt til Jerusalem.  Mens de var der så de engleskarer og hørte himmelske hærskarers lovsanger, og således under guddommelig herlighet overgav Maria sin sjel i Guds hånd. Men hennes lik ble under englenes og apostlenes lovsanger lagt i en kiste i Getsemane, og her på dette sted varte englesangen i tre hele dager til ende. Deretter åpnet apostlene graven, for at Thomas, som alene hadde vært fraværende,  skulle få oppfyllt sitt ønske om å tilbe det legeme som hadde født og båret Herren.  Da graven ble åpnet var liket intet steds å finne, men bare likklærne det hadde vært svøpt i, og fra dem utgikk  en usigelig herlig duft som fylte luften med vellukt.  En sådan underfull og gåtefull begivenhet forundret høylig apostlene, som ikke kunne forstå dette på noen annen måte,  enn at det hadde behaget det guddommelige «Herrens Ord»,  at hennes ubesmittede legeme, ved hvilken han selv var blitt legemliggjort, skulle bevares fra forråtnelse og straks bli overført til himlen uten å vente på den almindelige «kjødets oppstandelse».

****Sitat slutt*****

Den 18 August priser hele den katolske verden at  Maria, Jesu mor, ble Himmeldronningen.

Og det har hun vært i ca 2000 år nå. Jeg undres hva som skjer med henne, og også med kirken,  når vi nå er gått inn i vannmannens eon? Vi skal være under vannmannen og løven i de neste 2000 årene. Om jomfruen blir uten  innflytelse de neste 10 000 årene, inntil hun selv blir hovedtegnet for eonen, så er det andre tegn som tar over,  og hva de blir vil nok vise seg. Kanskje  kirken klarer å omstille seg? De har jo historier om menneskesønnen og løven av Juda!

Hva tenker de katolske teologene om dette? De som har en 2000 års tradisjon om hvordan ære jomfruen!  Kanskje ser de en vei videre for å ivareta henne, sånn i det skjulte? Kanskje kunne man finne noe om dette ved å lete i deres gamle skrifter.

Jeg er foreløpig takknemlig for et lite glimt inn i disse velutvalgte småstykkene fra de store katolske tenkerne.

mai 7, 2010 - Posted by | Bøker, Blogroll, Etikk, tro og tanke, Kommunikasjon, Synsing

4 kommentarer »

  1. Vet du hva Nannas ekvivalent heter i sumerisk religion? Jeg leser om norrøn religion nå, og vi lærer at Nanna (om jeg husker rett) bare var en litterær skikkelse, og ikke var en del av kulten overhodet.

    Kommentar av Heidi | mai 15, 2010 | Svar

  2. Hvis du søker på Inanna ,og/eller Nanna, har Wikipedia gode artikler her.
    Jeg fant der varianten Ninana, som «bestemor» til Inanna, og hun ble kalt «himmelens frue», og hennes like var den akkadiske Ishtar.
    Ellers er Nanna i vår tradisjon også månegudinnen.
    Se på bildene av Balder/Nanna i denne engelske wikipediaartikkelen:
    Nanna (Norse deity)
    Særlig det bildet der rytteren ser dem stå sammen på himmelen i måneskinn, som om de er månen.

    Så, kanskje er det av betydning at Jesu bestemor var Anna?

    Kommentar av predikeren | mai 15, 2010 | Svar

  3. Jeg ser det er litt uenighet om hvorvidt Nanna kan knyttes til Ishtar og Inanna – antagelig derfor det ikke står noe om det i boken min, ‘Norrøn religion’ av Gro Steinsland. Men det var interessant å få litt alternative teorier, det er i det hele tatt ganske spennende å sammenligne gudene/skikkelsene fra alle de eldre religionene.

    Kommentar av Heidi | mai 15, 2010 | Svar

  4. Hei, ja, her gjenstår sikkert mye forskning.
    Men for meg ble bildet(i Wikipedia) av Balder og Nanna som månen, et vitnesbyrd om at slik tenkte man det på 18hundretallet. At det var den tradisjonelle troen som man illustrerte.

    Gro Steinsland er jo en av våre fremste autoriteter, men fagkunnskap er jo i stadig utvikling.
    Jeg kom over hennes kronikk hvor hun går i mot Thor Heyerdahls arkeologiske reise etter «spor» av Odin. Thor Heyerdahl tar Snorres forklaring på alvor og vil følge hans anvisninger om hvor Odin kom fra, og til dette har han et internasjonalt team forskere.
    Gro Steinsland ser på dette som et «narrespill» og at hans språklige argument om at As og Æser er fra Asia er en «lek», også argumenterer hun mot ham. Jeg siterer her det første punktet i hennes motargumentasjon:

    (sitat) «Æser og Asia har språklig sett intet med hverandre å gjøre. Den norrøne betegnelsen for gud, a­ss, flertall æsir, er avledet av en annen ordstamme enn navnet på verdensdelen Asia. Æsir hører sammen med en språkrot ansu, som for eksempel finnes i navnet Ansgar. Ordstammen betyr kanskje «vind» eller «ånde». Asia kan derimot føres tilbake til en rot asw, det gamle navnet på Lilleasia……(sitat slutt)

    Her argumenterer også hun med ordets språklige røtter, og hverken Thor eller Gro er språkforskere. De må begge støtte seg til de ekspertene de rådfører seg med. Dette er jo en egen vitenskap, og den har sikkert også hatt sine fremskritt og sine «retninger».
    Men for meg ble det avgjørende at hun som bebreider Heyerdahl for «lek» og «triksing» med ord, selv benytter dette i sitt motinnlegg mot ham.

    Her ligger nok mye fremdeles uutforsket!

    Selv syns jeg det er morsomt at Nanna er hele den engelsktalende verdens «bestemor», og at Inanna vektlegges som «bestemor «(og ikke barnemor), og at Jesu bestemor het Anna……

    Kommentar av predikeren | mai 15, 2010 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: