per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

En kurv med påskeegg: 4. «den bundne fole».

«…Se, din konge kommer til deg, saktmodig ridende på et asen, på trelldyrets fole..»

*****

Jesus sendte to disipler avsted og sa til dem:

«..Gå inn i den by som ligger rett for dere, og straks skal dere finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem,  og før dem til meg!»

De gikk og fant det som han hadde sagt.

Det legges av og til vekt på at Jesus var konge, at han var av Davids hus og ætt.  Som kristne har vi brukt kongemotivet  åndelig tolket, med Jesus som konge i det åndelige Gudsriket, så vi er fortrolige med dette bildet.

Men vi følger  sjelden bildet tilbake til David,  eller ennå videre bakover i ættelisten.

Nå er det elementer i teksten her som bringer oss langt tilbake, lenge før kong David.

En av Jakobs 12 sønner het Juda. Da Jakob velsignet sine  sønner sa han bl.a om Juda:

» ..deg skal dine brødre prise……..for deg skal din fars sønner bøye seg…….En ung løve er Juda………..hvem våger å vekke ham? Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige.  Han binder til vintreet sitt unge asen og til den edle ranke sin aseninnes fole;   han tvetter i vin sitt kledebon og i druers blod sin kjortel………»

Vi ser at Jakob har 12 i sin krets av sønner, slik Jesus hadde 12 i sin disippelflokk.  Dette tallet peker mot zoodiaken.

I Jakobs velsignelse knyttes kongeverdigheten til Juda,  han er løven, det alment brukte bildet på kongeverdighet.

Mannen og løven. Vår nye tid.

Kongespiret følger hans ætt i historien og selv i fiskenes tid(føttene) kjente man hans herskerstav.

Han binder sitt unge asen, sin aseninnes fole til vinranken.

Vinranken er i Bibelen et av de mest brukte bilder på Israel, som den vingård Herren selv plantet og tar seg av.

Til denne vinranke binder han eselet.

Om vintreet og kongeverdighet har Dommernes bok en fin legende:

«Det hendte engang at trærne ville salve seg en konge, og de sa til oljetreet:  «Vær konge over oss!»

Men oljetreet sa til dem: Skulle jeg gi avkall på min fedme, som Gud og mennesker ærer meg for, og gi meg å svaie over trærne?»

Da sa trærne til fikentreet: «Kom du og vær konge over oss!»

Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt og gi meg til å svaie over trærne?»

Da sa trærne til vintreet: » Kom du og vær konge over oss!»

Men vintreet sa til dem: «Skulle jeg gi avkall på min most, som gleder Gud og mennesker, og gi meg til å vaie over trærne?»

Da sa alle trærne til tornebusken: «Kom du og vær konge over oss!»

Og tornebusken sa til trærne:  «Dersom det er deres oppriktige mening at dere vil salve meg til konge over dere, da kom og søk ly i min skygge! Men hvis ikke, da skal det utgå ild fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær….»

Vi tenker ofte at frukter fremkommer ved «godt stell». Og , ja, det gjør det, men det er godt stell utfra det å bære frukt.

Dersom vinranken fikk vokse som et vilt tre, ville det bli et høyt tre, men med lite frukt.

Vinranken må beskjæres og bindes opp for å gi sine store drueklaser.

Når Israel beskrives som en vingård Gud plantet og er gartner til, så vil lidelsen og gleden ved kultiveringen bli en sentral karakter ved bildet.

I Judas velsignelse binder Juda eselet og dets fole til denne edle ranken.

Påsken åpner med at eselet og dets fole løses.

Når Jesus nå rir inn i Jerusalem, har han varslet en endring, han som rettmessig kunne løse folen og bruke den har løst den fra vinranken.

Det er en annen tid, noe nytt skal skje.

Og folk løfter palmegrenene, føniks og tamars bilde, og roper: Hosianna.

Eselet, bildebæreren ble løst fra vintreet, og vi tenker over de bilder han bar i den tiden som var, for bildene er speil av lyset som var, er og kommer:

Eselet bar veden da Abraham skulle ofre Isak. Et bilde verdt å grunne på i påsken.

Eselet bar Bileam som skulle forbanne Israel, han reddet Bileam fra Guds engels straff og bidro til at Bileams forbannelse ble til velsignelse.

Med bare et kjeveben av eselet ødela Samson filistrene. Samson er han som rev ned Dagons hus, Dagon betyr fisk, så historien her knytter seg til vår tid, avslutningen av fiskenes tid.

Bildene er mange, men jeg står her ved veien og ser ham komme, saktmodig, ridende på eselet, på trelldyrets fole.

Han er kongen av Davids ætt, Messias de venter på, men tiden var ikke mannens og løvens tid, først skulle fiskens hus vies Herren.  En liten stund, en eon, skulle folen være løst fra vintreet.

Her fullender Jesus bildet ved å løse folen. Han, kongesønnen av Juda og Davids ætt,  rir under folkets jubel inn i Jerusalem.

Eselet er på gresk «onos» og vinen er «oinos», og vi kan nesten ved ordene se eselet i arbeid i vinhagen, nedlesset av druer, hans eier Juda, som bandt den til ranken, mens han tvetter i vin sitt kledebon og i druers blod sin kjortel.

Nå er fiskens tid ute, vannmannen, mannen med det levende vann og løven av Juda, er det nye hus hvor solen har gått inn.  Og bildene av vinranken og «de store hus» bæres trofast av «onos» og dens fole «polos».

https://i0.wp.com/www.matinorden.no/sitefiles/2/DetBesteJegVet/kjottpuddingvin11.jpghttps://i0.wp.com/www.krystella.no/dscn0671.jpg

Ja, vinen bærer også eselets bilde, likesom vinglasset form tegner polos’ billedsirkel på himmelen.

Zoodiakens sirkel skyldes  nettopp jordens «skjeve gang» i universet.   «James og Sofie»s lille nyttårsfilm spøker nettopp med James som  jordens  pussige pussede gang i sirkelen  .

Vinen er en viktig del av påskens mysterium.

Denne forbindelsen mellom vinen og eselet er også nedlagt i de mange variantene av barnereglen:

Ride, ride ranke!  Hesten heter Planke!   Hesten heter ikke så:  Hesten heter Abildgrå,  sitter en liten junker på…….

Hesten er eselet, Abildgrå er et esels navn, og ranken er vinranken.

Den lille junkeren?

Det er Jesus, den saktmodige, som rir inn til Jerusalem, men i barnereglen er det  ethvert barn som sitter på pappas kne.

april 1, 2012 - Posted by | Bøker, Blogroll, Dikt, Drøm/stemning, Etikk, tro og tanke, Kommunikasjon, natur og dyreliv

1 kommentar »

  1. […] En kurv med påskeegg: 4. “den bundne fole”. […]

    Tilbakeping av Egner var neppe bare sosialdemokrat. « per ardua ad astra | november 4, 2012 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: