per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

En kurv påskeegg: 5 . «En mann med en krukke.»

«…Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa:   «Gå bort og gjør istand påskelammet for oss,  så vi kan ete det!»

De sa til ham:  «Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?»

Han sa til dem:  «Se, når dere kommer inn i byen, skal det møte dere en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn…..»

Det er en underlig «veibeskrivelse».

Men Peter og Johannes gikk og fant alt slik han hadde sagt dem.

De så en mann som bar en krukke vann, og det hus han gikk inn i der spurte de huseieren :

Mesteren sier til deg:  Hvor er det herberget der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?

Å bære vann i en krukke er vannmannens kjennetegn.

Hans hus er vi gått inn i nå. Tiden er kommet til å følge ham til hans hus. Inn i den nye tid.

For det er i dette hus hvor han går inn at Mesteren vil  ete påskelammet.

Vi har i hele fiskenes tid drukket av dette vann, og holdt påsken i våre hjerter, men nå kommer det som evangeliene beretter : Den nye pakt for hele Israels hus, ja, for all verden.

Krukken er vannbærerens tegn.

I Gen. 24… fortelles det at Abraham sender sin tjener til sin slekt for å finne en hustru til sin sønn Isak.

Tjeneren dro avsted til Mesopotamia, og da han kom til Nakors by lot han kamelene hvile ved brønnen utenfor byen. Det var på den tiden kvinnene i byen kom ut for å hente vann, og han sa:

» Herre, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for meg….. se nå står jeg her ved denne kilde mens døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann. La det nu bli så at den pike som jeg sier således til:   «Hell på din krukke, så jeg kan få drikke» og som da sier:  «Drikk, og jeg vil også gi dine kameler å drikke » – at hun er den du har utsett for din tjener Isak……»

Og se, før han hadde holdt opp å tale , hendte det at Rebekka, en datter av Betuel, som var sønn av Milka og Nakor, Abrahams bror, kom ut med sin krukke på skulderen.

Det var en meget vakker pike, en jomfru, som ingen mann var kommet nær. Hun gikk ned til kilden og fylte sin krukke og steg opp igjen. Da løp tjeneren henne i møte og sa: «Kjære, la meg få drikke litt vann av din krukke!»  Og hun sa: «Drikk, Herre! Og hun skyndte seg og tok krukken ned i sin hånd og lot ham få drikke. Og da hun hadde latt ham drikke så mye han ville, sa hun: «Jeg vil også hente vann til dine kameler, til de har fått nok. Og hun skyndte seg og tømte sin krukke i vanntrauet og løp atter til brønnen efter vann og lot alle hans kameler få drikke….»

Her er vannbæreren en jomfru.  Hun hører til fiskens tid, men skjult tilstede  i tegnet  motsatt fiskene, jomfruens tegn,  som beriket og satte sitt preg på eonen som var. Hun hentes i vannmannens tid for å gifte seg med Isak.

Den vakre historien går inn i vannmannens hus hvor den hører til.

Vannmannen avbildes også ofte med krukken vendt, hvor han heller vannet ut over jorden.

Vannet er ordet, det levende vann! Dommsvannet som frelser.

Mens hjertet grunner på fortellingen vil jeg minne om en kvinne til og hennes krukke.

Elias sa til Akab: » …Det skal i disse år ikke komme dugg eller regn uten efter mitt ord…. Gå herfra og ta veien mot øst… du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å forsørge deg der.»

Men da det var gått en tid, blev bekken uttørret; for det kom ikke regn i landet. Da kom Herrens ord til ham og det lød så: «Stå opp og gå til Sarepta…jeg har befalt en enke der å forsørge deg.»

Han sto opp og gikk til Sarepta, da han kom til byporten, fikk han se en enke som gikk og sanket ved; han ropte på henne og sa:  «Hent meg litt vann i en skål, så jeg kan få drikke.»

Da hun nå gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: «Ta med et stykke brød til meg.»

Da sa hun: Så sant Herren din Gud lever: Jeg eier ikke en brødskive, men bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset, og nå går jeg her og sanker et par stykker ved for å gå hjem og lage det til for meg og min sønn, så vi kan ete det og så dø.»

Men Elias sa til henne: Frykt ikke! Gå hjem og lag det til, som du har sagt! Lag bare først et lite brød til meg av det og kom ut til meg med det! Siden kan du så lage til noe for deg og din sønn. For så sier Herren, Israels Gud :»Melkrukken skal ikke bli tom og oljekruset ikke fattes olje like til den dag Herren sender regn over joden.

Og hun gikk og gjorde som Elias hadde sagt, og de hadde mat, både han og hun og hennes hus, i lang tid; melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken fattedes ikke olje, efter det ord Herren hadde talt gjennom Elias….»

Først  jomfruen så enken.

Begge betegnelsene er ofte brukt om Israel og deres forhold til Gud og hans pakt med dem.

I det åndelige bildet har vi fått del i de kommende velsignelser gjennom hele den 2000 årige tiden fra Jesu fødsel til nå.

Fiskenes tid har vært troens tid, ikke beskuelsen!  men nå er tiden kommet for den hele oppfyllelse for  Israels hus! og oss alle.

Elias var en av Israels mest kraftfulle profeter og da Jesus var på forklarelsens berg var Elias og Moses der, og Jesus utlegger at han som skulle komme i Elias ånd og kraft,  var Johannes døperen.

Elias og Johannes er tegn som rydder Herrens vei, og som vannmannen og  løven er de motsatte tegn på himmelen, slik er Johannes motsatt Jesus.

Da Johannes ble unnfanget ble hans far stum inntil han sa: «Hans navn skal være Johannes.

Da Maria ble gravid, besøkte hun sin slektning Elisabeth som var 6 mnd på vei. Da sprang fosteret i hennes liv.

Dette indikerer at det var et halvt år mellom Jesus og Johannes, i kirkeårets sirkel er de også plassert motsatt hverandre på himmelen.

Jødene har i sitt påskerituale en tom stol, en åpen dør og dekket til en ekstra. Det er for Elias som engang skal komme i mektig ånd og kraft! og han kommer i påsken.

Ved den påsken som feires i vannmannens hus kommer Elias .

https://i2.wp.com/www.gibud.no/auction/APUserImages/B32111F1OZGFBIFU.JPGhttps://i2.wp.com/www.nlm.no/var/nlm/storage/images/media/images/rebekkafrakaran_minbibelbok/32975-1-nor-NO/rebekkafrakaran_minbibelbok_full.jpg

Vannbærerne den gangen var oftest kvinner. Det er to utgaver av  bildene  av vannbæreren:

I det ene bærer han vannkrukken, i det andre tømmer han vannet ut. Her ber Abrahams tjener om at Rebekka må helde litt på sin krukke så han kan drikke.

Vannmannen skal tømme vannkrukken ut over jorden.

april 3, 2012 - Posted by | Bøker, Blogroll, Dikt, Drøm/stemning, Etikk, tro og tanke, Kommunikasjon

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: