per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

Svake lesere gir «god» valgkamp!

Man blåser igang valgkampen med det store tallet:

300 000 leser for dårlig!

Det må høye tall til skal man få folk til  å høre etter når valgkampen i år igjen dreier seg om  skolen.

300 000 leser for dårlig, får vi vite.

Tallet forteller svært lite når det står slik uten oppfølgende analyse, bare med en overfladisk uforpliktende kommentar om at :

«….De fleste av dem er ikke analfabeter, men de mestrer ikke lesing på det nivået som kreves for å fungere i et moderne samfunn, sier førsteamanuensis Egil Gabrielsen ved Universitetet i Stavanger….

….Så mange som en av ti voksne nordmenn leser så dårlig at de sliter i det daglige:

– 300 000 er faktisk et forsiktig anslag. Ifølge tallene til OECD ligger rundt en million nordmenn under grensen, sier førsteamanuensis Egil Gabrielsen ved Universitetet i Stavanger….»

Denne vage informasjonen viser at  både aviser, forskere og politikere betrakter  forståelsen av tallet  som  uvesentlig.  Det var ikke analyse av tallet man ville ha, bare en åpning på valgkampen.

Slik viser de at de holder oss alle for å være svært dårlige lesere!

De regner  med at vi ikke har behov for å forstå det vi leser, og at vi heller har behov for sensasjon.

Å skape en liten sensasjon for å åpne en valgkamp er vel det eneste dette tallet kan brukes til.

Hva er vel 300 000?

Under 10 % av befolkningen!

1 milion er under  25% !

Er det en nyhet at under 10 % av befolkningen  ikke er gode nok lesere til å fullføre høyere utdannelse?

I Stortingets egen melding om kunnskapsløftet er dette allerede tallfestet som et forventet, selvfølgelig resultat.

Deres beregninger er at 5-15% vil klare å bli så sterke lesere at de vil klare å ta høyere utdanning, mens 5-15% ikke vil nå slike ferdigheter at de kan klare det. Resten, de 60%, som de fleste av oss er en del av, vil nå et nivå hvor vi kan klare å arbeide ved automatiserte prosesser.

Vi ser at de 300 000 ligger godt innenfor stortingsmeldingens prognoser.   Og det gjenstår å få vite hvor mange av de 300 000 som invalidiseres / uføretrygdes pga leseproblemene, hvilke aldersgrupper de representerer, kjønn, etnisitet ol.

Hvilken målestokk som legges til grunn  for å vurdere graden av leseferdighet, er også uklar. Det er interessant og berører oss alle:

* å ikke kunne lese /skrive navnet sitt, eller enkle stavelser, er ett nivå .

*å ikke forstå alle ordene man leser i grunnskolen er et  annet nivå.

*å ikke forstå ord godt nok til å ta høyere utdanning, er altså nå definert som «lesesvak»!

Jeg forstår jo at arbeiderbevegelsens mål er at alle skal ta høyere utdanning, men jeg har aldri før opplevet at vi skal definere de 85 % av befolkningen som ikke tar høyere utdannelse som  «dårlige lesere».

Den millionen Egil Gabrielsen henviser til er faktisk da bare under 25% av befolkningen.

Og det står virkelig ikke som mål for norsk grunnskole at den skal føre alle elever frem til et leseferdighetsnivå som kreves for å klare høyere utdannelse.

Nei, prosentfordelingen for leseferdighet som stortinget har kalkulert med og planlagt i sin siste skolemelding, er 15% 60% 15%.

Stortinget var forresten svært realistiske i sin prognose om at bare 5-15% kan klare å ta høyere utdannelse/ lederstillinger i samfunnet.

I 2010 var det registrert ca 241 000  innen alle sorter høyere utdanning.

Så mange har vi aldri før hatt på høyere utdanning!

Det er all grunn til å rope det høyt! Vi har idag flere på høyere utdanning enn noen gang tidligere.

Stigningen i dette antallet er formidabel:

Det var under 5000 universitetsstudenter i 1960, dette steg til 18 000 frem til 1980 og videre til 69 000  frem til år 2000.  Frem til 2010 steg universitetets elevmasse til 93.000  og samtidig steg elevantallet på all annen høyere utdanning, slik at vi i 2010 har dette rekordstore tallet :

241 000  registrert ved vår høyere utdanning!

Det fremstilles i mediene og i valgkampen som om skolens dårlige lærere er årsaken til at nesten en million mennesker er dårlige lesere.

Ja, vi lærerne har ansvar for, og  utfører så godt vi kan,  stortingets planer for elevene.

Vi jobber intenst for å kunne gi spesialundervisning  til alle dem som ikke lenger har spesialskoler.

Vi bruker mye tid på å planlegge hvordan  gi tilpasset opplæring til alle  som ikke lenger har rett på ekstra hjelp.

Men  dette har jeg forklart  i to innlegg jeg linker til her.

Forøvrig ønsker jeg at riksrevisjonen også undersøker forholdet mellom stortingets planer for skolen og skolens gjennomføringer av disse innen de rammer stortinget har satt.

Det kan være at både journalister og politikere kan defineres inn under begrepet «svake lesere».

Så hyggelig det hadde vært om politikerne hadde sagt:

«Vi har aldri før hatt så mange i høyere utdanning! Dette skyldes de gode skoleplanene våre, de supre skolene vi har, og lærernes dyktighet.  Skolen er et nasjonalt samarbeid hvor alle yter sitt ytterste!  Skal vi løfte ennå flere frem, må vi lage gode strategier for det. Vi i Høyre… eller vi i AP..osv. ønsker å ….»

og så kunne de kommet med valgtalene sine!

Det er lite motiverende å alltid bli stående alene med ansvaret for skoles negativte sider, som om vi dikter opp planer og rammer for denne selv.

A-magasinet om skolen, Peder Haug retter et spark mot lærerne.

Hvor ble det av spesialpedagogene, Peder Haug?

september 1, 2011 - Posted by | Blogroll, Etikk, tro og tanke, Kommunikasjon, Synsing, Visjon og viten

6 kommentarer »

  1. «Det er lite motiverende å alltid bli stående alene med ansvaret for skoles negativte sider, som om vi dikter opp planer og rammer for denne selv.»

    Det forstår jeg godt. Dette er en del av en billig, politisk retorikk som jeg er så lei av. Du ser det også i debattene på tv om visse emner – stadig insinuasjoner om at den politiske meningsmotstanderen tilhører et firkantet parti. Men stråmenn er flere politikere eksperter på å lage. Dessverre.

    Jeg kan godt tenke meg at læreryrket er krevende, både sosialt sett og faglig, så jeg respekterer de som orker/vil være det. Både min far, samboeren hans og stebroren min er lærere. Det er et yrke det står respekt av, for det er så utrolig viktig.

    Kommentar av Martin Drange | september 3, 2011 | Svar

  2. Takk for omsorg og hyggelige ord!
    Ja, politisk valgprat er trist!
    Særlig når man vet at Norge har forpliktet seg på og underskrevet på et internasjonalt skolepolitisk program, og at konsekvensene av dette ikke drøftes! men at man heller krangler om epler og valgfag.
    Jeg er glad i barn, og glad i yrket!
    Men jeg har vært med på mange reformer i skolen og har noe erfaring med dem.
    Med så mange lærere i din nærhet kjenner du nok til det!

    Kommentar av predikeren | september 3, 2011 | Svar

  3. Blir utrolig lei av politikerne og debattene nå i valgkampen. Det er så lavmål. En positiv vinkling på kampsakene sine hadde de tjent på.

    “Vi har aldri før hatt så mange i høyere utdanning! Dette skyldes de gode skoleplanene våre, de supre skolene vi har, og lærernes dyktighet. Skolen er et nasjonalt samarbeid hvor alle yter sitt ytterste! Skal vi løfte ennå flere frem, må vi lage gode strategier for det. Vi i Høyre… eller vi i AP..osv. ønsker å ….”

    Veldig bra!

    Kommentar av hverdagshelter | september 4, 2011 | Svar

  4. Hei, Hverdagshelter!

    Det er helt sant! Vi er lei all klagingen!
    Vi lar det gå ut nettet:

    Politikere : Trekk frem det positive! Det blir mye hyggeligere å høre på dere!

    Kommentar av predikeren | september 4, 2011 | Svar

  5. «Vi har flere på høyere utdanning enn noen gang tidligere.»

    Dette er også en fiffig måte å skjule arbeidsledigheten på. Norge har nesten ikke arbeidsledighet dersom man slipper å ta med i regnskapet alle de som utdanner seg fordi det uansett ikke finnes jobber å få.
    Jeg tror at vi snart kommer til å se en hel rekke akademikere i omsorgsyrker, i kassa på butikken og lignende yrker. Det er også en grense for hvor mange «forskere» og «akademikere» som faktisk trengs i arbeidslivet.

    Hvis jeg sammenligner et utvalg av mine bekjente/venner, så vil jeg si at de som har klart seg best i livet, er de som tok yrkesrettet videregående skole og begynte rett i jobb etter videregående.

    Kommentar av Skaperen | september 5, 2011 | Svar

  6. Hei, Skaperen.

    Ja, det er selvsagt et godt poeng, men tross alt: De er i høyere utdanning»! (som forøvrig burde vært lønnet!)

    Kommentar av predikeren | september 5, 2011 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: