per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

Undersøkelseskommisjonen av 1945

Tor Bomann-Larsen har fått litt «pepper» de siste dagene.

Han trakk noen iøynefallende paralleller mellom 9 april og 22. juli og denne sammenligningen har enkelte følt for å argumentere mot.

Begge datoene vil stå som spesielle i Norges historie og begge hendelsene førte til at stortinget nedsatte en undersøkelseskommisjonen for å utrede hvorfor det gikk så galt.

Begge rapporter  peker på en rekke kritikkverdige forhold som storting og regjering har ansvaret for.

Så langt har vi sett at begge hendelser vekker sterke følelser i folk.

Da regjeringen Stoltenberg nedsatte en undersøkelseskommisjon,  ga selve ordet oss asossiasjoner til andre tilfeller med undersøkelseskommisjoner.

Det er jo en uvanlig sak å nedsette en slik kommisjon, ja, faktisk så uvanlig at man straks tenker på de andre tilfellene og sammenligner.

For den som ikke kjenner  arbeidet til  «Undersøkelseskommisjonen av 1945», vil jeg her sitere noe fra innledningen til bokutgaven for å gi en liten innføring til den som ikke har lest boken:

Undersøkelseskommisjonen av 1945 ble oppnevnt ved kgl. res. av 6. august 1945 i samsvar med stortingsvedtak av 13 juni samme år. Dens mandat ifølge stortinget er:

«å undersøke Stortingets, Regjeringens, Høyesteretts, Administrasjonsrådets og sivile og militære myndigheters forhold før og etter 9 april 1940.»

Til medlemmer av Kommisjonen ble oppnevnt:

Høyesterettsadvokat Gustav Heiberg, formann.

Professor Arne Bergsgård.

Høyesterettsadvokat E.F.Eckhoff.

Professor Ole Hallesby.

Direktør Arnold Holmboe.

Professor Sverre Steen.

Fylkesmann N. Thune.

Instilling I inneholder Kommisjonens 5 første innstillinger som med bilag ble overlevert Stortingets presidentskap 20. september 1946:

I.     Utenriks og forsvarspolitikk under regjeringen Nygaardsvold til 7. juni 1940…

II.    Administresjonsrådet

III.   Riksrådsforhandlingene

IV.   Høyesterett

V.    Fylkesmennene og nyordningen av kommunene 1940

Til Innstilling I hører følgende bilag som gir en mer detaljert redegjørelse for de forhold innstillingen behandler:

1.   Tysklands planer om overfall på Norge.

2.   Kort oversikt over kampene i Norge våren 1940.

3.   Utenrikspolitikken til april 1940.

4.   «Altmark»-saken.

5.   Forsvarspolitikken til april 1940.

6.   Den sivile beredskapspolitikk til april 1940.

7.   Aprildagene 1940.

8.   Norsk politikk 9. april – 7. juni 1940.

Til Innstilling III hører bilag:

9.   Riksrådsforhandlingene. Historisk fremstilling.

Den store undersøkelsen

avdekket manglende beredskap og svakt militær forsvar, ja, rett og slett at det norske forsvaret var grundig nedbygget i mellomkrigstiden. Befalet var redusert, utstyret droppet, tjenestetiden kortet ned, og man hadde ikke tro på militære maktmidler, man foretrakk voldgift og fredsarbeid.

Politikerne, og særlig Halvdan Koht, trodde avstanden til Tyskland beskyttet oss, at man ikke ville frakte soldater helt opp til «lille» Norge.

Kommisjonen avdekket at regjeringen ignorerte de varsler som kom våren 1940, og at man ikke visste hvordan man skulle håndtere invasjonen da den oppsto.

Noe av det første Stortinget gjorde etter at det kom sammen etter frigjøringen, var å beslutte at det skulle nedsette en komite for å granske myndighetenes disposisjoner i 1940.

Selv om man var stolte av motstanden folket organiserte, hadde man en knugende mistanke til landets myndigheter.

I de fleste land ble det nedsatt kommisjoner for å se på hva som egentlig hadde foregått i deres eget land, både i f. eks. Danmark, Nederland, og Storbritannia.

Verdenskrigen brøt ut høsten 1939. Hvordan vurderte myndighetene vår situasjon? Da tyskerne kom, hvordan ble deres håndtering av situasjonen, rent konstitusjonelt?

Undersøkelseskommisjonen arbeidet raskt og grundig. Den samlet dokumenter fra offentlige og private arkiver, foretok avhør i rettslige former og gjennomførte tallrike intervjuer.

Året etter legger de frem et solid dokument hvor faktagrunnlaget for de vurderingene som gjøres er svært grundige.

Man ventet riksrett da vurderingene lå på bordet,  så tydelig var kritikken mot flere regjeringsmedlemmer og stortingspresident.

Etter krigen holdt man rettsoppgjør med enhver politisk motstander og man førte sak mot over 90 000 nordmenn gjennom rettsapperatet, derfor var man trett og ønsket ikke enda flere rettsaker, særlig ikke mot egne rekker.

De mente alle var best tjent med at myndigheten heller bruke kreftene på å gjenoppbygge landet etter krigen.

Man har heller ikke lagt særlig vekt på Kommisjonens arbeid i historieskrivningen etterpå, man har ikke ønsket å forholde seg til den kritikken hverken dengangen eller nå. Få har overhode kjent til den.

Undersøkelseskommisjonen av 1945 har ligget bortgjemt i en av Riksarkivets mange lommer, og ble først offentlig tilgjengelig ved utgivelsen av den i bokform på «familieforlaget as» i 2010.

Enhver historieinteressert bør lese den, og historiefaget bør forholde seg til den.

Parallellene til 22/7 er helt tydelige.

Om krigen var alvorligere og anderledes enn 22/7, er politikernes blanding av unnlatelsessynder, idealisme, naivitet og handlingslammelse den samme.

Og for å si det slik: Vi, folk flest,  bør lese begge undersøkelseskommisjonene! Ikke for å kritisere noen, men for at våre politikere skal vite at vi ser dem.

Vi har sett at de faktisk ikke har lært noe av sin egen historie!

Vi har sett at de, ved å tie om egne tilbøyeligheter, lettere gjentar sine feil!

Så les boken!  Noe bør vi kunne lære av historien om oss selv.

august 26, 2012 - Posted by | Bøker, Blogroll, Etikk, tro og tanke, Kommunikasjon, politikk

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: