per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

Hvor ble det av spesialpedagogene, Peder Haug?

Før 1975  var elever med lese/skriveproblemer godt ivaretatt i skolen. De fikk hjelp av både logopeder og spesialpedagoger,  lærere som hadde flerårig ekstra kompetanse.

Lærerskolen ga ikke  kompetanse i å undervise barn med spesielle behov.

Også  idag er dette  spesialutdannelse.

Å diagnostisere ulike typer lærevansker og å tilrettelegge  fagstoffet for elever med ulike typer lærevansker, er ikke lagt inn i den ordinære lærerutdanningen.

I 1975  ble “integreringsloven”  innført.

Den gikk ut på at funksjonshemmede skulle undervises i normalskolen.

Lærerne var dengangen  redde for at de integrerte elevene, som kom fra spesialskoler, ikke ville bli fulgt opp med midler og ekspertise  rundt om på alle landets skoler.  Denne bekymringen ble besvart med beskyldninger om at lærerne diskriminerte de funksjonshemmede.  Og loven ble vedtatt.

Staten sparte penger på integreringen, og selvsagt fulgte ikke all kompetanse med ut til alle landets grunnskoler.

Den gangen hadde PPT kontorene ihvertfall ambisjoner om at de skulle kunne tilby skolene spesialkompetanse som dekket all spesiallæring. Fremdeles fikk de lese/skrivesvake tildelt spesialisttimer. Da kom den ansatte på PPT til skolen og underviste eleven.

Læreren, som skulle administrere undervisningen for opp til 30 barn pr klasse, måtte inkludere både hørselssvake og synssvake, rullestolbrukere og andre mer uvante funksjonshemminger. Det var best å ikke klage over mindre tid til rådighet for undervisningen, eller påpeke at man hadde for liten kompetanse til å kunne følge opp alle elevene på best mulig måte. Da kunne man bli beskyldt for å være diskriminerende.

Tilsvarende skjedde ved innvandrerbarnas spesielle behov.

I 1992 ble statlige spesialskoler nedlagt , og det ble opprettet spesialpedagogiske kompetansesentre.

Vi opplevet den samme argumentasjonen som hadde vært i 1975:

Lærerne var bekymret for at midlene ikke ville komme ut til brukeren på grunnskolenivå, og læreren ble beskyldt for å diskriminere spesialelevene.

Vi, lærerne, prøvde å si at vi tvert om unnet disse menneskene optimale forhold i sitt utdanningstilbud. Og vi betvilte at de ville få det i ordinære klasser, selv om det ble lovet både midler og ekspertise.

1999 kom den nye opplæringsloven. Året etter, år 2000 var det de nyopprettede kompetansesentrene som fikk lovfestet midler og ekspertise.

Skolene skulle fortsatt benytte PPT.

Men på PPT hadde man nå «tatt noen nye grep» som åpnet for å  ansette sosionomer.

Spesialkompetansen på læringsprosessene ble ikke lenger prioritert på PPTs kontorer.  Den ble omtalt som en kompetanse man forutsatte at skolen hadde selv.  PPT sjekket nå hvordan eleven fungerte.

Elevens funksjonsnivå i klassen ble hovedfokuset.

Man så på elevens læringsmuligheter som en del av et helhetlig tibud. Opplæringsloven vektla en helhetlig vurdering av elevens oppvekstmiljø i skolen, slik det er i barnehagen, og sosionomene ga kontaktlærer råd i forhold til dette.

Her mistet skolene fagkompetansen som kunne gi den enkelte funksjonshemmede optimal kunnskapstilegnelse.

Skolene måtte tilpasse opplæringen selv.

PPT skulle gi råd så den enkelte kunne få hjelp til å mestre hverdagen uansett hva vanskelighetene besto i, og skolen fikk  tildelt midler, eller rettere sagt ansvar for å fordele de midlene man allerede hadde fastlagt ved fjorårets budsjett,  som kunne hjelpe den spesialtrengende i ulike situasjoner.

Læringsstrategiene og målene var det kontaktlæreren som utformet,  mens  assistenter ble satt til å  gjennomføre dette  sammen med eleven.

Skolenes spesialundervisning hadde nå mistet spesialkompetansen, den var overført til kompetanssentrene.

Personer med lese/skriveproblemer fikk bare tilbud om hjelp dersom de hadde tilleggsproblematikk, som f.eks svært utagerende adferd ol. De sosiale problemene kunne eleven få hjelp til å håndtere, men lese/skriveproblematikken forutsatte man at skolen løste selv ved tilpasset opplæring.

Logopeden og spesialpedagogen var fraværende, og ingen erstattet dem.

Kunnskapsløftet er en samling læringsmål.

Uansett hvordan man tilpasser en elevs undervisning, skal man ikke tilpasse læringsmålene. Det er kun en helt egen opplæringsplan, med godkjente vedtak, som frigjør eleven fra læringsmålene.

Dette fører til at de fleste kontaktlærere ikke gir egne læringsmål til lese/skrivesvake .

Disse elevene får istedenfor lydbøker i fagstoffet, slik at de skal kunne følge klassens normale fagmål. De får også muligheter til å benytte PC i langt større grad, ja, en periode  fikk  de tilogmed egen PC av det offentlige, men ikke  kvalifisert lese/skrivehjelp.

Dersom eleven både er dyslektisk og utagerende, eller har annen tilleggsproblematikk, kan det utløse ressurser og egne fagplaner og læringsmål. Denne planen lages av kontaktlærer, og følges ofte i praksis opp av en assistent. Selv da er spesialkompetansen i leseopplæringen fraværende, mens den utagerende adferden blir hovedsaken for PPT.

Spesialpedagogen har mange års studie og lang erfaring, og noen skoler er heldige og har denne kompetansen i lærerstaben. Man kan ikke vente at kontaktlæreren skal besitte denne spesialkompetansen. Man kan heller ikke forvente at tilpasset opplæring i en klasse på opptil 30 elever kan gi tid og rom nok til fullverdig veiledning og hjelp til hver enkelt.

I tillegg øker omfanget av “nye” diagnoser, og klassekontakten skal håndtere dette samtidig som alle får en meningsfull opplæring. Jeg tror personalsjefer i større konserner vil forstå vanskelighetene ved det administrative arbeidet som kontaktlæreren utøver.

Fremdeles er det læreren som får høre at “han ikke gjør jobben sin”!

“Det har aldri vært satset så mye i skolen!” sier de. ” Det er ikke 30 elever, men 12 elever pr voksen!” sier de. Men de forteller ikke at fagpersoner er konsekvent byttet ut med ufaglærte.

De sier heller ikke at der flere spesialelever før kunne få spesialistveiledning direkte i undervisningen, er det nå en “voksenressurs “ som er knyttet  til en enkelt elevs helhetlige behov for hjelp.

Den voksne personen er altså ikke for 12 elever, men for en, mens kontaktlæreren fortsatt har gjennomsnitlig 24 elever , og opptil “fullt klasserom” på 30 elever.

Jeg vil påstå at det er dette planleggerene har planlagt og ønsket.

Staten vil ikke bruke “så mye midler” på de svakeste i samfunnet. Og de vil heller ikke si dette høyt.

Politikerne sier stadig at “aldri har skolen fått flere midler pr elev i grunnskolen enn nå”. Det er muligens riktig, men så slipper de utgiftene på alle de spesialskolene de har nedlagt. De har byttet kostbare spesiallærere ut med ufaglærte assistenter, og definert store elevgrupper ut av hjelpe”potten”!

Alt dette kaller de fremskritt, og satsing på skolen!

Skoleforskerne, som Peder Haug og andre, kamuflerer sparetiltakene og bebreider lærerne for elendig jobb, og journalistene applauderer dem og lar læreren være årsaken til skolens elendige læringsutbytte!

Kontaktlæreren har mistet sine fagveiledere, og det forventes at han klarer seg med lærerutdanningen.

Man  har fått et systematisk arbeid med læringsmålene, og dette er til hjelp for mange, men for de svake er fokus på læringsmål ikke tiltak nok.

Mener man at psykososial spesialkunnskap er tilstrekkelig hjelp til lese/skrivesvake?

Mener man at kontaktlæreren skal, på privat initiativ og fritid, skaffe seg en spesialkunnskap som tidligere var spesialskolenes samlede kompetanse? Eller bryr man seg ikke om denne kompetansen? Er den for kostbar?

Opplæringsloven og kompetanseløftet forutsetter en kontaktlærer med svært høy tilleggskompetanse, langt utover det man får i lærerutdanningen.

Når man bytter ut vårt ypperste fagpersonell med sosionomer og ufaglærte assistenter , bør noen kunne fortelle oss hvorfor!

desember 2, 2010 - Posted by | Blogroll, Etikk, tro og tanke, Synsing

10 kommentarer »

  1. Interessant innlegg.
    Jeg syntes du skal utdype dette med Peder haug, for det er litt uklart hvorfor det er akkurat han som får oppmerksomhet. Utdanningsforskere er «offer» for at departementet bruker forskningsresultatene selektivt, og plukker ut det som gagner «saken», såkalt evidensbasert forskning.
    Jeg er enig i at lærerne må styrkes og støttes, og vi får håper at den nye lærerutdanningen gjør susen.

    Kommentar av Janke | desember 2, 2010 | Svar

  2. Jeg sakser litt av hans bakgrunn fra et nettsted om ham selv:

    Høgskuledosent i pedagogikk, Høgskulen i Volda (1993-1997 )
    Professor i pedagogikk, Høgskulen i Volda (1997 – )
    Forskingsleiar i Program for spesialpedagogisk kunnskaps- og tiltakutvikling, Norges forskningsråd (1994 – 1998)
    Forskingsleiar i Program for evaluering av reform 97, Norges forskningsråd (1999-

    Vi ser at han ledet forskningsarbeidet ved evalueringen av reform 97 (HernesReformen), så han er en av de best orienterte innen skolens reformarbeider.
    I en kommentar til Stortingsmelding nr 11 om den nye lærerutdanningen, skriver han blant annet:

    Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

    “Savner elevmangfold i stortingsmelding
    [10.02.2009 ] – Jeg har positive kommentarer til mye i stortingsmeldingen om lærerutdanning, men elevmangfoldet burde vært understreket sterkere, sier pedagogikkprofessor Peder Haug, som er medlem av Statens råd for likestilling av funksjonshemmede.

    I Stortingsmelding nr. 11 (2008-2009)” Læreren Rollen og utdanningen”, legger regjeringen opp til en sterkere spesialisering i lærerutdanningen. De nye lærerne skal enten være kvalifisert for å undervise fra første til sjuende trinn eller fra femte til tiende. Også faglig spisses spesialiseringen. Pedagogikkfaget utvides og kalles pedagogikk og elevkunnskap. Lærerstudentene får mer praksis og en egen mentor når de kommer ut i sin første jobb.

    – At elevmassen er heterogen, sammensatt, nevnes, men det burde ha vært løftet mer fram, sier Peder Haug. – Det er fare for at de ferske lærerne ikke blir godt nok forberedt på å møte elever med funksjonsnedsettelser. Den store variasjonen blant elevene er en av de virkelig tunge utfordringene lærerne står overfor..

    Og uansett klassetrinn eller fag: De nyutdannede lærerne må være forberedt på og kvalifisert til å undervise elever med funksjonsnedsettelser. Det burde vært tydeligere understreket i stortingsmeldingen, mener professor Peder Haug.”

    Så langt fra denne artikkelen.

    Dette er en sentral person over mange år i reformarbeidet i skolen.
    Politikere kommer og går, men Peder Haug består!
    Han er fagperson for politikerne, og han vet hva han gjør. Det er derfor god grunn til å høre hans råd til politikerne, og når han skylder på lærerne, bør vi lytte nøye til hva han sier, spørre hvorfor og kommentere hans virksomhet.
    Har nevnt ham før, i innlegget «A-Magasinet, Peder Haug retter et spark mot lærerne».

    Kommentar av predikeren | desember 2, 2010 | Svar

  3. Hei, Janke. Takk for kommentar.
    Skjønner bekymringen for selektiv bruk av forskningen.
    Jeg ønsker historisk og saklig redelighet. Og det forventer jeg av personer i forskerstillinger.

    Jeg hadde også forhåpninger til den nye lærerutdanningen. Som jeg har sakset over fra Stortingsmelding nr.11:
    «Også faglig spisses spesialiseringen. Pedagogikkfaget utvides og kalles pedagogikk og elevkunnskap.» Sitat slutt.

    Ordene «faglig spisses spesialiseringen», høres flott ut, men det utsagnet skulle jeg gjerne hatt utdypning av, altså hva det betyr for spesialundervisningen i skolen. Jeg leser at pedagogikken utvides med elevkunnskap. Slik omdefineres spesialundervisning og spesialpedagogikk til å være ordinær elevkunnskap, og som dette er det allerede innenfor lærerens kompetanseområde.
    Det hele er et definisjonsarbeid.
    Saksgangen er likevel at den mangeårige spesialkompetanse begraves, det er ikke den som er kommet inn i det utvidede pedagogiske tilbudet.
    For å bruke et bilde: Det er som å nedlegge kokkeyrket og kokkeutdannelsen og si at servitørene kan ta seg av matlagingen, for alle kan da følge en oppskrift, og alle oppskrifter går ut på å koke pølser.

    Jeg mener at de som er i posisjon til å påvirke dette, bærer mye av ansvaret for de politiske beslutningene. Reformene og lovendringene ville ikke vært mulig uten deres medvirkning.

    Kommentar av predikeren | desember 2, 2010 | Svar

  4. Det er rart at politikerne hevder de styrker skolen når det er nedskjæringer de driver med hele veien. Jeg har selv et barn med lese og skrivevansker. nå er han voksen og har klart seg bra,og ferdig med høyskole i informatikk, men jeg tror det skyldes at han fikk såpas mye hjelp som han fikk på 90-tallet. Han fikk bærbar PC, ekstratimer og lærte seg studieteknikk. Han ble utrolig flink til å skrive resymé av alt mulig og leste kun på sine egne resyméer. Slik oppnådde han 4 i snitt på den videregående skolen. Han fikk også lenger tid på alle prøver og eksamensoppgavene i større skrifttype og pensummet i lydbøker. Nå høerer jeg at det skal kuttes ned på dette tilbudet og at blandt annet bærbar pc faller bort. Det er virkelig synd.

    Kommentar av hverdagshelter | desember 5, 2010 | Svar

  5. Med en slik utvikling i skolen som du skisserer må det jo bli helt håpløst å få til god undervisning. Håper Peder Haug leser bloggen din. Kanskje du burde sende ham et brev.

    Kommentar av hverdagshelter | desember 5, 2010 | Svar

  6. Ja, det er bare det at jeg tror dette er det de vil.
    De vil skryte om at vi har satset enormt på skolen, også slipper de å forsvare at de hele tiden planmessig sparer på pengene og kvalitetsreduserer tilbudet.

    Kommentar av predikeren | desember 5, 2010 | Svar

  7. Jeg kjenner godt til Peder Haug og hans arbeid. Evalueringen av reform 97 var kritisk til L97 – de hadde ikke så mye å si til den siste læreplanen, Kunnskapsløftet, den var ikke påstartet enda. De var mange forskere som bidro til evalueringen, 75 forskere fra 20 ulike institusjoner for å være nøyaktig.
    I tillegg til det du lister opp har Haug publisert en rekke bøker om skolen, og jeg mener at han er ikke så entydig som du hevder.
    Peder haug er en av mange som kjenner skolen inngående, både det pedagogiske og det spesial pedagogiske feltet.
    Når du skriver
    «Jeg ønsker historisk og saklig redelighet. Og det forventer jeg av personer i forskerstillinger» er det et utsagn som peker på at P.H. ikke er historisk og rederlig? Beklager, men jeg vil bare forstå hva du skriver.
    Uansett: P.H tar ikke de politiske beslutningene, og han var kritisk til deler av forslagene til politisk ledelse som utarbeidet Kunnskapsløftet. Jeg leser han som en som skyter på lærerne, eller en som vil svekke spes.ped, men det er kanskje ikke det du mener heller?

    Kommentar av Janke | desember 6, 2010 | Svar

  8. Hei, så flott om du kjenner til ham, så kan du jo spørre ham om dette:
    A-magasinet 21 august 09 ser litt på 70 år med skolereformer. Der uttaler Peder Haug seg med den autoritet som hans stilling og utdannelse gir ham.
    Jeg har skrevet om dette i et tidligere innlegg :»A-magasinet om skolen, Peder Haug retter et spark mot lærerne.»

    Her kommenterer jeg hans uttalelser til A-magasinet, og der argumenterer jeg for at en mann som har en slik posisjon som han har, bør være etterrettelig når han uttaler seg i et seriøst magasin som leses av mange.

    Det innlegget bør leses sammen med dette for å få med årsaken til at det ble ham av alle aktørene i reformen som jeg setter til ansvar.
    I vårt demokrati regner jeg oss alle for ansvarspersoner, men noen uttaler seg mer og oftere og offentlig, det må være tillatt å spørre dem om hva de sier, og hvorfor de sier det de sier.
    Det var han som gikk offentlig ut i A-magasinet, som fagperson.
    Hvorfor sa han det han sa der?

    Kommentar av predikeren | desember 6, 2010 | Svar

  9. Hei Predikeren
    Hører om dagene i media at norske elever skårer dårlig i alle fag på de internationale prøvene. Det har vist bare gått dårligere og dårligere på prøvene de siste 6 årene.

    Så nå får nok lærerne snart på nytt høre at de må bli flinkere til å undervise og ikke overlate alt ansvaret for egen læring til elevene……..

    Utrolig at ikke politkerne og forskerne ser det umulige i situasjonen, men skjærer istedenfor ned på fagutdannede lærere og spesiallærere og beskylder dere for å diskriminere når dere roper om hjelp.

    Ikke finn dere i det!! Streik! Få fram i lyset dette her som du skriver.

    Kommentar av hverdagshelter | desember 7, 2010 | Svar

  10. Hei, Hverdagshelter!
    Jeg ville gjerne hatt en seriøs undersøkelse av årsakene til svake resultater på de nasjonale prøvene. For etter et langt liv i skolen kunne det vært hyggelig å få dette grundig kartlagt, ikke bare som en plattform for «nye grep»,eller kjappe løsninger.
    Det er selvsagt alltid et spørsmål hvor mye midler man kan eller vil bruke på skolen, eller i f.eks helsesektoren ,men man kan vel si det som skjer som det er, diskutere det, være åpne og saklige, ikke tale med to tunger, en for fagbladet og en for den almindelige mann, eller en for departementet ,en for partikolleger og en for velgeren.

    Kommentar av predikeren | desember 7, 2010 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: