Borreliose. Hva nå Dag Berild?
Jeg hadde fått et sirkelformet utslett, stort som en knyttet hånd, ved venstre kne.
Fargen var hissig rød, lysende lilla.
På grunn av fargen, som jeg oppfattet som skummel, ringte jeg legen og fikk raskt time.
– Typisk borreliose, sa legen. Her er nok årsaken til hofteplagene dine. Jeg ser du har vært behandlet for flottbitt flere
ganger, to ganger på legevakten.
– Men kan det være flott nå i januar?
-Nei, dette er nok annet stadium.
– Jeg tar en blodprøve, men du får begynne med penicilin med en gang.
Jeg fikk en ti dagers kur, tok den og fikk senere vite at blodprøven var positiv.
Det gikk noen måneder, så dukket et tilsvarende utslett opp på høyre lår.
Jeg snakket igjen med legen.
– Men nå er du behandlet! Det er nok!
– Men dette utslettet viser at jeg fortsatt er angrepet?
– Det har ingenting å si, du kan ikke få mer enn en kur for dette. Den borreliaen du hadde er borte nå.
Slik fortsatte samtalen en stund, med varianter av dette ene poenget:
Jeg trodde ikke jeg var frisk, men legen sa at det var jeg, fordi jeg hadde fått den foreskrevne behandling.
Da jeg gikk sa jeg:
– Så det er ikke noe mer du kan gjøre for meg?
– Nei. Men får du lammelser må du ringe.
Jeg sto noe sjakk matt ute på gaten. Skulle jeg gå hjem og vente på lammelser?
Via bekjente og nettet fant jeg frem til et legekontor som sendte blodprøver til Tyskland. Der ordnet jeg min videre behandling av borreliosen.
Så hører jeg Dag Berild på Dagsnytt 18 snakke om «selvbestaltede eksperter» på borreliose, og «unødvendig overbehandling».
Han kritiserte Dagbladets mange oppslag om flotten og skrev en kronikk i Dagbladet om dette, undertegnet av ti leger med ulike spesialfelt.
http://www.dagbladet.no/2012/07/06/kultur/debatt/kronikk/flatt/borreliose/22441715/
I kronikken kritiserer han Dagbladets oppslag, men gir ingen informasjon av verdi til oss lesere og pasienter.
Det er vanskelig å forstå at en spesialprodusert uttalelse fra 10 spesialister ikke har noen informasjonsverdi!
Hovedanklagen mot Dagbladets mange flottoppslag lyder slik:
«…Artiklene virker imidlertid udelt fokuserte på pasienter med langvarige plager, som ikke har fått hjelp av det offentlige og som ENDELIG har fått hjelp av private aktører til å få stilt en lenge etterlengtet diagnose, og fått den behandlingen «det norske helsevesen» ikke forstår at de skal ha. Denne innebærer flere måneder med antibiotikakurer og flere titalls tusen kroner fra egen lomme….»
Siden jeg er en av dem det gjelder, vil jeg gjerne spørre Dag Berild:
1. Er det mer fornuftig å sitte hjemme og vente på lammelser?
2. Blodprøven til Tyskland kostet under 5ooo,- Vet du hva det koster meg i tapt arbeidsinntekt å være syk?
3. Hva koster det samfunnet å uføretrygde meg? Og å behandle meg som heltidspasient?
4. Kan du , rent konkret, si meg hva jeg skulle gjort?
I artikkelen nevnes det ikke hvilke tester dere bruker i Norge.
Det kunne være fint å få vite navnet på de testene man kan få her hjemme, og som man kan få via fastlegen, særlig på bakgrunn av denne uttallesen i artikkelen, hvor du navngir en test som du sier ikke er godkjent:
«..Det refereres ofte til prøver sendt til utlandet da «diagnosen ENDELIG» ble bekreftet. Særlig har Borreliose Centrum Augsburg vært nevnt. Noen av testene som brukes her er ikke kvalitetssikret til bruk i klinisk diagnostikk. Det vil si at man ikke har sikret at svaret testene gir sikkert kan sies å være utslag av borreliainfeksjon, eller at testen gir samme svar hver gang…»
Det virker påfallende at du gir en så sterk kritikk av de private aktørene, uten å navngi de godkjente testene:
«..Når det gjelder testene, er det blitt et mantra i media at legene ikke kan finne borreliainfeksjon ved hjelp av de antistofftestene som brukes i Norge. Sannheten er at disse testene er de samme som brukes og er anbefalt i resten av Europa. Om man sammenholder sykehistorien med prøvesvarene og i tillegg supplerer med nye tester der man fortsatt mistenker borreliose, men den første testen er negativ, kan man med høy grad av sikkerhet slå fast om dette dreier seg om en borreliainfeksjon eller ikke…»
Tilsist vil jeg spørre deg:
Hvilken dokumentasjon bygger man på når man gir en tidagers kur.
Jeg ba pent om mer, fordi jeg fikk dette utslettet tilbake, og fordi de fysiske plagene fortsatt var der.
Er det enighet i Europa også om behandlingen?
Eller er norsk begrunnelse for tidagerskuren diktert av andre hensyn enn sykdommen, slik det kan virke i din artikkel i Dagbladet:
«..Antibiotika er ikke uskyldige legemidler. Alle medisiner har virkninger og bivirkninger, men antibiotika skiller seg på den måten at det ikke bare har bivirkninger for den enkelte pasient, men også for miljøet rundt dem ved å utgjøre en drivkraft for antibiotikaresistens. Dette er et av de alvorligste medisinske problemene i verden i dag…»
Er dette ment som begrunnelse for det norske behandlingstilbudet?
Jeg har full forståelse for et helsevesen som ikke vil bruke av fellesskapets midler på en «kostbar» behandling, men jeg skulle ønske legen hadde informert meg om de private behandlingsformene man har.
Jeg har, siden jeg fikk påvist borreliose hos fastlegen, lest endel av det som er tilgjengelig på nettet om dette.
Det interesserer meg fordi det berører meg.
Ingen kommentarer så langt.
-
Arkiv
- april 2021 (1)
- juli 2019 (1)
- juni 2019 (3)
- januar 2019 (1)
- desember 2018 (2)
- mai 2018 (2)
- august 2017 (1)
- oktober 2016 (1)
- april 2016 (1)
- januar 2016 (1)
- desember 2015 (1)
- november 2015 (1)
-
Kategorier
-
RSS
Entries RSS
Comments RSS
Legg igjen en kommentar