per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

«Mirakel», en bokbloggturne.

Mirakel Renate Nedregård

Forfatteren, Renate Nedregård, har studert sammenliknende politikk og historie , og hun  er utdannet fjernsynsjournalist. Nå debuterer hun med ungdomsboken «Mirakel».  En bok om en ung pike fra Ten Sing, Bergen, som gjør sangkarriere .  På bokomslaget får vi vite at forfatteren  har erfaring fra Ten Sing miljøet.

Bokens hovedhandling er dermed ført av kyndig penn.

Boken er bygget opp av «sammenlignende» minner, annethvert minne fra Ten Sing og karrieren. Ten Sing minnene innledes med et bibelsitat, mens karriereminnene ofte  innledes med blogginnlegg til fansen.

Boken bygger opp til den store jubileumskonserten for Bergenhus Ten Sing hvor Rakel skal delta igjen etter å ha vært borte i over  fem år. Rakel gruer seg til å treffe sitt gamle miljø igjen. Hun mener selv at hun har forandret seg, og vi ser,  på de 163 sidene, at  Rakel har slitt med å forstå hva hun egentlig vil, at hun ikke kunne forstå hva Gud ville med henne og  at det var ubehagelig at noen kanskje mente at hun hadde  ødelagt mulighetene for bestevenninnen Stine.

Alle disse spørsmålene er noe hun har lagt bak seg , noe hun trodde hun var ferdig med.  Hun har slett ikke noe ønske om å  møte dette miljøet igjen.

Erfaringene hun gjør i de to tilsynelatende ulike miljøene   setter forfatteren ved siden av hverandre og dermed tydeliggjøres erfaringene og blir lette å sammenlikne.

Sangen, å stå på scenen foran publikum, det er Rakels glede i begge miljøene.  Denne erfaringen fra Ten Sing beskrives   slik:

«… Musikken er i gang. Lyskasterne i øynene, nå ser jeg ikke publikum. Men jeg kjenner energien fra hele koret bak meg idet jeg går frem og tar den midterste solistmikrofonen. Bassriffet er i gang. Introen er igang. Nå er det meg. I kveld er jeg Guds stemme……. Jeg er ikke nervøs, det bare går av seg selv…….. koret backer meg, løfter låten, bandet driver det fremover, rytmen setter seg i føttene, jeg hopper, hopper. Og det er som om hele salen blir med meg i referenget, 600 ungdommer tar imot meg og stemmen min, jeg ser dem danse, vugge, vaie og hoppe sammen med meg foran scenen, nå er vi sammen i rytmen og lovsangen……… Jeg vet at det er der, på scenen, i akkurat dette øyeblikket, at jeg er komplett. I forening med Gud. Han viser meg og alle oss her hvorfor vi er til. Det er dette jeg vil! Stå på en scene, bruke stemmen min, kjenne at livet er  glede…..»

Og erfaringen  fra Idol:

«……Direktesendt på TV. Men jeg er ikke nervøs. …Så er det meg. Jeg smiler, vet at kameraet kan filme meg hele tiden. Må være forberedt. Men inni meg ber jeg. Den samme bønnen som Johannes har bedt før hver konsert. Kære Gud, hjelp meg til å gjøre mitt beste i kveld. Hjelp meg å formidle budskapet til dem som hører på. Jeg ber ikke om å vinne….   Applausen rekker ikke å legge seg før jeg hører introen til låten. Et gjenkjennelig riff. Gitarer. Rytme. ..må ta inn låten. Jeg finner den. Beaten. Nå er det meg…Jeg tenker ikke på teksten, ikke på å huske teksten…….det er min låt, min låt som lever under huden min, det kan ikke gå galt. Det går ikke galt. Jeg kjenner gleden komme til meg….jeg har en enorm scene som er min…jeg løper over gulvet, det er min scene nå, suger musikken inn i meg, og prøver å spre budskapet om love til hele salen, et opprørt hav av publikum…Nå synger jeg til deg, Johannes.

Rakel erfarer at  skrittene inn i suksessen fører henne ut av Ten Singmiljøet og etterhvert også ut av hennes «barnetro». Etter fem år som superstjerne er hun ikke lenger ung, usikker og uerfaren, men «frøken selvtillit» personlig.

Så kommer mailen fra Johannes. Han ber henne delta i konserten for Bergenhus Ten Sings 25 årsjubileum, og til hennes forskrekkelse sier PR-folka hennes ja til den konserten:

«…..Den her konserten er som sendt fra himmelen, eller kirken, or whatever, hahahaha. …Du vet du er i trøbbel, darling. Saken kommer opp for retten i slutten av april…. dette blir den perfekte avledningen….vi kjører en spin på hele den kristen-greia. Din uskyldige fortid, dine røtter i kirkekoret….»

Det er flere minner som Rakel  bearbeider i tiden frem til konserten.  Jeg vil bare plukke frem noen som jeg tror er viktige,  og som viser hvorfor jeg ikke er overrasket over hvordan boken slutter.

Sanggleden hennes er den samme enten hun er i Ten Sing eller på superstjerneturne, men hun  trodde det var anderledes:  » Vi trodde gleden kom fra Gud…»

Hun har vært i et  lite kristenmiljø,  hvor forankringen av troen var i opplevelser,  stort sett  trigget i følelseslivet:

«….På scenen, i dette øyeblikket, i lovsangen, i rytmene er jeg komplett i forening med Gud…»

Ten Sing kristendommen vektla også den følelsemessige opplevelsen av  liturgien:

«….Nattverdsmessen…. så stemningsfullt, så nært, så fysisk… Et hellig sakrament. ..Dette er mitt legeme…Oblaten klistrer seg til ganen. Som papir.  Jeg prøver å se for meg legemliggjøringen av Sønnen….Dette er mitt blod…Jeg skyller ned restene med vinen. Nå er jeg jesu disippel… I den natt da han ble forrådt..jeg kjenner meg svak…..i det øyeblikket jeg reiser meg fra alterringen hvor jeg har knelt , vet jeg det:   Jeg er syndfri. I dette øyeblikket. For gjennom nattverden er alle mine synder tilgitt, jeg er ren. Det varer ikke lenge, men det er ekte. En renselse som gir meg mulighet til å starte på nytt…..»

Renheten opplever hun også i treningsstudioet, under knallhard jobbing frem mot turneen:

«….Det er meg selv der i speilet, min kropp. Et lite glimt idet jeg kommer ut av dusjen. Herregud,  jeg ser jo bra ut. Selv om jeg fremdeles er sprengrød i fjeset. Jeg kjenner meg deilig mørbanket i hele kroppen. Musklene skriker, alle muskler i hele kroppen dunker, hormonene ruser gjennom blodet. Jeg hiver innpå resten av proteinshaken i relaxhjørnet i garderoben. Nå kjenner jeg meg ren, renset. All dårlig energi er fordampet, alle avfallsstoffer svettet bort. Jeg er som ny…

Coachen skal snakke med hver og en om våre personlige  mentale sperringer:

«….du trenger ikke  ha dårlig samvittighet… Du trenger ikke ha dårlig samvittighet fordi du  lykkes. Det er så typisk unge jenter som deg. At dere ikke lar dere selv få lov til å ta plass. Du har et kjempetalent , du fortjener å ta plass. … Jeg skal lære deg en teknikk… Fake it ’till you feel it…»

og

«…..jeg blir full av skam over at jeg veide 7 kg mer under første turne….»

Dårlig samvittighet og skam er ikke begreper reservert for de religiøse miljøene,  de benyttes vel så mye i de «andre » miljøene hvor «svarene»  er anderledes og «veilederne» har økonomisk gevinst av å være flinke:

«….Hvem hadde jeg vært om jeg ikke hadde blitt løftet opp og fram av andre den gangen?…. Jeg hadde søren meg ikke fikset det alene…..»

Dårlig samvittighet og skam var mer en ubehandlet og svevende følelse  i Ten Sing miljøet:

«…….Jeg kjenner den igjen.  Følelsen har vært der siden jeg skjønte at jeg måtte møte dem igjen.   Johannes,  Lena og Stine :  «Hva er det med deg som tror du er bedre enn oss», tenker de sikkert…….»

Boken gir mange  gode eksempler på at de profesjonelle i underholdningsindustrien er langt dyktigere enn mange kristne  ungdomsmiljøer til å følge opp sine unge nybegynnere.  I den ensidig, overflatiske vinklingen  i begge miljøer,  av  egotripp, fysisk  stimuli  og trening  som middel til økt lykke, taper de kristne miljøene «konkurransen».

Ten Sing miljøet fremstilles som  en «tam» variant blant alle  ungdomstilbudene, en «naturlig dop».

Om ikke ungdommen  leser boken, bør kristenmiljøene lese den!

Her kan de tydelig se, synoptisk fremstilt,  hvor fattig  og dumt  det er  å betone  ensidig  de   fysiske sidene ved de religiøse erfaringene.

Unge som leser boken får et sterkt inntrykk av at religion er så platt som det fremstilles her, noe  naivt og ufarlig, noe man vokser ut av, en «barnetro» man forlater, og  at » ShowBusiness» er noe man  helt uproblematisk kan akseptere.

Det er et verdisyn jeg ikke deler.

Ten Sing virker fremmed på meg,  Superstjerner og Idol er også en virkelighet jeg har lite interesse for. Men forfatteren gjør dette skikkelig.  Hun får godt frem de vanskelighetene en ungdom kan oppleve når egne religiøse opplevelser settes på prøve ved å sammenholdes med andre nyervervede livserfaringer.  Det er dette som gir boken aktualitet  utover Ten Singmiljøet.

Rakels opplevelser er godt fremstilt av forfatteren,  tydelige, og de to miljøenes fellesmarkører er lette å få øye på.  Boken problematiserer ikke  noen av miljøene, den  setter bare de to miljøene opp ved siden av hverandre slik Rakel erfarer  dem. Hennes måte å forholde seg til begge miljøene er  ganske lik,  hennes og coachens «eksistensielle» spørsmål er begge  direkte, enkle og her egosentrerte:

Hennes spørsmål  «Hva vil Gud med meg?» og coachens spørsmål «Hva er ditt mål, Rakel?»  og hennes tanke :  «Hva om Gud vil noe jeg ikke vil?» viser  ikke tre mulige grep, men ett og det samme grepet i tilværelsen:  Rakels vei. Og fordi hun egentlig forstår det, er det lett for henne å ta styringen over eget liv.

Rakels vei  i begge miljøene har hatt en overordnet verdi , slik  hun allerede i TenSing uttrykte det:

«…Det er dette jeg vil! Stå på en scene, bruke stemmen min, kjenne at livet er  glede…..»

Det er bokens agenda, Rakels versjon.

Veilederne i Ten Singmiljøet var bare en, lederen Johannes.

Johannes var en dyktig Ten Singleder, men han «solgte» , uten skrupler, sin flinke solosanger, Rakel, til underholdningsindustrien for å styrke Ten Sing. Man ser godt at  hans verdier og hensikter er helt på linje med plateselskapets, men han feilberegnet sin makt over henne og plateselskapenes dyktighet.

Rakel er egentlig lite berørt av dette der  hun følger sin vei , hun  synger og skaper suksess både i kirken og på verdensscenen, og hun har sin store glede i å skinne:

«…Det er meg. Bilder av meg. På forsiden av alle tre avisene…… Helfigur. » Stjerneglans over Ten Sing-jubileum.» …….Terningkast seks. Full pott……Et enormt fargebilde av meg i kirken, med øynene lukket, koret i bakgrunnen, mikrofonen mot munnen og den andre armen strukket i været. Jeg ser ut som en helgen.

«Mirakelet i Johanneskirken», er tittelen. Mirakelet i Johanneskirken.

Oh my God, jeg har fikset det……»

I går blogget   http://fluffybok.blogspot.com/

I morgen blogger http://inmystrangeworld.wordpress.com

Vil du vite mer om bokbloggen?    http://www.facebook.com/#!/bokbloggturneen



februar 26, 2011 - Posted by | Bøker, Blogroll, Etikk, tro og tanke, Kommunikasjon, Synsing

2 kommentarer »

  1. Er dette en av bøkene i en bokbloggturné som du har blitt bedt om å skrive om, eller er det en bok som ligger deg sterkt på hjertet? Jeg blir ikke forundret i det hele tatt over miljøet som gjengis her, hverken i ten-sing eller pop- verden. Har heller ingen tro på at det noen gang vil bli andrerledes.

    Kommentar av hverdagshelter | mars 6, 2011 | Svar

  2. Hei, hverdagshelter!
    Det er en bok i bokbloggturneen. Jeg valgte den ut fra de bøkene som var med i bokbloggen da.
    Jeg liker stort sett å lese ungdomsbøker, for jeg vil gjerne vite noe om hva barn og unge leser.
    Enig med deg i tankene om miljøene.

    Kommentar av predikeren | mars 6, 2011 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: