per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

«De fire store». En bokbloggturne.

I 2008 leste jeg boken » De fire ztore. Når de døde våkner».  Det var overaskende morsomt og ga mersmak!

https://i2.wp.com/www.bokbloggturneen.com/wp-content/uploads/2010/08/De-fire-store_Dummy.jpg

Boken,  som kom ut  i år,  «Bukk fra luften,  bukk fra bunnen,  Obstfelder er forsvunnen»,  er en fortsettelse  av historien om »  De fire ztore»,   og jeg hev meg grådig,  med topp forventninger, over boken da den kom.

Jeg innrømmer det gjerne, jeg nyter å se Ibsen hoppe høye kamphopp!  Og når han  langer ut treffsikre og elegante spark mot fienden, er hans fysiske kampprestasjoner like presise og effektfulle som  hans verbale uttrykk.

Jeg liker også at det er det kjente Ibsenbildet, det vi møter i alle oppslagsverk og skolebøker, som her videreføres i agent Ibsens hemmelige liv. Det rydder all tvil til side: Det er virkelig ham!

Bjørnson  er også tegnet slik vi kjenner ham. Han slåss som han skriver: heftig og helhjertet med krutt i nevene!

Tegningene av Kiellands korpulente skikkelse yter også ham rettferdighet, og gir ham en forståelig fordel når han, etter et imponerende hopp, lander på fienden med hele sin vekt.

Lie er den underlige av de fire ztore. Tegningen av ham er  anonym og sær, akkurat slik at vi tenker at vi faktisk ikke kjenner ham.  Lett kamuflert blir  hans hemmelige våpen, en enorm slossarm, skjult under kappen.  Armen er hans  mest markerte atributt.

Lie kan ikke sloss, men trollarmen hans kan! Den er  uovertruffen om den bare virker!

De fire ztore er agenter for Norges hemmelige statsminister, Hulda Garborg.

Huldas effektive lederstil og formidable kampsportferdigheter preger tegningene av henne, slik at hun ikke er helt enkel å gjennkjenne fra skolebøkene, men det er mulig ved nøyere ettersyn!

Boken er i sort /hvitt,  som nesten all seriøs  åndskamp.

Med sikker strek og lun humor gir Runde og Moen oss en innledende presentasjon av de fire ztores virkelige liv, og av de hemmelige agentenes egentlige agenda.

Det er år 1889.

De tre gjenlevende store innkalles til  Huldas hemmelige tilholdssted under stortinget.

Landets hemmelige utviklingsminister er forsvunnet sammen med et av de to flyene han har laget. Man er usikker på om han har blitt kidnappet, eller om han har tatt sitt fly selv og flyktet.

Ibsen er regnet som død etter at han i første bok forfulgte fienden ned i et borehull i Nordsjøen.  Og nå er også Obstfelder  forsvunnet.

Bjørnson tror at Ibsen lever, han ber Strindberg om hjelp, og Strindberg mener at Obstfelder, som er på en feil klode, har funnet en inngang til en annen, underjordisk klode.

Mens de tre ztore gjør sine  undersøkelser og planlegger nødvendige tiltak, går Ibsen i dypet under Nordsjøen. Her  finner han Kong Øvre Richter Frichs verden.

Det var her, ved dette punktet i lesningen, jeg forstod at dramaet var ekte !

Dette er en skildring av en åndskamp som  fant sted, men som ikke på noe tidspunkt nevnes i litteraturhistorien.

Øvre Richter Frich var i det virkelig liv de fire ztores samtidige forfatter.

Han var en oppadstormende  stjernejournalist  som sviktet journalistikken og ga seg til å skrive krim og spenningsbøker.  Hans første bok,» De knyttede never»,  skapte helten Jonas Fjeld, og den ble en voldsom suksess.

De neste 20 årene reiste Frich verden rundt og skrev over 20 «Jonas Fjeld» krimbøker. Han solgte alt i alt 2 mill. bøker og bøkene ble oversatt til 9 språk. Frichs leserskare var enorm! Han skrev så enkelt og populært at alle kunne lese det!

Han ble en av de store bestselgerne, men  uten å bli nevnt i en eneste litteraturhistorie!

Hvordan var det mulig?

Hva var årsaken til at datidens « største» forfatter ikke nevnes med ett eneste ord i ettertiden?

Det er dette vi forstår når vi leser Runde og Moens fremstilling av hva som virkelig foregikk den gangen!

Frichs voldsomme suksess, med platt, nedbrytende  litteratur, var  en trussel mot åndslivet i Norge, i Norden, i verden. Plutselig leste Alle og Hvermannsen om Jonas Fjeld, og de ble som besatt av hans enkle helteskikkelse. Dette var  et hån mot  de fire ztores forfatterskap og  en trussel mot deres store litteraturs utbredelse utover elitekretsen av lesere.  Det absolutt umoralske og  nedbrytende ved Frichs enkle budskap om å være seg selv (nok) rev massene med seg!

Vi får i boken  en visualisering av  den voldsomme  åndskampen som «de fire ztore» førte mot Frichs åndsløse herredømme . Frich og hans benzindrevne robotsystemer, som ga et zombiaktig liv til de døde, møter til kamp i oververdenen for å ta makten i verden, eller ihvertfall i Norden.

Jeg blir  forført av  kampen mellom de fire ztore og  Kong Frich og hans dauinger. Det er høyteknologisk action, alkymi , kampsport og praktisk verdikamp i dette avgjørende oppgjøret.

At dette virkelig er en åndskamp understrekes av Lies kamptriks.

Hans trollarm aktiveres bare ved lukten av kristenmanns blod.

Dessverre var kristenmanns blod mangelvare, så da Hulda  etter lang leting hadde funnet en kristenmann, bandt hun ham fast på ryggen til Lie, så han alltid kunne være «for hånden».

Det var Johan Christian Heuch, høyres viktigste mann, kongens venn, dronningens skriftefar, biskop i Kristiansand, MFs far, motstander av liberal teologi, motstander av legfolk, motstander av demokratiet, motstander av kvinnesak, motstander av avholdsbevegelsen; han  som var kjent for sin skarpe og ironiske penn i kampen mot det onde,  og som  ble elsket av legfolket, og som samlet store lytterskarer til sine velformulerte og berømte taler.

Denne mannen var det som hang bak på ryggen til Lie for å sikre trollarmen lukten av kristenmanns blod!

Slik yter også kirken sitt passive bidrag i åndskampen.

Tegneren utstyrer ham til overmål med «Hallesbyske» sigarer:  Den store åndshøvdingen, Hallesby,  betraktet sigarer som en uunnværelig nytelse, og dette ble  for mange kirkelige åndshøvdinger, et eksempel til etterfølgelse.

Sigaren viser seg å være avgjørende i sluttkampen.

Boken har mange hint til den virkelige verden, og bare det å legge merke til hintene er morsomt. I tillegg har bøkene  fyldige og underholdende  noter, hvor forfatterene gir oss flere av godsakene ferdig servert.

Boken har mange flere hint til virkeligheten enn den selv nevner i notene. Den er et oppkomme av kunnskap og «understatement»!  Men man behøver ikke oppdage dem for å ha det morsomt mens man leser den!

Boken sprudler av humor og absurde innfall!

Det er ikke ofte actionfigurer er av  slik alder og åndsformat!

I går blogget

http://labbens.blogspot.com/

om boken.

I morgen blogger

myldretid.wordpress.com

om samme bok.

august 20, 2010 - Posted by | Bøker, Blogroll

3 kommentarer »

  1. […] dag, fredag, er det Predikeren sin […]

    Tilbakeping av Bokbloggturnéen » Bloggarkiv » Nye blogger om de fire store | august 20, 2010 | Svar

  2. Den hørtes veldig morsom ut! Hittil har jeg hoppet over innleggene jeg har kommet over om den boken, fordi jeg ikke trodde den ville være noe for meg, men der tror jeg nok at jeg tok feil. Jeg fikk latterkrampe av denne setningen:

    «Bjørnson tror at Ibsen lever, han ber Strindberg om hjelp, og Strindberg mener at Obstfelder, som er på en feil klode, har funnet en inngang til en annen, underjordisk klode.»

    Kommentar av Heidi | september 7, 2010 | Svar

  3. Hyggelig!
    Jeg anbefaler virkelig begge bøkene!

    Kommentar av predikeren | september 7, 2010 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: