per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

Ordet ble kjød

Julen nærmer seg.

For 2012 år siden sa englene: Fred på jorden! Se, jeg kommer med et gledesbud som skal vederfares alt folket: Eder er i dag en frelser født..»

Dette fredsriket har mange ønsket og forsøkt å fremskynde. Mange har også søkt å skape det selv, uten å blande Gud oppi det. Men ingen har lykkes.

Fredsprisen som EU fikk viser våre fattige fredsønsker, hvor lite som skal til for å rope fred.

Verdensbegivenhetene har fått en retning og et tempo som uroer mange.

Man frykter Muslim Brotherhood fordi Vesten åpent omfavner dem.

Man frykter at MidtØstenkonflikten kan bryte ut i stor krig.

Man frykter at EU skal kollapse.

Man frykter at Mayakalenderen og alle andre myter har en sannhet vi ikke helt fatter.

Vi tror at politikk er politikk, og det er det, samtidig er det våre urgamle myter.

Myter er Ord.

Myter er korte små fortellinger som høres og legges i språkets mange irrganger i hjernens dypere lag.

Folkenes myter ligger i folkedypet som  nasjonenes sjelelige mantraer, som  små frø som følger sin egen iboende struktur for sin vekst i folkene.

Kristen -kulturen har vært på vikende front de siste par hundreårene, og det er underlig å være tilskuer til hvordan den kristendomsfiendtlige kulturen i vesten gjør felles sak med islam : Utrydde kristne og jøder.

Det var i min ungdom, mens vi leste profetene, at vi diskuterte og undret oss over hvordan det rent praktisk skulle kunne skje at alle skulle vende seg mot Israel og forfølge de kristne.

Arabisk samling var en av de ting som måtte skje først, deretter samling av araberne  og vesten.

Vi diskuterte hvordan den politiske situasjonen kunne bli slik at vesten ville følge araberne? dengangen kjente vi ikke til MuslimBrotherhood.

Nå ser vi at kanskje  MB kan være nøklen til arabisk samling?

De er ihvertfall en av nøklene til Vestens aksept av Islam.

Det må kanskje mere til for å samle araberne! en sterk provokasjon kanskje?  Som f. eks en ytre fiende?

Som f. eks. et for sterkt angrep fra Israel?  Det ønsker de kanskje å provosere frem?

Desto flere som hater det lille folket og vil utrydde det, desto sterkere blir deres angst.

Kan ikke et folk , som alltid har vært forfulgt, komme til å «overreagere» om alle vender seg mot det? slik vi er i ferd med å gjøre det nå!

Obahma gir MB sin støtte i Egypt.

Når en tidligere venn tar fiendens parti er det et vanskelig signal for Israel.

Ja, det bekymrer oss alle at Israels eneste faste støtte de senere årene er på veg over til Islam!

Slik kan Israel bli alene.

Slik lyder profetens Ord.

Nå er vi altså kommet så langt at vi aner konturene av det som kan skje.

Kortene i stokken ble delt ut for  lenge siden, og våre kort her hjemme er mere tilskuer-rollen hvor vi prøver å si hva vi ser, så lenge vi har ytringsfrihet.

Vi kommer vel til å delta i krigshandlingene, takket være NATO! Tenk om vi kunne reservert oss fra det å delta i de kommende stridene.

Juleevangeliet hos Johannes lyder slik:

I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Han var i begynnelsen hos Gud.

Alt er blitt til ved ham.

I ham var liv, og livet var menneskenes lys.

Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.

Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.

Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn

….de er født….av Gud.

Og Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss….

Juleevangeliet beretter at Guds Ords natur er å bli kjød.

Det er et ord som skaper det det nevner!

Dette underfulle ord ble betrodd det lille folket Israel.

Vi kjenner ikke igjen Gud når han er blitt kjød.

Nei, heller ikke i Ordet kan vi gjenkjenne Gud! Vi sier det er menneskeord, fælt og fullt av feil.

Og når han er Gud, utenfor vår sfære, ser vi ham ikke, så da tror vi ikke på ham!

Men hans lille esel skal snart løses på jorden, for Herren har bruk for det!

Derfor, løft hodet og gled deg nå i julen når englene forkynner oss den store gleden!

GOD JUL til dere alle som er innom her!

desember 12, 2012 - Posted by | Bøker, Blogroll, Drøm/stemning, Etikk, tro og tanke, Kommunikasjon, politikk, Synsing, Visjon og viten

10 kommentarer »

  1. «Kan ikke et folk , som alltid har vært forfulgt»

    Jeg har sett flere som sier dette, og lurer på hvor det kommer fra? Martin Luther hadde ikke dette synet på jøder?

    Kommentar av mediakrig | mai 31, 2013 | Svar

  2. Hei, jeg har skrevet noe om dette her:
    https://predikeren.wordpress.com/2011/02/03/j%C3%B8der-og-racisme/
    dette er info hovedsaklig fra Salmonsens leksikon.
    Jødene er ikke det eneste lidende folket i verden, men det er et av dem.
    Luther var desverre ikke noe untak.

    Kommentar av predikeren | mai 31, 2013 | Svar

    • Jeg er ikke kristen selv, men jeg ser ikke noe poeng i å bekjempe protestantismen på noe vis. Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig, men det er helt lov å ikke svare eller slette denne posten.

      Jeg har lest hva Martin Luther skrev, og jeg synes han har mange gode poenger om at jødene ikke er de forfulgte helgnene de beskriver seg som. Luther virker ikke som noen løgner eller uærlig person, så hvorfor er ikke hva han mente lenger gyldig?
      http://www.humanitas-international.org/showcase/chronography/documents/luther-jews.htm

      Jeg forstår ikke hvorfor kristne mener det er en plikt å støtte Israel, uansett hvordan de oppfører seg? Du skal f.eks. ikke lete mye før du finner at mange jøder hater de kristne, og mange mener at Jesus var sønn av en prostituert og en romersk soldat (Luther sier smed). Jødisk hat mot kristne er nok også en grunn til at kommunistene drepte så sinnsvakt mange av dem.

      Jeg forstår heller ikke at kristne ikke ser på kabbalahen (Zohar) som et problem, da folk som tror på den, egentlig ikke tror på GT? http://en.wikipedia.org/wiki/Zohar

      Kommentar av mediakrig | mai 31, 2013 | Svar

  3. Hei,
    Mulig jeg misforstår deg nå, men jeg får svare slik jeg tenker og så kan du heller rydde opp i det jeg eventuelt har misforstått deg på.
    Luther var som sin samtid og som sin kirke i sitt forhold til jødene.
    Å lese ham er som å speile den vanlige holdningen.
    Han var hverken verre eller bedre enn andre.
    Deres forhold til jødene var nettopp preget av eget fordekte selvforsvar. Uttrykket du bruker “forfulgte helgener”, er et slikt utsagn.
    Ordet “helgen” blir en spydig betegnelse som svekker det onde i ordet “forfulgte”, og får frem den tanke at “de fikk som fortjent”.
    Den teknikken har til alle tider vært mobbernes og lynsjernes forsvar for egne handlinger.
    Luther var,som du sier, sikkert ikke en løgner eller en uærlig person, men han var heller ingen helgen, eller ufeilbarlig pave. Han var en teolog i kirken som slet med syndenes forlatelse, og da han ble overbevist om at nåden alene og troen alene var tilstrekkelig frelsesvei, ble hans reformarbeid i kirken til en nydannet kirke.
    Han er ikke en ufeilbarlig lærer, men en som i den nye tids ånd kjempet for sin rett til å tro at han hadde rett, altså individets rett mot makten.

    Jeg forstår ikke hvorfor kristne skal forholde seg til Jødisk teologi som noe de skulle ha problemer med? De har lang tradisjon i sin tolkning av GT og kan språket best.
    De kan vel tolke dette slik de kjenner det rett for dem? Og jeg vil tro at det kan være like interessant for en kristen, som vår egen kirkes teologi er.
    Dermed behøver man ikke være enig i alle tolkninger.

    Kommentar av predikeren | juni 1, 2013 | Svar

    • Siden jeg ikke er kristen, har jeg ingen gud jeg kan bruke til å forklare hvorfor ting skjer i historien.

      Jeg er derfor tvunget til å lese hva jøder har lært jøder om kristne, og hva kristne har lært kristne om jøder. Hva jeg finner når jeg leser dette, er at jødene lærer et kristenhat jeg ikke trodde var mulig, mens de kristne stort sett prekte overbærenhet med jødene, da de var straffet av gud.

      At jødene, for å hindre at jødene konverterte til kristendommen, tjente på en viss grad av anti-semittisme, er noe mange jøder selv påpeker, da dette styrker samholdet og «oss i mot dem» holdningen i hverdagen.

      Nå som kristne begynner å bli forfulgt som en minoritet, vil de også finne samholdet som vokser frem stykende. Hvordan denne konflikten vil utvikle seg, vet jeg ikke, men jeg tror det vil være hvilke syn på hverandre de kristne og ikke-kristne får på hverandre. Hvis de kristne lærer barna sine at de ikke-kristne er satans yngel, og at alle kristne har en plikt til å motarbeide de med alle midler, uten hensyn til moral, vil vi være garantert forfølgelser og konflikt. Likeledes vil man garantert oppnå anti-kristne forfølgninger og konflikt, hvis de ikke-kristne barna lærer et anti-kristent hat-budskap om at hvis kristendommen ikke utryddes, vil vi ende opp i en totalitær kristen verden.

      Hvis derimot begge parter lærer barna sine at de andre også er mennesker som oss, og at de derfor må få være i fred til å holde på med sitt uten forfølgning, og man forhindrer at den ene gruppen økonomisk utbytter den andre gruppen, er man på god vei til å unngå konflikt.

      Hvis vi nå antar at fortiden fungerer på samme måte som fremtiden, så går det ikke an å frita jøder for alt ansvar i den jødisk-kristne konflikten, da det er tydelig at mange av dem har demonisert de kristne hele veien.

      Når man leser historiske religiøse og sekulære kilder, er det også tydelig at kristendommen har endret seg i løpet av de siste 1000 år. Den kristendommen dagens nordmenn tror på, er ikke den kristendommen de første nordmenn trodde på, selv om mye er likt.

      Et link som viser noe av spennet innenfor kristendommen finner man her:
      http://www.englishfolkchurch.com/Lorehoard/germanic.htm
      http://www.englishfolkchurch.com/Lorehoard/wyrd.htm

      Når kristendommen har endret seg så mye gjennom 1000 år, hvor mye har ikke da jødedommen endret seg gjennom 2000 år? Det er dette jeg tror gjorde Luther så forbannet, da det virker på meg som at han oppdaget at mange jøder hadde Zoharen som sin styrende hellige bok, og ikke gammeltestamentet og Talmud som mange av de kristne tror.
      http://en.wikipedia.org/wiki/Zohar

      Kommentar av mediakrig | juni 2, 2013 | Svar

  4. Takk for god kommentar.
    Jeg tror vel , uansett livssyn, at vi har mer enn nok med å finne hva menneskene gjør og har gjort, når vi leser historien. Det er en sak.
    Om man vil samtale om guds ord og forsøke å tolke hans profetord og lignelser, så er det en annen sak.
    Her, i dette innlegget, var jeg opptatt av «Gud immanens», den synlige tilstedeværelsen,uttrykt ved ordene i Johannes 1. ved «ordet ble kjød». I kristendommen «Jesu fødsel», men i religiøs sammenheng også uttrykk for et prinsipp hvor jeg forsøkte å reflektere noe videre. At Gud, i et slikt perspektiv, blir oss noe fremmed, ligger i sakens natur.
    Først og fremst takk for flotte linker! både her og i andre kommentarer. De er av god kvalitet!
    Jeg hadde tenkt å lese dem ferdig før jeg svarer deg, men nå svarer jeg deg først, så ikke det skal gå så lang tid.
    Jeg er svært enig i dine betraktninger om barneoppdragelse, og håper menneskene engang kommer så langt at vi respekterer hverandre!
    Jeg er også enig i at man ikke fritar noen for ansvar, og slett ikke for alt ansvar, men å svare på en meningsforskjell med massemord er altså vår kulturs bidrag.
    Det er et faktum vi ikke kan la være å se.
    Her må også sies at det i tillegg til de religiøse spørsmål også gjaldt forvaltning av økonomi i statsøiemed og bankvesen.
    Religion og økonomi er svært sterke krefter, de settes i Bibelen opp som «Gud og Mammon», hvor Mammon er denne verdens gud, så her er ingen små og enkle grunner for forfølgelsene! Men herskernes, fyrstenes, kirkens og jødenes forvaltning av økonomi og religion bør jo undersøkes skikkelig i sin helhet, og ikke forenkles ned til et spørsmål om vår tids nazisme, slik det gjøres på Holocaustsenteret.
    Jeg har stor glede av å lese om kristningen av de germanske stammer. Der er jeg bare halveis i lesningen, og svarer deg mer utførlig når jeg har lest hele.

    Kommentar av predikeren | juni 5, 2013 | Svar

  5. Jeg skal gi meg med jøder, da jeg har fått vite at det har med hva som er skrevet i Bibelen å gjøre. Å få vite mer er ikke noe stort poeng, da jeg ikke har tenkt til å sette meg inn i bibeltekster, for så å prøve å tolke de.

    «Jeg har stor glede av å lese om kristningen av de germanske stammer. Der er jeg bare halveis i lesningen, og svarer deg mer utførlig når jeg har lest hele.»

    Jeg må innrømme at jeg lenge ikke likte dette temaet. da «feil» side vant. Senere har jeg forstått at vi var heldige som ble kristnet av våre egne relativt tidlig. Ser vi på øst-prøyserne, så holdt de stand mot kristendommen så lenge, at når de først ble kristnet, ble de livegne under den tyske ridderorden, hvorpå de mistet sitt språk, sin historie og sin religion nærmest totalt. Etter at de hadde blitt tvangsfortysket, og blitt brukt som soldater for de tyske adelige, fikk tragedien fikk sin slutt under 2vk, hvor østprøyserne endelig ble utryddet av Stalin. Som en siste forakt til dette utryddede folket, ser det ut til at deres skjebene skal behandles som en offentlig hemmelighet som media og skole ikke skal snakke om, da det kan gi opphav til kjetterske tanker.

    Etter å ha lest om Jødedom og Islam, og forstått at monoteistene ville ha vunnet uansett, fikk jeg et mildere syn på Kristendommen. Etterhvert som jeg begynte å interessere meg for hvilken type Kristendom germanerne ble konvertert av, og forsto at dette ikke var den kristendommen den Katolske Kirken prøver å selge som den evige og uforanderlige kristne tro, ble jeg ennå mildere til stemt.

    Sentralt i både germansk kristendom og hedendom er, som du ser av mine linker, urloven og skjebenen (lagnaden ödet). Vi finner igjen denne tankegangen hos lekfolk helt opp til våre dager i Norden, mens den Katolske Kirken ser ut til å ha ment det var kjetteri. Tredelingen vyrden, verden, vorden, som hva som har skjedd, hva som skjer og hva som vil skje, finner vi igjen de tre nornene, Urd, verdande og skuld. Hvor viktig med lagnaden var, ses også at de hedenske gudene var underlagt den. Hadde du spurt en hedning om hvorfor verden var slik, ville han peke på vyrden, dvs de tingene som har skjedd som har resultert i hvordan verden er i dag. Fortellingen kunne sikkert inneholde guder, mens selv gudenes handlinger var underlagt skjebenens lover.

    Helt når det ble kjetteri å peke på noe annet enn Gud som årsak for at verden er som den er, vet jeg ikke, men jeg tror dette er en lite snakket om årsak til reformasjonen. Når protestantene først fikk gjennomslag for sitt hedenskinspirerte verdensbilde, var de ikke noe interessert i å vise til lignende hedenske tankemønstre de heller, men heller interessert i å lære vekk hva de anså som det korrekte synet.

    Denne linken er også interessant.

    Thirty years ago, I somewhere ran across the idea that the Calvinist idea of predestination was just a dressed-up form of Norse fatalism. The thought annoyed me, and taken as a categorical statement like that, it still does. …
    But I hung with fundamentalists a lot in those days and was myself looking for only the purest expressions of Christianity, so I was not disposed to cede any territory claimed by my Christian brothers and sisters back to pagan interpretations. It seemed a point of honor. Since that time, either my character or my theology has changed to see that no human expression is God’s expression unadulterated. There are not even individuals or movements that are 99% or even 90% Christian. The flaws go deep in all human behavior. If there is paganism in Christmas trees, there is idolatry in shining a spotlight on an open Bible in a Baptist sanctuary as well. There is no getting away from it, no matter where we go. There are only choices.

    http://assistantvillageidiot.blogspot.no/2010/07/wyrd-and-providence-series.html

    Kommentar av mediakrig | juni 6, 2013 | Svar

  6. Godt ord igjen!
    Jeg ble som sagt svært glad for den kunnskapen som Russell tydelig har om de germanske religiøse og kulturelle uttrykk. Det krever et nytt innlegg for å kommentere det nogenlunde grundig.
    I mellomtiden vil jeg takke for dine tanker om østpreussen! De er desverre ikke alene om å få fortiet sin historie, ja, selv vår egen historie mangler vesentlig informasjon om tiden før 800 f.kr. og hele den germanske kultur og historie er ikke i historiebøkene før fra Karl den stores bestefar.
    Det er kanhende et ønske om å glemme en fortid som tilhørte de «andre»,dem «vinnerne» bekjempet og fortsatt bekjemper, men det er og fra en tid hvor kildene er mange, spredt og vanskelig tilgjengelig for de fleste og hvor forskerne ikke har hentet ut av de mange skrifter hva som er sikker info.
    Derfor setter jeg stor pris på den innføringen i Germansk verdensanskuelse som Russells arbeider gir.
    Jeg ser også at hans kjennskap til jødenes religion ikke er av samme kvalitet, men får stemoderlig behandling i artikkelen hans. Dermed oppstår det underlige at det ukjente redegjøres grundig for, mens det kjente, altså GT, redegjøres ikke for, men gis, noe vilkårlig, mer en rolle som en motstridende ideverden.
    Dette ønsker jeg å ta mer grundig opp.
    At misjonærer og kirkeledere «tilpasset» forkynnelsen, ser jeg på som klokt.
    Det er helt normalt når man driver misjon å vekt legge det folket kjenner fra før. Det er ihvertfall et rikt ordforråd knyttet opp til kulturens egne verdier. Og å arbeide med språket er jo nøklen til forståelse.
    Jeg mener jo at tilpasningen lå godt innenfor både den jødiske og kristne tro og at det ikke var behov for den polariseringen han setter mellom dem, men dette vil jeg altså komme tilbake til.
    Når det er sagt, må jeg jo også si at jeg er svært glad for at han gjør det, for dermed henter han frem et verdifullt historisk stoff! som er tungt å finne frem til.
    Din nye link har jeg ikke rukket å se på ennå, men på forhånd takk! så skal jeg få komme tilbake til den.
    Dine betraktninger om «vyrden, verden, vorden» er jeg helt med på! og vår skjebne er nok dypt forankret i disse!

    Kommentar av predikeren | juni 8, 2013 | Svar

  7. Hyggelig at du likte det

    Det er mulig at Russel ikke er overbevist om at den historien vi har blitt solgt om GT og NT, ikke reflekterer hva som skjedde i virkeligheten, og han han derfor konsentrerer seg om de kildene han mener er mindre korrumperte.
    Russel ser jo også ut til å ha en agenda om å gjenopplive en gammel form for kristendom, så det kan også være at dette er årsaken til at han ønsker å nedprioritete GT.

    Agenda eller ikke agenda, så er mye av hva han skriver uttvilsomt korrekt.

    Når det gjelder mit syn på GT, så er det at det er en forfalskning for å gi jødedommen autoritet, ved å vise til en gammel historie. Når det gjelder NT, så tror jeg det er nyere enn hva vi blir fortalt, men med hvor mye, vet jeg egentlig ikke.

    Jeg TROR at kristendommen spredte seg uten noen sentral kirke, og at sentraliserte hierarkiske kirker først var lokale, senere nasjonale, hvorpå den Romersk Katolske Kirken vant den endelige maktkampen senere. Med en gang RKK hadde vunnet en nasjonal kirke, skrev de om historien til at de ble kristnet av den RKK. Det viktigste for en katolikk er jo at folket kommer til himmelen, og da den eneste måten å komme seg til himmelen på, er gjennom den katolske kirke, blir omskrivninger og pietistiske forfalskninger moralske handlinger. (Våpenskjoldet til paven har fremdeles St. Peters nøkler, for å understreke at det ikke er noen frelse utenom RKK, selv om dette ikke er den offisielle forklaringen lenger. )

    Denne informasjonskontrollen holder katolikkene og jødene på med ennå, da man bare behøver å besøke katolske og jødiske nettform, for å se at det advares mot å lese negativ informasjon om katolisisme eller jødedom, fordi det er farlig for troen. Jeg har ikke sett protestanter gjøre dette.

    «De er desverre ikke alene om å få fortiet sin historie, ja, selv vår egen historie mangler vesentlig informasjon om tiden før 800 f.kr. og hele den germanske kultur og historie er ikke i historiebøkene før fra Karl den stores bestefar.»

    Jeg vet ikke hvor riktig den informasjon de andre har fra før 800 egentlig er heller. På samme måte som vi bygger på hus, pusser dem opp og renoverer dem, forbedret skrivekyndige de bøkene de hadde ved å tilføre og stryke ut tekst.

    «Dionysian imitatio is the influential literary method of imitation as formulated by Greek author Dionysius of Halicarnassus in the first century BCE, which conceived it as the rhetorical practice of emulating, adaptating, reworking and enriching a source text by an earlier author.[1][2] It marked the beginning of the doctrine of imitation, which dominated the Western history of art up until 18th century, when the notion of romantic originality was introduced»
    http://en.wikipedia.org/wiki/Dionysian_imitatio

    Nå kunne jeg kanskje trodd på dagens historikere mer, om de vedkjente seg problemet med forfalskninger og forbedringer, men det gjør de ikke. Et eksempel på dette, er Leonardo da Vincis notatbøker som viser teknologi som er et par hundre år før tiden. Dette er naturligvis et eksempel på Leonardos genialitet for de fleste, men for meg er det et bevis på at de er forfalskninger.

    «At misjonærer og kirkeledere “tilpasset” forkynnelsen, ser jeg på som klokt.
    Det er helt normalt når man driver misjon å vekt legge det folket kjenner fra før. Det er ihvertfall et rikt ordforråd knyttet opp til kulturens egne verdier. Og å arbeide med språket er jo nøklen til forståelse.»

    Men ville det ikke bli slik at de som var konvertert med det nye språket ville konvertere sine naboer igjen, uten å måtte ta hensyn til hva kirken mente? Jeg sliter også med at den RKK ville godtatt vyrd/lagnad, da dette ville vært ansett som kjetteri av noen som baserer religionen sin på at dagens GT forklarer NT?

    Kommentar av mediakrig | juni 11, 2013 | Svar

    • Beklager sent svar.
      Jeg tror ikke jeg kan svare fyldestgjørende på dette:

      «Når det gjelder mit syn på GT, så er det at det er en forfalskning for å gi jødedommen autoritet, ved å vise til en gammel historie. Når det gjelder NT, så tror jeg det er nyere enn hva vi blir fortalt, men med hvor mye, vet jeg egentlig ikke.»

      Men jeg skal i hvertfall prøve å være ærlig. I ungdommen leste jeg Predikerens bok i GT, og jeg leste den igjen og igjen, jeg kjente et slektskap med den, og kalte den for min ektefelle.
      Samtidig stusset jeg over at vår egen historie ikke startet før 800 e.kr. og at vår norrøne Gudelære ble servert svært amputert.
      Jeg ble glad i både GT og NT, enda GT inneholdt mange rå skildringer. Jeg tenkte at de, likesom våre guder og Heimskringla, hørte til en annen tid, men likevel formidlet noe verdifullt, som ikke var så lett å få øye på.
      Jeg tenker at for meg er det uten betydning hvordan skriftene er blitt til. Slik de er, er de formidable! og kan forfalskere utrette slikt, er de verd å lytte til!
      Jeg tror ordet er som et sennepsfrø, det vokser sin artsbestemte vekst. Det er ikke mulig å forutsi plantens utseende og egenskaper bare ved å se frøet.
      De hellige skrifter, både Bibel og Veda, har en egen iboende kraft. Vi er heldige som fortsatt har disse skriftene tilgjengelig.
      Det er krefter som vil fjerne også disse. Lykkes de, så sitter vi uten røtter til fortiden. Hva har vi da tilbake? kun vår tids historieforskere, som åpent sier at det ikke er viktig hva som var, det er hvordan vi former fremtiden som betyr noe.

      Derfor er jeg ikke helt på linje med deg når du sier:

      «Denne informasjonskontrollen holder katolikkene og jødene på med ennå, da man bare behøver å besøke katolske og jødiske nettform, for å se at det advares mot å lese negativ informasjon om katolisisme eller jødedom, fordi det er farlig for troen. Jeg har ikke sett protestanter gjøre dette.»

      For er det noe GT selv sørger for, er det å fortelle om alle jødenes feil og mangler, deres ondskap og dårligheter. Den sterkeste kritikken og dommen møter de i sin egen bok.
      Så hvorfor kunne de ikke forfalsket seg litt bedre? Om de altså forfalsket skriftene?
      Pyntet litt på eget rennome, det tror jeg de fleste av oss ville gjort. Jeg har faktisk aldri vært borti det du her nevner. Men å lese om hat er noe annet, enten det er hat til jøder, katolikker, kristne, eller andre grupper er lite hyggelig.
      Og jeg blir noe nysgjerrig på hva hatet bunner i.

      Jeg er enig med deg når du sier:
      «Jeg TROR at kristendommen spredte seg uten noen sentral kirke, og at sentraliserte hierarkiske kirker først var lokale, senere nasjonale, hvorpå den Romersk Katolske Kirken vant den endelige maktkampen senere. Med en gang RKK hadde vunnet en nasjonal kirke, skrev de om historien til at de ble kristnet av den RKK.»

      Kirken gikk jo inn, ved svekkelsen av keiserdømmet, og «overtok» det romerske imperium. Dermed fikk den, svært raskt, en unaturlig stor makt, og ble korrupt i sin struktur og etterhvert også i deler av sin natur.

      Og når du sier :

      » Det viktigste for en katolikk er jo at folket kommer til himmelen, og da den eneste måten å komme seg til himmelen på, er gjennom den katolske kirke, blir omskrivninger og pietistiske forfalskninger moralske handlinger.»

      Så tenker jeg at, ja, det ble ihvertfall «å komme til himmelen» de spilte på for å få solgt avlaten, og som de befestet deres maktposisjon med.
      Men for meg er det viktigere at de har ført tradisjon og skrifter frem til vår tid, og slik gitt oss del i en fortid.

      Vi er, med vår amputerte historie, som et tre uten røtter.
      Om man også fjerner kristendommen, er vi uten forbindelse med fortiden. Da er vi prisgitt våre moderne historiefortellere, de som ikke bryr seg om hva som var, men som ønsker å skape fremtiden slik de vil ha den. Vi er prisgitt maktsyke politikere, og en selvtilfreds vitenskap som bygger sin tilværelse på teorier og hypoteser og som forlanger å bli «trodd», et døende demokrati og en havarert union, et korrupt handels- og bankvesen, og en stadig økende forurensende industri.

      Tilslutt sier du:
      «Jeg sliter også med at den RKK ville godtatt vyrd/lagnad, da dette ville vært ansett som kjetteri av noen som baserer religionen sin på at dagens GT forklarer NT?»

      Jeg er litt usikker på om jeg nå snakker forbi deg, men alle religioner har skjebnen i en eller annen form, med sine karaktertrekk og egenheter. Det har også GT og NT.
      Man har ulike forhold til den i de ulike religionene, men i det greske skal man bekjempe det uungåelige, i det hebraiske skal man ikke konsultere skjebnens ytringsformer, men stole på Gud. Derfor satte jeg stor pris på å lese den positive gleden for slektene å vokse i nornenes berikende virke.
      Jeg vil gjerne komme mer tilbake til dette i et eget innlegg, for her blir dette for langt som svar.

      Kommentar av predikeren | juni 17, 2013 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: