«Nu lukker solen sitt øye».
Denne lille barneboken ble laget på slutten av 70 tallet. Kunstneren, Gerd Tjøstland, har illustrert den med sine magiske akvareller. Her , i forminsket format, kan man få et lite inntrykk av den.
EN DAG VAR HANS UTE OG LEKTE.
SOLEN SKINTE.
DEN LYSTE PÅ GRESSET, PÅ BLOMSTENE OG PÅ HANS.
HANS SÅ PÅ SOLEN.
-SÅ FIN DEN ER, TENKTE HANS.
SOLEN SKINTE VELDIG STERKT.
DET SVED I ØYNENE.
HANS MÅTTE GRÅTE ENDA HAN IKKE VAR LEI SEG.
-MOR, ROPTE HAN.
-HVA ER DET? SPURTE MOR, HVORFOR GRÅTER DU?
– JEG VILLE BARE SE PÅ SOLEN, SA HANS.
-ÅJA, SA MOR, DA ER DET IKKE SÅ RART OM DU GRÅTER LITT.
SOLEN ER LYS OG VARM. ALT LEVENDE ELSKER SOLLYSET , SA MOR , MEN VI KAN IKKE SE PÅ SOLEN UTEN Å FÅ VONDT I ØYNENE.
-DU HUSKER TANTE TEA ? SPURTE MOR.
-JADA, SA HANS.
– EN GANG, DA TANTE TEA VAR LITEN, HENDTE DET NOE MERKELIG, SA MOR.
DET VAR EN DEILIG DAG. TANTE TEA VAR UTE OG LEKTE.
DA SÅ TANTE TEA NOE HUN ALDRI HADDE SETT FØR.
DET KOM EN SORT FLEKK PÅ SOLEN.
TANTE TEA STO HELT STILLE OG SÅ .
HELDIGVIS KLARTE HUN IKKE Å SE RETT PÅ SOLEN.
ØYNENE HENNES BEGYNTE Å GRÅTE, ENDA HUN IKKE VAR LEI SEG.
DEN SORTE FLEKKEN PÅ SOLA BLE STØRRE OG STØRRE.
SÅ BLE SOLEN HELT SORT.
DET BLE HELT STILLE.
VINDEN SLUTTET Å BLÅSE.
FUGLENE SLUTTET Å SYNGE.
BLOMSTENE LUKKET SEG SOM OM DET VAR NATT.
SÅ BLE DEN SORTE FLEKKEN MINDRE OG MINDRE, TILSLUTT VAR DEN BORTE, SA MOR.
-KAN JEG FÅ SE EN SORT SOL? SPURTE HANS.
-KANSKJE DU FÅR SE EN SLIK SOLFORMØRKELSE EN GANG, SA MOR, MEN DA SKAL DU TA PÅ DEG MØRKE BRILLER SLIK AT DU KAN SE ALT SAMMEN UTEN Å FÅ VONDT I ØYNENE.
-KAN JEG FÅ SE DEN SORTE SOLEN SNART? SPURTE HANS.
-DET ER IKKE OFTE DET ER SOLFORMØRKELSE, SA MOR, MEN VIL DU SE NOE SOM LIGNER?
HANS NIKKET.
-SE PÅ ØYNENE MINE, SA MOR, SÅ SER DU NOE SOM LIGNER EN SORT SOL.
HANS SÅ INN I MORS ØYNE. FØRST I DET ENE ØYET, SÅ I DET ANDRE.
DER SÅ HAN EN RUND HIMMEL.
MIDT PÅ HIMMELEN STO SOLEN.
DEN VAR SORT.
MEN DET VAR ET LITE LYSSKINN RUNDT DEN.
HANS LØP INN PÅ BADET. HAN KLATRET OPP TIL SPEILET OG SÅ NØYE INN I ØYNENE SINE.
9 kommentarer »
Legg igjen en kommentar
Siste kommentarer
hagegleder on «Levende lys» av D… predikeren on Juridiske forpliktelser som fo… predikeren on Sponmøbler Are on Sponmøbler predikeren on Geithams i tusentall.
-
Arkiver
- oktober 2016 (1)
- april 2016 (1)
- januar 2016 (1)
- desember 2015 (1)
- november 2015 (1)
- august 2015 (1)
- juni 2015 (1)
- mai 2015 (1)
- april 2015 (1)
- september 2014 (3)
- august 2014 (1)
- juli 2014 (3)
-
Kategorier
-
RSS
Entries RSS
Comments RSS
Telipinu og datteren av havet
Årle i old det var,
den store måneguden,
på himmelen og på jorden,
og i vannet,
sjøguden sint var:
Han solguden tok,
fra himmelen ned,
og gjemte den ble.
Ille i landet det var,
mørket det kom,
og ingen dei kunne,
måneguden temme.
Tordenguden da kalte
Telipinu, sin sønn:
«Opp reis du, Telepinu!
Til måneguden gange,
og oss solguden bringe.»
Telipinu til havet gikk,
der sjøguden skjelver;
han gav ham sin datter,
for solgudens skyld.
Telipinu solguden brakte,
fikk en datter av havet,
til Tordenguden han kom.
Sjøguden tordenguden spør:
«Telipinu, din sønn,
tok min datter til brud,
og bar henne med seg,
men hva vil du meg gi?»
Julenissen til Hanukkah:
«En elv fra havet kom,
en brudepris spør,
bør dette ham gis?
Hva skal jeg si,
og hva skal jeg gi?»
Hannahanna da sier:
«Gi ham allt i tusen!»
Kveg de gav ham,
og tusen sauer med,
tømmer og sauefett,
øl i bøtter og spann.
Hei!
For en nydelig liten bok!
Takk for kommentar og spørsmål på bloggen min. Jeg synes godt du kan sende den til et par forlag, du kan jo til og med legge ved hele boka, og spørre om råd. Sjekk hvilke forlag som er gode på billedbøker for barn. Send den vedlagt som pdf fil, så får du sikkert rask tilbakemelding.
Takk for hyggelig svar. Jeg får prøve det. Hvem er gode på barnebøker nå tro?
Jeg likte boken din godt, Predikeren! Den minnet meg egentlig litt om ‘Den lille prinsen’. Ikke nødvendigvis så mye i selve historien, men i undringen og det at boken kan gi noe til både voksne og barn. (Jeg er veldig glad i barnebøker for voksne.)
Takk, Heidi, for hyggelig svar.
Det var en god sammenligning! Undringen gir den gode kombinasjonen av et spørrende, varmt intellekt.
Jeg er så glad i akvarellene hennes, og ville gjerne ære henne.
Tenk at du har lagt ut den på bloggen! Det hadde vært kos om den hadde blitt gitt ut som barnebok. Går det an å prøve på det igjen?
Ja, jeg har fått det rådet å prøve det.
Å sende den et forlag på pdf fil. Jeg må bare få litt hjelp til å gjøre det. Disse datatider gjør alt så enkelt, men samtidig utilgjengelig for oss uinnvidde.
Takk for bekymringen, min venn!
Takk for en vakker legende/historie 🙂
Takk for en hyggelig kommentar.
Glad du likte boken!