per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

Myten og drømmen.

Myten er vår kulturs formidling av usigbare  kunnskaper.

Det greske ordet myte betyr å formidle hemmeligheter , hviske og mumle.  Det tilsvarende ordet i vårt språk er «run» , i ordet runer.

Når vi lytter til myten,  lytter vi til våre urgamle aners tale.  Myten har den gjenfortalte og  gjennom tidene fortettede, poetiske  form.

Vi lytter  til vår kulturs måte å bevare hemmeligheter på.

Det er som når vi drømmer,  og vårt sinn bearbeider en sak vi ikke tåler å møte  i sin nakne sannhet, men vårt sovende sinn skaper den beskyttelse vi trenger for å bearbeide saken. Vi lager våre private bilder for det vi behandler, bilder som er riktige for saken, men som skåner vårt sinn.

Slik er myten folkets religiøse «drømmebilder».

Folkenes myter er like sier man, de har lånt av hverandre.  Eller man sier at folkenes myter er forskjellige, og at derfor har man ingen felles sannhet, bare egne selvskapte bilder. Begge deler viser at myten er tull og folkediktning.

Jeg tenker at begge parter har rett, og feil samtidig.

I folkenes urhistorie har det vært helt reelle hendelser som de har bearbeidet,  hver på sitt vis. De har også hatt sine «drømmetydere» og «magere» som har forstått og ført videre i myter og runer og hellige skrifter de hellige beretninger.

Myten er som en del av vårt språk, og finner derfor gjennklang i vår sjel.

Den gir vårt intellekt en inspirasjon, en ide, en søkende nysgjerrighet, en glede.  Og selvom intellektet, kanskje for raskt, legger myten vekk som primitiv, naiv og meningsløs, så ligger nå den «tøvete» historien der i bevisthetsdypet, som en uforståelig  drøm, og skaper, som et mantra, visse bevegelser i sinnet. For myten er ikke bare min, den er hele vår ætts drømmebilde. Når den lagres i min hjernes mange skjulte lag, har den koplinger i mitt språk som blir aktivert og jeg blir en del av min ætt.

Myten er bildet.

Bildet er troslærens form. Det er slik man sier det usigelige.

Bildene settes sammen og danner allegorier og lignelser, fasttømrede fortellinger, som et større mer sammensatt bilde, men fremdeles ett bilde. En helhet.

Myten er helheten.

Myten er et transendent, helhetsformidlende bilde.

Filosofien er analyse, den oppdelende, splittende , intellektuelle virksomhet, som vurderer alle delene, som plukker myten fra hverandre i sin evige nidkjære jagt på sannheten. Myten er filosofiens endemål.

Hvorfor gjemmes  sannheten i  bilder?

Mytens mål er å finne Gud, og å bli funnet av ham.

Gud er i sin usynlige utilnærmelighet,  fryktelig for den menneskelige tanke. Ingen kan se Gud og bli i live.

Myten gir oss kulturens nøkler inn til hvordan dette møtet finner sted.

Myten er primitiv.

Den er ikke en ide man diskuterer, ikke en tanke man imøtegår, ikke et filosofisk konsept, den rangerer ikke ånden over materien, men den er det lille frøet, spiren som vokser sin egen iboende vekst og fullmodnes i folkets historiske handlinger.

Myten formidler oss himmelens tale.

Den gjenskaper himmelens bevegelser i zoodiaken for enhver tid, på ethvert sted.

Slik skaper den enheten: «som i himmelen, så og på  jorden».  En bønn Jesus lærte sine tolv disipler.

Denne himmelens tale er vårt liv.

De gamle  brukte kart, almanakk, runestav og stjernekalender for å tolke den himmelske tale, og de hadde en egen visdomstradisjon med et utbredt samarbeid med andre visdomssentre, men vår tid lytter ikke etter den slags gammel overtro.  Vi avviser bestemt at noen planeters bevegelser i zoodiaken kan virke inn på folkenes utvikling av psyke og karaktertrekk.

Men vi leser gjerne de greske myter.

Vi frydes over de vakre fortellingene, og gremmes over at gudene er så uberegnelige og ufullkomne.

I » Nordisk mytologi»  av N.M.Petersen  henviser han i innledningen til sin bok,  til Hauch(Die Nordische Mythenlehre), Grundtvig(Myth 1808), Wagner(Ideen zu einer allgemeinen Mythologie  1808) og  Hammerich for å bekrefte sin oppfatning av spesielle trekk ved den germanske gudeverden sammenlignet med den greske:

Den greske mytologien er ikke en samlet gruppe myter, men mange små enkeltgrupper som er svært løst forbundet.  Den norrøne mytologi har en sterk krets, en tydelig gruppe.

Denne forskjellen, sier de, speiler at den greske staten har mange små samfunn som har en svært svak samlingstanke. Det greske samfunn svekkes og ødelegges ved å samles.

Den norrøne kulturen er ett folk. Det germanske. Dette folk har alltid vendt tilbake til enhetstanken. De svekkes  og går under ved å oppsplittes i små enheter.

Den greske myteverden er uten begynnelse og endetid. Den er tidløs og har mange enkeltstående episoder.

Den norrøne myteverden har en begynnelse, og rommer allerede i sin begynnelse forvarselet om endetiden. Den er ett sammenhengende episk drama.

De greske myter er vakre, svært estetisk utmalende, med tragiske emner.

De norrøne er mer tilknappet, strengere i formen med en noe barsk humor.

Folkenes kulturelle særtrekk skaper deres myter, eller omvendt,  mytene skaper folkets spesielle særtrekk.  De speiler hverandre, samvirker, forsterker hverandre.

Hvert folk, hver kultur har vevet sin mytologi inn i språk og liv og utfører sin himmelske bestemmelse, mer eller mindre medviten, som i en drøm.

Den grensesprengende myten, det lille sennepsfrøet (gr. sinapi) som Jesus setter i lignelsen, er «drømmemyten» for fiskenes tid. Den myten er verdensomspennende. Den har koblinger til alle språk og alle myter i seg, og dette såkornet skulle disiplene spre til alle folkeslag.

Nå er fiskenes tid over , sennepstreet er ferdigvokset og  det fikk en unaturlig stor vekst!  Sennepsplanten  er en liten  vekst  når det vokser normalt, men den vokste slett ikke normalt, den fikk en vekst som et kjempestort tre, hvor himmelens fugler kunne bygge sine reder. Den 2000 årige drømmen er ferdig.

Vi gjør oss klare til  å våkne.

Vi venter at drømmemesteren skal komme og  tyde drømmen vår.

Mannen som heller vann fra sin krukke skal vekke oss og gi oss flere drømmebilder.

desember 18, 2010 - Posted by | Blogroll, Drøm/stemning, Etikk, tro og tanke, Kommunikasjon, natur og dyreliv, Visjon og viten

19 kommentarer »

  1. Dette var veldig spennende å lese. Tusen takk.

    Kommentar av Teo&Tao | desember 21, 2010 | Svar

  2. Har myter alltid noe med religion å gjøre?

    Kommentar av hverdagshelter | desember 21, 2010 | Svar

  3. Hei ,Tao.
    Jeg er glad for at du likte det.
    Takk skal du ha!

    Hei, Hverdagshelter!
    Godt spørsmål! Jeg har jo ingen fasit, men jeg sier det jeg tenker om det.
    Hva er religion? Må religioner alltid ha en gud? Hva er en gud? En kraft? Et av de første ordene for gud vi kjenner til, er tegnet for en stjerne.
    En tro er en tro , enten gud er i den eller ikke.
    Vår moderne vitenskap har sine myter, det sies at den også har behov for myter for å tilfredsstille et behov hos oss. Men det er nyskapte myter, og kanhende er de ment å skulle erstatte de eldre religiøse mytene, men jeg tror ikke de klarer det.
    De gamle mytene lodder nok noe dypere!

    Kommentar av predikeren | desember 21, 2010 | Svar

  4. Takk Predikeren, for ypperlig lesning. Du skriver med en innsikt og opplevelse, som beriker og gleder!

    Takker også for dine gode kommentarer på Autonom sin blogg. Det å kunne kommunisere litt i dybden, vedrørende dagens innfløkte problematikk, er viktig for den sjelelige balanse vi i dag trenger mere enn noensinne…

    Jeg ønsker Deg en fortsatt god Julehøytid – samt et Godt Nytt År, med fortsatt gode refleksjoner!

    Hilsen Tor

    Kommentar av Tor | desember 25, 2010 | Svar

  5. Takk til deg også ,Tor!
    Jeg setter stor pris på dine gjennomtenkte og vennlige kommentarer!
    Må romjul og NyttÅr gi mange gode og rike stunder!

    Kommentar av predikeren | desember 25, 2010 | Svar

  6. Gudsord av Gudrun skrevi, Urd’s siger av Sigurd gjevi; draumehilder av Hild under hjelm. Skeid, Knarr og Anger, i Stav, Geir og Varanger mun ei vara av germansk ætt, men Skeidbrimi er Vanmannens hest. Urd sine ord ingen ruggar om enn lagnad lagdes tung.

    Kommentar av Munin | desember 30, 2010 | Svar

  7. Takk, Munin!
    Et fantastisk utsagn som både gleder
    og inspirerer til å prøve selv:
    … Skalden rører Odrøre, sinnet røres, ånden vekkes.
    Bodn og Son bølger, bringer hengivenhet og forsonig:
    Gunnlod i Nitberg i Odins favn, himmel og jord forenes….

    Nei, det ble amatørskap og ikke et kvad.

    Det er masse jeg ikke kan forstå av bildene i berget det blå.
    Geir og Varanger? Hvorfor ikke Germansk ætt?

    Kommentar av predikeren | desember 30, 2010 | Svar

  8. Og no nyttar vi den seiemåten oss imellom, at vi kallar gullet for «munnmælinga» åt desse jotnane. Og i runer eller skaldskap løyner vi ordet «gull» på den måten at vi kallar det «målet» eller «orda» eller «talen» åt desse jotnane.

    Sigerdriva søv, og ho sjølv ikkje kan slite svevnen, så sette det norner.

    Kommentar av Munin | desember 31, 2010 | Svar

  9. Sammen om bordet ved Æges ild.
    Eiliv Gudrunsson kvad at Kristus satt i syd ved Urds brønn.

    Kommentar av predikeren | desember 31, 2010 | Svar

  10. Høyre øye, venstre hjernehalvdel: kvinnen.
    Venstre øye, høyre hjernehalvdel: mannen.

    Hvilket øye var det han mistet?

    Kommentar av Munin | desember 31, 2010 | Svar

  11. Solen opplyser jorden .
    Om natten minnes månen, dypt i Mimes brønn, det strålende lyset.
    Disse to er Odins øye, den som om dagen ser alt ovenfra og om natten ser alt nedenfra, de to er det samme lys.

    Om morgenen stiger Odin opp på berget og taler med Mimes hode, om natten senker hans øye seg ned i Mimes brønn og ser alt som har vært og dypets gåter.

    Minnet og gjenskinnet er kanhende kvinnelig, og Odins høyre øye.
    Men jeg er som befolkningen i Ninive som ikke kjenner forskjell på høyre og venstre.

    Kommentar av predikeren | desember 31, 2010 | Svar

  12. Selv folk i Ninive må ta et valg selv om lagnaden blir dem gitt. Guden El gir oss elektrisitet i form av lyn, og den logiske delen, det venstre øyet fremtvinger et valg. Valfader er valgets far og Marduk er mytens opphav. De bygger et tempel, en lynleder, en forbindelse til himmelguden, og mennesket blir skapt. For å tiltrekke seg denne guden trenger man metall, og dette får vi av den yngste av de tre brødrene: Espen Askeladd, Jute, Jafet, Tor, eller smeden Volund.

    «Han støpte to søyler av bronse. Hver av dem var atten alen høy, og en snor på tolv alen målte omkretsen på hver av dem.
    Så laget han to søylehoder av støpt bronse, til å sette på toppen av søylene.»

    «Da prestene kom ut fra Det Hellige, skjedde det: Skyen fylte Herrens hus, slik at prestene ikke kunne fortsette å gjøre tjeneste på grunn av skyen. For Herrens herlighet fylte Herrens hus.»

    «Herren har sagt at Han vil bo i den mørke skyen. Sannelig, jeg har bygd et opphøyet hus for Deg, og et sted der Du kan bo til evig tid.»

    Nidud gjør et forsøk, men kommer til kort:
    «Men ingen rekk så høgt at han orkar deg felle, Ingen kan nedanfrå nå deg med skot, Der høgt du sviv mot skyi oppe.»

    I den sumeriske myten er det en kvinne som tar et oppgjør med gudeveldet, og historien om Tiamat har mye tilfelles med den nordiske myten om Heid, den spåvise volven. Tordenguden Marduk vinner slaget mot Tiamat, og tordenguden Tor nedkjemper den nordiske kvinnen: «Vesalt fór du då, Tor, at du vog kvende.» Tor: «Varulvar var det, og visst ikkje kvende;…»

    Selv en kjempe har en viss respekt for Herrens herlighet:
    «Sigurd reid opp på Hindarfjell. På fjellet såg han eit stort ljos, som om det brann eld, og ljosken stod til himmels. Elden øste, og jordi ho skalv, høgt til himmels hivdest logar; fåe var fuse av fræge kjempor over eldhav inn å ride.»

    «Sigurd reid etter faret hans Fåvne til bølet hans og fann det ope; der var dør og gått av jarn; av jarn var og alle bjelkar i huset, og det var gravi ned i jordi.»

    Oppvåkningen:
    «Kva beit brynja? kven brigde svevnen? kven heve hugen or helorom vakt?»
    «Sigurds-sonen sverdet brukte, som mange ramnar metta med kjøt.»
    «Longo eg sovna, lenge eg sov, lenge rådde lagnad tung; det Odin valda at eg ikkje kunne blundgalder brjote.»

    I denne forbindelsen står det noe i Koranen om fuglemål.

    Slik kan man også utrede forklaringen om Odins øyne. Det hender fra tid til annen at de overlapper hverandre, og dette fører til en solformørkelse. Også en kunnskap som ble utnyttet for det den hvert. Solartjuven fikk sin prinsesse som Askeladden og Volund, og i etterkant bøyde man sine knær for Måneguden.

    Sigerdriva (i våken tilstand):
    «No velja du skal, val er deg bodi, sverdsvingar rappe: seia hell teia, du sjølv deg råde, men lagnaden likevel styrer.»

    Kommentar av Munin | januar 1, 2011 | Svar

  13. Folk i Ninive kledte seg i sekk og aske på Jonas ord fra Herren.

    De vendte om av Gudsordet.

    El, skapte himmelen og jorden, satte sol og måne, satte alle himmellys til tegn, og fastsette tider og dager og år.
    Elektron, el(gud)-ek(utenfor)-tron(tronen), er gud utenfor tronen. Navngitt av de gamle.

    Jah, han som er den han er, satte i gammel tid valget ved Ebal og Garisim, og utskillelsen ved Abraham, og ga David tempeltegningen. Guds hus, som i himmelen så og på jorden, temp-el som geo-metri(måler)
    Hiram gjorde Boas til venstre og Jakin til høyre, prydet med liljer og granatepler en 18 alen høy, den andre 12 alen i omfang, begge 35 alen høye tilsammen.
    To vitner om dem, konge og krønike.
    Gudsrummet, gulldekket, bar teppet som dekket det helligste, ingen skulle se Herrens herlighet.

    Dette forheng revnet da Kristuskobberslangen ble opphøyet. Herrens herlighet var åpen for enhver, ikke bare for ypperstepresten. Det gamle testamentet kunne åpnes, for Gud var død.
    Det nye testamentet ble satt av Gudfaders høyre hand , den seirende.

    Sigurd på Hindafjell er meg et tekn på Nikar og Nekn.
    Odins øye er i Mimesbrønnen i fisketidens natt. Vi ser solens lys ved månens gjenskinn og gledes over lyset og søker det. Noen dyrker månen, men når ilden legger seg, leker den frøken, hun er visdommen.

    I fiskenatta har Odin gitt sitt høyre øye som pantet på Dagen.

    Heil være Dag, heile Dags sønner, heil Natt med nærskylde!

    Kommentar av predikeren | januar 1, 2011 | Svar

  14. Takk, Munin, for å by meg en gåte fra gammel tid.!

    Det var en morsom måte å føre en samtale på.
    Takk , fordi du åpnet en dør på gløtt for det gamle skaldskapet.
    Det er så rikt, dulgt og uforståelig, men det rommer svært mye selv for oss uinvidde.

    Jeg er opptatt av at ord er blitt så tomme i vår tid, de er tappet for innhold, og innholdet er glemt. I beste fall har vi svake drømmeaktige erindringer av dem.

    Jeg ønsker å ta tilbake ordenes innhold så langt jeg evner.

    Hver tid har sin spesielle tale, og den ene dag(eon) lar sin tale strømme ut til den neste dagen.
    Slik er vår nye eons, atributter. Vannmannen lar nettopp vannet strømme ut.
    Når vi leter i restene fra oksens og værens eon, og overgangen til fiskenes tid, kan både visdom og forvirring bli stor.
    Her er det godt å samtale og å veilede hverandre. For vi har alle drukket av ulike bekker på veien, og kjenner vannets ulike smaker av granitt eller mose og lyng, alt etter hvor det renner.

    Igjen takk for en både morsom og nyttig samtale.

    Kommentar av predikeren | januar 2, 2011 | Svar

  15. Selv takk for fagre ord, og drømmen er god, ofte bedre enn virkeligheten. Når analysen ødelegger drømmen våkner man opp.

    Kommentar av Munin | januar 2, 2011 | Svar

  16. Vel, det er mange måter å tolke myter på, men det er jo fristende å legge ut et lite ulve-åte i denne sammenhengen. Dragen, eller ulven i historien er en kvinne, og denne kvinnen blir da moren til gudene. I den nordiske myten er kjempene sjømenn som forsvinner vest i havet, og kvinnene blir værende hjemme alene. Dvergen benytter anledningen til å bygger horehus over hele heimen, og kvinnen havner i fangenskap. Den første delen av fortellingen blir dermed skrevet i trelldom av disse ulvekvinnene, og dette kaller man Gudekvedet (Tornerose og Snehvit). Etter en stund kommer ulvefar hjem og kaster guden ut, og den historien kaller man Kjempekvedet. Ulven er ekte og hunden er falsk — en halv ulv.

    Gudekvedet blir dermed kryptisk (mytisk) i den forstand at disse kvinnene blir satt til å kverne heltehistorier av gudenes verk. Kjempekvedet derimot er mindre mytisk, som i kvadet Holiness the dog slayer (Helga hundingsbana): «Hunding heitte ein mektig konge; etter han har Hundland fått namn. Kong Sigmund og hans ættmenn heitte volsungar og ylvingar.»

    Ulven reiser rundt i hundehusene og leter etter ulvekvinnen:
    «Kvassøygd er terna ved kverni hans Hagal, bonde-ætta ikkje er ho, steinar klovnar, kvernbenken sprengjest.»

    «Har dere latt alle kvinnene være i live? Se, etter råd fra Bileam var det jo disse kvinnene som fikk Israels barn til å gå bort fra Herren ved det som skjedde ved Peor, og det kom pest over Herrens menighet. Derfor skal dere nå drepe alt av hankjønn blant de små, og dere skal drepe hver kvinne som har kjent noen mann og ligget med ham. Men alle de unge pikene som ikke har kjent noen mann og ligget med ham, skal dere la leve hos dere. »

    Salomo, som bygget denne salen i Mo, hadde syv hundre «koner».

    Kvinnen og mannedrotten, sjømenn og bønder.

    «Niste fikk han ikke, men han lurte med seg et par havrelefser og en doven øltår, og la av gårde.»

    Kornet og bondeættens opphav er i Midtøsten og Marduks mor er Tiamat:

    «When in the height heaven was not named,
    And the earth beneath did not yet bear a name,
    And the primeval Apsu, who begat them,
    And chaos, Tiamat, the mother of them both»

    «He.(i.e. Marduk) made the stations for the great gods;
    The stars, their images, as the stars of the Zodiac, he fixed.
    He ordained the year and into sections he divided it;
    For the twelve months he fixed three stars.
    After he had […] the days of the year […] images,
    He founded the station of Nibir (Jupiter) to determine their bounds;
    That none might err or go astray,
    He set the station of Bel and Ea along with him.
    He opened great gates on both sides,
    He made strong the bolt on the left and on the right.
    In the midst thereof he fixed the zenith;
    The Moon-god he caused to shine forth, the night he entrusted to him.
    He appointed him, a being of the night, to determine the days;»

    Den sorte ormen Baldrik: «I have a cunning plan!»

    «When Marduk heard the word of the gods,
    His heart prompted him and he devised [a cunning plan].
    He opened his mouth and unto Ea [he spake],
    [That which] he had conceived in his heart he imparted [unto him]:
    My blood will I take and bone will I [fashion],
    I will make man, that man may ..
    I will create man who shall inhabit [the earth],
    That the service of the gods may be established,
    and that [their] shrines [may be built].»

    – It is interesting to note the reason that is here implied for the creation of mankind, ie., that the gods may have worshippers.

    Alle de andre gudene er dumme, og Marduk er smart, sterk og tøff.

    «But I will alter the ways of the gods, and I will change [their paths];
    Together shall they be oppressed, and unto evil shall [they]»

    – may be taken as implying Marduk’s complete control over the world, both at its creation and during its subsequent existence.

    Ikke gjør som mora di sier, Marduk! mora di er ei ku.

    «Who was the dragon [..]? Tiamat was the dragon»

    – the fight with the dragon did not precede the creation of the world, but took place after men had been created and cities had been built

    «He shepherded all the gods like sheep!
    He conquered Tiamat, he troubled and ended her life,
    In the future of mankind, when the days grow old,
    May this be heard without ceasing, may it hold sway for ever!»

    Ok. Heil Marduk!

    Det er jo litt synd på lille Tor som i hansken bor, men han er en liten hissigpropp:

    Tor: «Skrøytingi di du sårt skal trega, om eg legg til og vassar våg; høgre enn ulven yle skal du, får du av hamaren hogg.»
    Ferjemannen: «Ein elskar hev Siv, sjå til finn honom, med honom å haldast det høver deg betre.»
    Tor: «Du mæler som tunga deg tel, det meg tykkjest det verste, din livredde larv; du lyg, meiner eg.»
    Ulv: «Sant trur eg å seia det, du sein er på foten; no langt var du faren, Tor, om ferje du hadde.»
    Tor: «Ei råd eg no gjev deg: ro hit med båten, tretta trjote, tak Magnes far med!»
    Ulv: «Far du frå sundet! du fær ingen båt.»
    Tor: «Vis meg då leii, når du vil meg ikkje ro.»
    Ulv: «Lite skal eg krangle, det langt er å fara: ei stund til stokken, til steinen den neste; haldt så til vinstre din veg, til du Verland hitter. Der mun Fjorgyn finne Tor, son sin, og syne ættingen veg til Odins-landi.»
    Tor: «Stutt vil me svalle når du spottar meg berre; eg skal løne din umak, om eit anna sinn me råkast.»
    Ulv: «Far troll i vald, all dei take deg!»

    «Så mól då møyane og makti brukte, unge åtte dei jotun-hugen. Det skalv i stokkar, og stenger brotna, sprang harde steinen i stykke to. Og jutul-møyi eit ord då sagde: «Meire meld du mun ikkje trenge; full-lenge sat me, Frode, ved kverni.»

    Når dette er sagt så har også ulven en del svin på skogen:
    «Rimgjerd eg heiter, og Hate far min, ovsterk jotun er han; mange brurer han frå bøndene tok, før banehogg Helge gav honom.»

    Den hundvise Hyme, faren til Ty, hadde ni hundre «koner»:
    «Bur han i aust for Elivågar hundvise Hyme ved himmelsenden. »
    «Ho godmor gjorde guten fælen, nie hundre hovud bar ho.»

    Kommentar av Munin | januar 5, 2011 | Svar

  17. Hei,
    Det gledet meg at du kunne vandre både i Bibelen , Edda og i de gamle sumermytene, men vi har kanskje noe ulik motivasjon?
    Drømmene som gjengies i Bibelen har alltid en tydning. Det er tydningen som gjør den tilgjengelig for vår forstand.
    Paulus sier om tungetalen at den som taler i tunger må være sikker på at det er noen tilstede som har tydningen, ellers bør han la være å tale i tunger.
    Ved gudenes bord i Edda kommer gjesten for nettopp å få tydningen av det de gjemmer i skaldskap.
    Om billedspråk og profetord heter det i GT
    at det ikke er gitt til egen tydning. Det har nøklen til sin tydning i seg selv.
    Derfor må en være nøye i omgang med visdomslitteraturen, ikke sitere feil. Og om man finner hva man tenker er nøkler til å tyde et utsagn, så mangler vi i vår tid de visdomssentrene hvor slikt kunne bli gransket og prøvd.
    Jeg ser at det kan være morsomt å boltre seg i drømmene, men intellektet lider uten den guddommelige tydningen. Så vår samtale må tilstrebe tydninger og utveksling av forståelse av hva nøklene til billedspråket er.

    Kommentar av predikeren | januar 6, 2011 | Svar

  18. Er vel enig at intellektet lider under den guddommelige tydningen, men nøklene til billedspråket ligger i filosofien. Dialogen, analysen av gudene, som gjør gudene til latter, som tvinger Socrates til å drikke giftbegeret.

    Man strekker seg langt for å bevare den guddommelige drømmen, og forventer å våkne opp i paradiset. Hvis da drømmen viser seg å være bygget sanngrunn, så blir oppvåkningen i denne sammenhengen problematisk.

    Kommentar av Munin | januar 6, 2011 | Svar

  19. Himmelen er en guddommelig treenighet bestående av et museum, et bibliotek, og et universitet. Man trenger alle disse elementene for å produsere en historie som kan kalles guddommelig.

    Ifølge nordisk mytologi ble det bygget tre slike himler, og de mener da at den første av disse himlene ble laget av tre.
    De bygde båter av tre, bryggen var laget av tre, og huset de bodde i var laget av tømmer: de bodde inne i et tre.
    Skapelsen i denne himmelen blir da møtet mellom kniven og trestaven; skriftspråket konstruert for å risse, skjære ut i tre.
    I denne teksten blir menneskene skapt av to tømmerstokker kalt Ask og Embla.

    I den neste himmelen bygger man hus laget av murstein: de bodde inne i en stein.
    Skapelsen i denne himmelen blir da møtet mellom kilen og leirtavlen; skriftspråket konstruert for steintavler.
    Koranen beskriver skapelsen av mennesket ut av en leirklump.

    I den tredje himmelen blir skapelsen møtet mellom pennen og papiret, laget av mose.

    I dag blir den skapende hånden til i møtet mellom fingre og tastatur.

    Hvis vi kunne enes om å respektere himmelen som en hellig treenighet, vil da motivet være sammenfallende?

    Kommentar av Munin | januar 6, 2011 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: