per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

En kurv med påskeegg: 6. «12 til bords».

«….da det var blitt aften, satte han seg til bords med de tolv.

…og mens de holdt måltid

…..så står han opp fra måltidet og legger sine klær av seg og tar et linklede og binder om seg.

Derefter slår han vann i et fat, og så begynte han å vaske disiplenes føtter og å tørke dem med linkledet han var ombundet med……»

****

En underlig handling under måltidet.  En tjener eller en kvinnes arbeid.

***

Simon Peter protesterer: Herre! Vasker du mine føtter?

Jesus svarte : «Hva jeg gjør, forstår du ikke nå, men du vil skjønne det siden.

Peter sier: Du skal aldri i evighet vaske mine føtter!

Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker deg, har du ikke del med meg.

Simon Peter sier til ham: Herre! Ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet!

Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke vaske annet enn føttene, men er dog ren over det hele….»

****

Det var 12 til bords sammen med Jesus.

Tallet lyder kjent: 12 guder på Olympen, 12 i høyden over Roma og 12 i Valhall.

Døgnet har 12×2  timer, det er 12 mnd. i året og dyrekretsen har 12 tegn.

Vi kjenner til legenden om  Kong Artur og ridderne av det runde bord,  og mange slike overleverte beretninger om 12.

Det var viktige saker når de 12 skulle komme sammen, sitte rundt samme bord.

Man kalte tabernakelet, sammenkomstens telt, for der sa Gud han ville komme sammen med Israel.

Sammenkomst, å komme sammen, er også et uttrykk som brukes om planeter som samles i et «hus» i kretsen.

Jeg ser for meg nattverdsmåltidet og kan ikke tenke at plasseringen ved bordet var slik Leonardo da Vinci malte det.

Han har oppstilt alle på en side av bordet for å vise ansiktene deres, som hos fotografen, men det gir en  feil tanke å se måltidet slik. De satt selvsagt rundt bordet.

Heller ikke kan jeg tenke at de  lå ved bordet, som om de var romersk overklasse  som lå symposium(anføttes).

Nei, jeg finner ingen indikasjoner på annet enn at de satt rundt bordet med føttene ned, da Jesus reiste seg.

Hans sammenkomst med disiplene var ingen tilfeldig hendelse, all hans gjerning var å fullføre Guds vilje, Guds ord.

Da sammenkomstens telt ble laget og innviet til tjeneste,  skulle de hellige tingene salves, og ypperstepresten og hans sønner måtte også forberede seg.

De måtte legge vekk sine egne klær og kle seg i lin, og  så måtte de helle vann i tvettekaret :

«…Og Aron og hans sønner skal tvette sine hender og sine føtter i det.

Når de går inn i sammenkomstens telt, skal de tvette seg med vann forat de ikke skal dø;

likeså når de treder frem til alteret for å gjøre tjeneste og brenne ildoffer for Herren.

De skal tvette sine hender og sine føtter for at de ikke skal dø;

dette skal være en evig lov for dem, for ham og hans ætt, slekt etter slekt.»

Dette er det godt å grunne på, for Jesus forbereder sin yppersteprestelige gjerning for seg, og for hans disipler.

I sammenkomstens telt skulle Israel komme sammen med Gud,  som Gud sa til dem:

«Jeg vil komme sammen med deg der.»

Forat det kunne skje uten at de døde, for ingen kan se Gud og bli i live, hadde Gud ordnet en tjeneste som gjorde dette møtet mulig!

Det er denne tjenesten han nå fullbyrder.

Han var av Arons ætt, og var derfor direkte arving til tjenesten.  Den gangen samarbeidet  Juda og Levi ætten  om å holde ætten for prestekongen ved like.

Samtidig peker begge disse tekstene, om å vaske føttene, på den kristnes daglige renselse, selv om frelsen har gjort ham ren er hans vandring på jorden nødvendigvis slik at man trenger den daglige renselse av «føttene».

Jeg har nevnt før at føttene er et bilde på fiskenes tid, og selv om troens innhold er den samme, lyset er det samme, så er dette innholdet underlagt ulike ordninger.

Nå sto Jesus opp, midt under påskemåltidet og innviet dem alle til tjeneste, og innledet fiskenes tid.

Derfor, da han hadde vasket deres føtter, kledte han seg i sine klær og sa til dem:

«Jeg har hjertelig lengtet etter å ete dette påskelammet med dere før jeg lider; for jeg sier dere: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.

Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere! For jeg sier dere: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.»

Han skal ete påskelammet  i det hus mannen med krukken gikk inn, i vannmannens tid.

Der skal han ete påskelammet neste gang! Vintreets frukt, Israels frukt, likeså.

Først da er Guds rike fullkommet = full-kommet!

Nå skal han fullføre den yppersteprestelige del av sin gjerning. Og fordi han skal dø har han rett til å sette et nytt testamente, en ny pakt:

» Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa:

Dette er mitt legeme, som gis for dere; gjør dette til minne om meg!

Likeså kalken etterat de hadde ett, og sa:

Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for dere.»

https://predikeren.files.wordpress.com/2012/04/ducciolastsupper.jpg?w=300

Her oppfylles det som var , innstiftes det som er, for å fullkomme det Guds rike som kommer.

april 5, 2012 - Posted by | Bøker, Blogroll, Drøm/stemning, Etikk, tro og tanke, Kommunikasjon, Visjon og viten

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: