per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

En kurv påskeegg: 1. «a passing over»

«Nå ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn;

nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut…»

Jeg har dette ordet i tankene når jeg nå prøver å male årets påskeegg, en tradisjon vi her i nord har holdt fast ved.

Påsken byr på mange vanskelige motiver, men klokelig lar vi sol , oppstandelse og det nye livets bilder dominere.

I kurven min i år har jeg ikke veket unna også de vanskelige motivene. Så inviterer jeg deg med inn i natten, før dagens lys har brutt frem.

Påsken begynner første søndag etter første fullmåne etter vårgjevndøgn lærte vi på skolen.

Så glemte vi det.

Hva skulle vi huske det for? Kalenderen fortalte oss hvilken dag det var og nå gjør PC’n og mobilen også det.

Vi trenger ikke stå ute i natten og speide etter månens tente ny eller kunne telle dagene etter fullmånen.

Vi har helt glemt at det er ved nattehimmelens lys vi teller dager.

Men om vi ikke kan dette, så kan vi likevel gå ut i natten og løfte blikket til lyspunktene der oppe.

Noen lys, stjernene, har lyset i seg selv, som vår sol, men de er langt borte og står for oss som faste lyspunkter i natten.

Noen lys er speil.

De har ikke et eget lys, men speiler solens, de viser oss dagens lys i de mørke nattetimer.

Slik er de profetiske lys, de viser oss at den dagen som var, er, og kommer igjen.

Om den første påsken het det:

«…på den tiende dag i måneden Nisan skal hver husfar ta sig ut et lam…..det skal være et lam uten lyte av hankjønn, årsgammelt…..og dere skal gjemme det til den fjortende dag i denne måned; da skal Israel samlede menighet slakte det mellom de to aftenstunder. Og de skal ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på det øverste dørtre på de hus hvor de skal ete det……Og dere skal ikke levne noe av det til om morgenen….Og således skal dere ete det:

med ombundne lender, med sko på føttene og med stav i hånd, og dere skal ete det i hast for det er påske (a passing over) for Herren. For samme natt vil jeg gå gjennom Egyptens land og slå ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe, og over alle Egyptens guder vil jeg holde dom; jeg er Herren.

Og blodet på de hus som dere er i skal være til et tegn for dere; når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi…..påske…denne dag skal være en minnedag for dere……

Denne urgamle beretning om jødenes utreise fra Egypt er hårreisende, og man forstår det hat og den frykt folkene omkring har følt for Israel og hans Gud.

De hadde vært treller i Egypt i over 400 år.

Den lille flokken av Jacobs ætt, på 70 personer, som dengangen kom som Faraos venner, ble gjort til treller; og 400 år senere var de blitt flere enn Egypterne.

Farao bekymret seg: Iseralittene arbeidet for ham, laget teglstenene, bygget hans byggverk, han ville ikke miste dem, men det var best å sikre seg mot opprør. Derfor befalte han å øke arbeidsbyrden deres og at alle guttebarn som ble født hos dem skulle drepes.

Slik ble det.

Herren talte til Moses ut av en brennende tornebusk: …Jeg har sett mitt folks nød i Egypten, og jeg har hørt deres klagerop……Så ble Moses satt til å føre Israel ut av Egypt.

Disse dramatiske begivenheter kan leses i sin helhet i de første 15 kapitlene i 2. Mosebok.

Minnet om dette har jødene feiret i snart 3500 år.

Fra gammelt av har Egypt stått som bilde på verden. Deres lands grenser har stått uforandret : ca 1000×1000 km

Ta en titt på kartet og se på Egypts grenser: et kvadrat.

Kvadratet er angitt ved grensene i syd og vest. Tegner man hele kvadratet får man Jerusalem i det nordøstre hjørnet. Som et sinnbilde på verden er Egypt bare hel, et helt kvadrat, når det også omfatter Israel.

Uten Israel er Egypts grenser som når man bretter ned et hjørne på en side i en bok og lager et eseløre.

Eselet er trelldyret og i tradisjonen fra antikken er den et foraktet, mindreverdig dyr. Eselet ble bildet på jøden som var trell i Egypt, ja, på det spredte folket som bodde rundt i verden, alltid i fyrstenes tjeneste, alltid foraktet og slått av folkene.

Eselet ble bildet på jøden som bærer av Jahves bilde i verden, et bilde som vekket folks frykt og hat. Karakteristisk ble eselet kalt Jack-ass. Et sterkt bilde på Jakobs fornedrelse.

Rett før 1800 e.kr fikk eselet et nytt kallenavn : Donkey, Guds nøkkel.

Det nærmet seg tiden for et nytt «passover». Tiden for Fiskens hus var snart over, og døren til neste hus nærmet seg og Jakobs fornedrelse var ikke lenger til å bære.

Hvert år feiret den vestlige verden påsken, og selv om den kristne påsken hadde oppstandelsens glade budskap, så sprang oppstandelsens lys ut av Guds dom over verden. En dom Gud selv bar og fullbyrdet.

I 2000 år hadde man feiret hans blodsutgydelse og strøket hans offerblod på dørstokkene til vårt hus. Jødenes urgamle påskefeiring ble billedspråket i den kristne påsken.

Men så nærmet vi oss slutten på fiskenes tid, og betegnelsen Jack-ass ble forandret til Donkey, fremdeles med humor, men med den drømmendes billedspråk:
Den fornedrede, Jack-ass, er Guds nøkkel, donkey, til døren i huset. Guds nøkkel til det neste huset vi skulle inn i, vannmannens hus.

Men i våre drømmer vegret vi oss. Vi ble som Egypt. Og våre hjerter som Faraos. Vi spøkte med Jack-ass og donkey, tok deres rikdommer og deltok i Holocaust.

Holocaust betyr brennoffer.

Vi angret, som Farao selv angret sin hårdhet, og vi gav Israel deres «lovede land» i 1948.

Og her i Israel i vår tid samles våre sympatier og våre antipatier, våre mareritt og vårt håp, vår kjerlighet og vårt hat.
Her i Egypts eseløre.

Men nå står påsken for døren og jeg går ut i natten og ser på de lys gud satte til tegn, fastsatte tider, dager og år: Det er Guds himmel, hans henders verk, en tale de gamle kunne og som vi bare har et svakt og stykkevis bilde av.
Her i norden, i førkristen tid var det Odin som hang på forbannelsenstreet og Balder var månens speil-lys i natten, mens Tor drepte jotner.

Egyptens mål, kvadratet, er først helt når «eseløret» brettes ut. Verden er først hel når Israel er en del av helheten både i verden og i våre hjerter.
Nå har solen forlatt fiskenes hus og gått inn gjennom døren til vannmannen. De nye dørstokkene i vannmannens hus? Hva med dem? Hvordan går man inn der?

Er vi klar for påsken: «Herrens passing over»?

mars 29, 2012 - Posted by | Bøker, Blogroll, Drøm/stemning, Etikk, tro og tanke, Kommunikasjon, Visjon og viten

6 kommentarer »

  1. Du sier jødene, noe som i den sammenhengende med den første påsken blir feil. På den tiden var det de 12 stammene som var» Israel.»
    Under Salomos sønn og etterfølger, Rehabeam, ble kongedømmet ca 930 f.Kr. delt i to riker: Israel i nord (ti stammers riket), og Judea med Jerusalem i sør. Judea med Benjamins stamme blir det vi senere kaller Jødene.
    Her noen merkverdigheter:

    http://www.innsyn.com/artikler/bibelhistorie/item/15-hvor-dro-de-tolv-apostler

    Kommentar av Solkysten SpaniaRene | mars 30, 2012 | Svar

  2. Hei, takk for innspill!

    Jeg vil straks gå inn og rette det som sto feil.
    Her har du selvsagt rett i at betegnelsen på de første 12 stammene ble kalt Israel, etter stamfaren Jakob, eller hebreere etter tilhørigheten til sumerene.
    Betegnelsen jøde er nødvendigvis av senere dato enn den vi finner i Ex 1-15 .
    Den vokste frem med Juda og hans arvelodd i landet .Man kalte landområdet etter de som bodde der.
    Judas arvelodd inneholdt Jerusalem, og det var en navngjeten by. I brevet til Artaxerxes, i Esra 4, ber samaritanerne som skriver brevet, om at Artaxerxes må granske i sin fars krønike om byen Jerusalem og hvorfor den ikke må bygges opp igjen. Så folkene rundt omkring hadde skriftlige historiekilder hvor de hentet kunnskaper om det som hadde skjedd tidligere.
    Det ser vi også hos Assyrerkongen som sendte talsmannen Rabaske sammen med statsskriveren og historieskriveren (2 ko.26..)
    Derfor tenker jeg at folk rundt onkring benyttet navnet jøder tidligere enn det man oppgir. Selvom man ikke finner det skriftlig, så skjedde det nok en gradvis bruk av navnet.
    I tillegg var vel jødenes handel og eksiltilværelse viktige faktorer i utbredelsen av både navnet og kulturen.

    Takk også for en fin link.

    Kommentar av predikeren | mars 30, 2012 | Svar

  3. God påske:

    Kommentar av Solkysten SpaniaRene | mars 30, 2012 | Svar

  4. Takk!
    God påske til deg og!

    Kommentar av predikeren | mars 30, 2012 | Svar

  5. Leser som vanlig predikerens blogg til morgenkaffen før dagens gjøremål og blir som vanlig imponert over all kunnskapen du besitter. Historien er kjent for meg. God gammel bibelhistorie presentert med aspekter og forunderligheter vel verd å filosofere litt over:)

    Kommentar av hverdagshelter | mars 31, 2012 | Svar

  6. Hei, Hverdagshelter!

    Hyggelig sagt! Det er stas å være kaffekos!

    Kommentar av predikeren | mars 31, 2012 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: