per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

Geithams i tusentall.

Jeg ser av VG  at det er funnet en geithams til i sommer.

Jeg tror mange har denne vepsen i nabolaget uten å vite at det er geithams. Det er ikke lett å skjeldne disse fra annen veps vår og forsommer, for størrelsen deres øker utover sommeren og når sitt høyeste godt ut i juli.

Jeg hadde et bol på loftet med over 2000 geithams og var deres nabo gjennom hele sommeren,  jeg meldte fra om funnet, og fikk vepsen DNA testet. Her er bildet som dengangen sto i avisen.

Geithams avis bilde

...

De er kommet tilbake i år, men ikke på helt samme sted, og jeg har derfor igjen gleden av å observere denne arten på nært hold.

Jeg tilbød entomolog Lars Ove Hansen  det enorme vepsebolet, med det omliggende miljø,  men fikk ikke respons på det.

Fordi Lars Ove Hansen til VG gir et feilaktig bilde av dette insektet, som farlig og plagsom, vil jeg dele de erfaringer jeg har med dette dyret.   Det er faktisk fredelig og lar deg og din grillmat og din brus være i fred, derimot vil det søke mot lyskilder, som lampen din når det er mørkt en sensommerkveld. Ser du bolet deres, er det også karakteristisk, og lett å skille fra det vanlige vepsebolet.

Jeg er redd for vanlige veps , fordi de er inpåslitne og plagsomme ved  utemåltider av enhver art, men geithamsen holder respektfull avstand.

Jeg gjengir her den artikkelen jeg skrev mens jeg fulgte geithamsen på nært hold:

********

Det brummer i en dyp toneart der geithamsen flyr sin rolige, tunge
flukt.

Når man får øye på den tenker man :” For en stor veps!”

Ser man litt nøyere etter, kjenner man nakkehårene stritte i beredskap over denne
store, majestetiske flyveren.

Jeg hadde gleden av å få denne opplevelsen sensommers i år.

Første møtet med den var på verandaen.

I den sene sommernatten hørte jeg en ukjent
brummelyd og i det samme var det noe som smalt i veggen.

Jeg undersøkte hva det var , og i sommernattmørket kunne det ligne en stor veps, en
dronning! Men lyden den laget mens den fløy, stemte ikke med mine vanlige erfaring med
vepselyder. Heller ikke det tunge dunket i veggen, når den deiset rett inn i
den.

Det var et tungt smell, tenkte jeg, har den dårlig styring? Kræsje med en hel vegg!

Jeg gikk inn for å hente lykt, men den var borte før jeg kom tilbake med lykten.

Senere så jeg flere av dem.

De fløy ut og inn av den åpne loftsluken, høyt oppe under takmønet.

De estimerte ikke meg, var bare opptatt med sitt,

som å hente mat, og å bygge på bolet sitt.

Jo mer jeg så av dem, desto roligere ble jeg.

Dette var ikke aggressive fiender, men arbeidssomme, fredelige naboer.

Likevel bekymret det meg at de var på loftet mitt, og jeg tenkte på hvordan jeg skulle
fjerne dem.

Jeg oppdaget at de ofte smalt i vinduet om kvelden, etter mørkets frembrudd.

Og under luftingen en kveld, kom en av dem inn gjennom det åpne vinduet på kjøkkenet.

Den var bare opptatt av lampen og fløy stadig mot den, helt til den lyktes i å komme
inn til lyspæren. Desverre for den. Så mye strev for å bli svidd.

Jeg tok den frem for å se nøyere på den.

Barneboken «Maja Bi»

Det var en tanke i meg, et minne, hentet fra barndommens skrekkingytende bilder av geithamsen.
Bilder skapt av barneboken ”Maja Bi”og hennes uhyggelige møte med kjempevepsene.
Kunne dette være geithams?

Jeg husket at Aftenposten hadde hatt noe om geithamsen for godt over et år siden.

Så søkte jeg på nettet.

Bildene jeg fant av geithamsen var helt lik dette eksemplaret jeg hadde:

*Størrelsen, den jeg hadde var 4,2cm.

*De geitehornliknende antennene.

*De lange rovdyrklørne.

*Det gule hodet, med stort rødsort bakhode og kraftige kjever.

*De smale, lange brunrøde vingene.

*Den mørke, rødlige overdelen som var ensfarget helt til og med første ledd på bakkroppen,
og den gulstripete bakdelen hvor de mørke stripene tegner seg langt mer
beskjedent enn de klart sorte striper hos vår vanlige veps.

Jeg var ikke i tvil. Dette var geithams.

Og jeg forsto Maja Bis beundring og angst for denne vakre kjempen.

For en jeger!

Jeg husket fra barneboken ”Maja Bi”, hvordan Maja var fanget hos geithamsene, og at
skildringene av bolet deres var som et redselskabinett av avklippede
innsektskroppsdeler i store mengder.

Var det slike ufyslige stinkende rester på loftet?

På nettet leste jeg at et geithamsbol spiser en halv kilo innsekter pr dag.

De klipper av hode, vinger og ben på byttet, og slike rester blir liggende som avfall under bolet.

For en jeger!

Nettet har bilder av geithamsen med en bie i klørne i tung flukt mot bolet. Det samme kan jeg se her med min manns spesialkikkert. Jeg kan se dem tygge maur og annet mens de flyr og holder byttet fast med bena.

Geithamsen er sannelig innsektenes store, stygge ulv!

Det er ufattelig mange innsekter som skal til for å danne en halv kilo, og det fanger de hver dag!

Ikke rart det er så få maur på fjellet bak huset. Her pleier det hvert år å være full
aktivitet, men i år har det vært helt tomt.

Når jeg tenker etter, så har jeg ikke sett noe særlig til vepsen heller. Den vanlige
vepsen som kommer etter syltetøy og grillmat på verandaen, den har vært helt fraværende i år.

Faktisk, enda lokalnyhetene har hatt flere reportasjer om vepseplagen i år, har jeg ikke
hatt de vanlige plageåndene her på verandaen hos meg.

Er det geithamsen jeg kan takke for et hyggelig uteliv på verandaen i sommer?

Har den glupske ulven høstet overfloden av insektene rundt huset?

Svært nyttig!

Den gir kanskje en ballanse i insektsverdenen.

Å fjerne bolet, som jeg hadde tenkt, var nå utelukket. Jeg begynner å sette pris på min husloftokkupant.
Den fører et hensynsfullt, tilbaketrukket liv sett fra min synsvinkel,
og kvitterer for husleien med å holde andre innsekter unna. Fluer for eksempel!
Jeg har ikke brukt fluesmekkeren ennå i sommer. Høyst uvanlig.

Blomsterfluene, som står stille i luften mens de tar nektar , er heller ikke å se. De er nok
ikke beskyttet av sitt utseende mot denne jegeren.

En ensom, desorientert bie lander på armen min. Den virrer, uten mål og med, som et boldyr
gjør når samfunnet deres er ødelagt.

Hadde jeg vært birøkter ville jeg fjernet geithamsen omgående!

Geithamsbol har ikke vært meldt observert i Norge siden 1911.

Men i 2007 ble det et par steder, Eidskog i Hedmark og Trøgstad i Østfold, meldt inn funn av et dødt eksemplar av insektet..

I artsoversikten 2006 står den som utryddet i Norge. Men etter de to funnene i 2007,har man regnet med en etablering i Norge, også fordi den har etablert seg i Sverige.

Men i Norge er det ikke funnet levende samfunn, eller bol.

Man spekulerer litt på om klimatiske forhold er en av årsakene til at den forsvant
tidlig på 1900 tallet, og at den nå kanskje etablerer seg igjen. Man nevner
også at den liker å bygge i hule trær og at det ikke er så mange hule trær
lenger.

Tja.

Jeg har nå et stort bol på loftet med et levende aktivt geithamssamfunn.

Og min første tanke var å kvitte meg med det. Det var også tanken til familie og venner som
har sett og hørt om bolet vårt. Og, ærlig talt, hadde de vært vanlige, som den
vanlige norske vepsen, så hadde de vært utryddet fra mitt loft nå!

At jeg ikke skader dette bolet er selvsagt, men jeg var nære ved å gjøre det.

Jeg leser at tyskerene har satt en bot på 50.000 Euro for å skade fortsettlig et geithamsbol.

Det er jo helt enormt. Ca 400.000 NOK

Hva vet de om geithamsen siden de verdsetter den så høyt? Siden de setter en så voldsom
beskyttelse av dette insektsamfunnet?

Det er nok ikke mange som har råd til å skade et så kostbart bol. Det er en stiv pris for å holde loftsrydding ihvertfall!

Kanskje dette var nødvendig. Kanskje er mennesket geithamsens værste fiende.

De bygger normalt bolet sitt i hule trær, men dem er det få av nå, og finner de
ikke et hult tre så tar de et tomt loft, og så blir det bol der istedenfor. Men
der utrydder menneskene dem fordi de ikke vil ha dem så nær seg.

Tyskerne tilbyr en løsning i å sette opp geithamsbolkasser. Da kan menneskene sette
kassen på egnede steder. Det virker fornuftig, for det kjennes urimelig å skulle godta å ha dem på loftet. Eller betale så dyrt for å fjerne dem.

J.N.Wilse nevner i ”Spydberg prestegjeld” at vespa, den store, trivdes i en hul billedstøtte i hagen hans.

Så det virker som om den var der år etter år.

Bolet er vakkert.

Man får sjelden se geithamsbolet fordi det er inni det hule treet. Det som er synlig er
åpningen som de har lukket med en vakker gylden papirvev. Slik har de lukket takluken vår også, men spart et lite hull øverst til venstre i takluken til ”dør”, som de flyr ut og inn av.

Det blåste noen biter av bolet ned på bakken under loftsluken. Jeg tok en bit for å se nøyere på den.

Den var ikke grå, som den vanlige vepsens bolfarge er, men gylden i striper i flere nyanser, fra
hvite og lyse til mørkere gyldne nyanser, til beige og grå.

Papirkvaliteten virket litt tykkere enn den er i det vanlige grå vepsebolet.

Jeg så i mikroskopet og sammenlignet de to ulike papirkvalitetene i bolene.

I det vanlige, grå bolpapiret var fibrene som tråder i bøy og sving, mens i det gyldne bolpapiret var fibrene korte, rektangulære,(stavlignende) lagt på kryss og tvers.

Så de to vepseartene hadde hver sin spesialitet innen behandling av trevirke til byggematriale.

De arbeidet raskt.Det virket som om arbeidet var fordelt på flere arbeidslag som samarbeidet.

I løpet av dagen var vindskadene reparert.

Selv mens de fløy frem og tilbake til bolet med byggemateriale, benyttet de ”døren”, en
liten åpning øverst i loftsluken, enda de kunne flydd rett inn gjennom det store hullet de drev og reparerte.

Hva kan, eller bør jeg gjøre med dette?

Skal jeg ringe noen? Melde fra om funnet?

Kommer det da mange for å se og å fotografere? Det blir kanskje et ubehagelig renn her
som kanhende forstyrrer geithamsen i deres daglige trygge travelhet?

Nå skal de inn et viktig arbeid. De skal produsere hanner og hunner som skal parre seg.

Det er bare de befruktede hunnene som overvintrer. Alle de andre dør.

Disse befruktede hunnene skal til våren finne hvert sitt gode nye sted å lage bol.

Ingen bruker det gamle, sies det. Det er slik det beskrives ihvertfall.

Jeg har kanskje ikke noen geithamser her neste år.

De drar andre steder hvor det er flere innsekter enn det er igjen her nå . Det er nok
lurt å dra videre! Så går det kanhende noen år før en ny dronning finner dette stedet
her innsektsrikt nok igjen?

Jeg har fått lov til å bli litt kjent med dem i sommer, og jeg skulle gjerne sett nærmere på samfunnet deres og hvordan de lever.Det er noen insekter de ikke rører. Noen de har gjensidig nyttig naboforhold til.

Jeg skulle gjerne lært å lage geithamkasser, kunne få en dronning til å velge mitt
boligtilbud og kunne følge med dem. Se hvor langt de flytter, hvor nær to samfunn vil kunne være uten å angripe hverandre.

Ikke alle er så heldige som min mann. Han sto og så på en geithams som bar noe svært og tungt i de lange klørne sine. Det var så tungt at den deiset ned på garasjetaket rett ved siden av ham. Geithamsen mistet det
den bar, og min mann rakte hånden ut og fikk en geithamspuppe i den. 22mm lang,
hvitgrønn med sort ”hode”.

Han kjente seg, utvalgt, priviligert, med flaks som ved en ”hole in one” !

Men hva gjør man med den?

Han ringte og jeg mailet en forspørsel til Zoologisk museum.

Vi håper de er interessert i bolet til “Vespa crabro” som er det latinske navnet på vår ubudne gjest.

Ihvertfall bør folk få vite at geithamsen er kommet tilbake til Norge og at den er glad i
å bygge på loftet til folk, og å fly mot lyset som en dum nattsvermer! Den har mange odds mot seg! Vi bør kanskje høre litt med svenskene , for de har begynt med geithamskasser og har fått litt erfaring med det!

Boken “Maja Bi og hennes eventyr” er skrevet av tyske Waldemar Bonsels, oversatt til norsk av Marianne Rumohr og trykt av Centraltrykkeriet Kristiania 1923.

Boken danner grunnlaget for en stor tysk tegneserie om Maja Bi og hennes eventyr. Jeg syns det var morsomt å finne den omtalt flere steder, også på Wikipedia.

Noe å tenke på å oversette denne til norsk? Slik at vi får lese om henne igjen! Håper noen føler seg kallet!

*****

Dersom noen skulle ønske en «avlegger»  av hovedbolet, i forskningsøyemed for å prøve ut en kontrollert utbredelsesform, med bolkasse , har man mulighet til å finne det her. Jeg har ihvertfall foreløpig kontroll på et  eksemplar.

juli 4, 2011 - Posted by | Bøker, Blogroll, natur og dyreliv, privatliv, Visjon og viten

9 kommentarer »

  1. Geithams! Så morsomt å lese det du skriver om den. Jeg synes den ser skummel ut.. Det var fint bilde du hadde av den foresten. Er det du som har tatt det? Tenk at du har den i nærmiljøet i år igjen! Utrolig! Er du glad for det? Jeg tror ikke jeg hadde likt å ha sånne kjempeveps i nærheten av meg selv om du skriver at de lar deg i fred. Er eneste nytten den gjør å spise andre innsekter? Det gjør fugler og frosker også. Holder det ikke at de gjør det?

    Kommentar av hverdagshelter | juli 4, 2011 | Svar

  2. Hei, hverdagshelter.
    Takk for gode spørsmål!
    Bildet tok mannen min, han hadde skikkelig flaks med det.
    Ja, hva skal en si om rovdyrene?
    Jeg vil ikke ha ulv, ikke fordi den spiser sauer, men fordi jeg kjenner ulven som en trussel mot oss menneskene, og dermed også mot meg!
    Jeg vurderer subjektivt, utfra meg selv.
    Geithamsen er grisk! Tenk deg en halvkilo maur hver dag, da går tua fort tom.
    Andre insekter spises også, særlig sørgelig er det med biene, som allerede er truet av så mange farer.

    Men vi har sett her at andre arter blomstrer opp når maur ol forsvinner. Naturen har alltid noe på lur, men om det er ønskelig eller gunstig med de endringene som inntreffer kan ikke jeg vurdere.
    Særlig dårlig likte jeg at da mauren forsvant, kom huggormen krypende og slo seg ned.

    Så hva ønsker jeg?
    Maur og bier, eller geithams og hoggorm, ulv eller sauer, katt eller mus?
    Hadde jeg følt meg truet av geithamsen hadde jeg fjernet dem, men nå var de høflige og tilbaketrukne for min del, mens mauerplagen forsvant. Hoggorm og ulver vil jeg ikke ha som naboer! Mens katten er jo bare søt?

    Jeg prøver å si at alle mine vurderinger blir subjektive, fordi jeg ikke vet hva som er gunstig for naturen generelt..
    Det hadde vært fint om ekspertene kunne tenke høit rundt slike spørsmål.

    Kommentar av predikeren | juli 4, 2011 | Svar

  3. Dette var interessant. Jeg hadde aldri hørt om geithams før, men jeg ble fascinert av å lese om deres liv og laden, og ble sittende og fundere litt over saken etter endt lesning.

    Kommentar av Skaperen | juli 7, 2011 | Svar

  4. Hei! Dumpet innom bloggen din ved å google geithams og så samtidig at jeg ble sitert. Her sto det faktisk mye spennende om arten. Sjelden får man observasjonsberetninger som dette. Jeg vil gjerne nytte anledningen til å komme med noen kommentarer. Jeg har aldri uttalt til VG at geithams er «farlig og plagsom». Når man blir intervjuet av VG blir det bare slik. Jeg kommenterte dette for journalisten etter oppslaget, men han ville la det stå. Jeg vet utmerket godt at geithams ikke er en spesielt aggresiv art, og betraktelig roligere enn dens mindre slektninger. Plagsom kan den være for birøktere når den angriper bikuber. Man skal likevel ha respekt for den. Det er også viktig at uttalelser ikke fører til vepsestikk. Det er allergikere der ute, og for dem kan et stikk være dødelig.

    Monsterveps er også et begrep journalistene har funnet på, selv om det like gjerne blir brukt om kjempetreveps. I mange av oppslagene virker det som jeg har funnet på dette også. Noen ganger blir siteringene så håpløse og feilaktige at men ikke orker å gjøre noe med det. Det tar for mye tid å rette dem opp. Begrepet «utryddet» er også et begrep jeg misliker. Dette begrepet har jeg sett Direktoratet for naturforvaltning ofte bruker. Jeg gleder meg over at arten er tilbake, men jeg tror vi har hatt marginale populasjoner av den i hele denne såkalte «fraværs perioden».

    Jeg husker korrespondansen jeg hadde med dere og det var viktig å holde funnet hemmelig. Jeg respekterte det. Det forundret meg noe da dere likevel kontaktet pressa. Jeg vil presisere at jeg ikke er forsker, men kun tekniker. Det var derfor begrenset hva jeg kunne gjøre med bolet. For meg var det viktig at jeg fikk belegg, og jeg er veldig takknemlig for hannen dere sendte meg. Dette belegget samt opplysningene jeg fikk ble benyttet som bakgrunn for den siste nasjonale rødlista (Artsdatabanken 2010). Der ble rødlistekategorien til geithams justert fra RE (regionally extinct) til NT (near threatened).

    Etter oppslagene i Halden Arbeiderblad og VG-nett i sommer har jeg fått nærmere 40 henvendelser, men ingen av disse har vært geithams. Noen blir faktisk irriterte over at de har tatt feil. Mange er særdeles skråsikre. Som du skjønner er det viktig for meg å få kontrollert opplysningene.

    Kos dere med geithamsene og ha en fortsatt fin sommer.

    Lars Ove Hansen
    Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

    Kommentar av Lars Ove Hansen | juli 20, 2011 | Svar

    • Leste med interesse den nærmest poetiske beskrivelsen av geithamsen i begynnelsen av bloggen. Bildet som medfulgte gjorde at jeg kunne kjenne den igjen. Jeg så den en tidlig kveld i vår hage i Krokstadelva i juli i fjor (2011). Den var anslagsvis mellom 4 og 5 cm og jeg fant fargen på bena dens særlig fascinerende; sterkt rød/magenta på alle seks. Den satt rolig på ca. 60 cm hold og jeg kunne betrakte den en lang stund. Plutselig lettet den og jeg kunne følge dens flukt med øynene over tretoppene mer enn 30 meter unna. Nå har jeg flyttet til Costa Blanca og lurer på om geithamsen finnes her i Spania.

      Egil

      Kommentar av Egil Edborg | mai 14, 2012 | Svar

      • Takk for hyggelig kommentar.
        Jeg er sikker på at mange har geithams i naolaget uten å vite det. Om den finnes i Spania vet jeg ikke, men det vil jeg tro, den er ihvertfall i Tyskland.

        Kommentar av predikeren | mai 14, 2012

  5. Takk til Lars Ove Hansen for fyldig og god kommentar.

    Jeg ser ofte at mediene selv velger sine ord.
    Siden du spør meg om hvorfor jeg gikk til mediene enda jeg hadde uttrykt at jeg ikke ønsket det, skal jeg svare deg på det.
    Det stemmer at jeg i utgangspunktet ikke ønsket mediene til å slå opp vepsen hos oss som sak.
    Jeg ønsket fagfolk som kunne styre hva som burde skje med vepsen og bolet. Jeg trodde jo faktisk at vepsens bol og et levende samfunn ikke hadde vært registrert i Norge siden 1911, og jeg var bekymret over om jeg gjorde noen feil dersom jeg fjernet bolet fra mitt loft.
    Miljøvernministeren smilte inntrengende på TV da han sa at vi alle hadde et ansvar for denne utryddede skapningen om vi fant den i vårt nærmiljø.
    Jeg ventet på et svar fra deg på mitt tilbud om bolet, og sent på høsten, da vepsene begynte å merke kulden, ble det jeg oppfattet som et slags ansvar vanskelig å ta selv, det ble viktig å formidle til andre som kanskje kunne ta ansvar, om det var noen slike i nærmiljøet.
    Jeg ville ikke ha det ansvaret alene, og som sagt ønsket jeg råd av fagfolk.
    Så gjorde jeg tilslutt det jeg ønsket minst, fortalte de lokale mediene om funnet, og skrev på miljøvernministerens blogg og spurte ham om hva man forventet av meg som hadde dette bolet, og om noen hadde ansvar for disse utdødde dyrene.
    Siden ingen svarte, hverken lokalt eller sentralt, opplevet jeg mitt ansvar for dem som ganske ensomt. Ingen brød seg om disse dyrene, annet enn for å si «gosh» i media!
    Ingen hadde noen råd å gi meg heller.
    Dermed rensket jeg bort bolet og urenhetene under det, og lukket loftshullet.

    Kommentar av predikeren | august 1, 2011 | Svar

  6. Hei har jeg også på loftet i Halden bare kom og hent hvis noen liker de jeg liker de ikke kommer inn kl 20 30 på kvelden bare en jeg ser flyr inn i bolet

    Kommentar av Uheldige eier av kjepevps | juni 3, 2014 | Svar

    • Ganske pussig hvor godt disse liker å bole på loftet!

      Kommentar av predikeren | juni 3, 2014 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: