per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

Salomos tempel og våre kirker.

Det er mange fantastiske tempelbygg rundt om i verden.

Jeg undres over de vakre byggene, og ennå mer over den tanke at «her bor Gud «.

Hvordan fant de på å bygge et «gudshus»?  Et hus for ham som skapte himmel og jord?

Og hvordan kunne de «primitive» folkene bygge slike fantastiske bygg? Uvanlige, rikt utsmykkede bygg med kupler, tårn, stupaer eller spir.

Hva var deres inspirasjonskilde?

I GT heter det at kong David ønsket å bygge et hus for Herren, men Herren svarte ham og sa:

«Skulle du bygge meg et hus til å bo i?…..

Herren vil bygge deg et hus…..

og jeg vil oppreise din sønn og grunnfeste hans kongedømme. Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid…»

Vi merker oss  at huset skulle bygges for at Guds navn skulle bo der.

Salomo, Davids sønn, sa i bønnen ved innvielsen av tempelet (2.krøn.6.18):

«….Men bor da Gud virkelig hos menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himler rummer deg ikke; hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygget……

Men du vil allikevel vende deg til din tjeners bønn og ydmyke begjæring, Herre min Gud, og høre på det rop og den bønn  som din tjener bærer frem for ditt åsyn, så dine øyne må være opplatt mot dette hus dag og natt –

det sted hvorom du har sagt at du vil la ditt navn bo der -»

Dette tempelet ble altså ikke er bygget for å huse et gudebilde, men for å huse guds navn.

Det var uvanlig.

I andre templer hadde man et gudebillede, en statue av guden, i Det Aller Helligste rommet .

Salomo, som den gangen var datidens viseste vismann, bygget ikke et tempel for selve guden, heller ikke for gudens billede, men et hus for gudens navn.

Ordet «billede»brukes likevel svært ofte under byggingen av tempelet, men da forstått som arbeidstegninger for byggmesteren.

Tempelet er bygget etter et billede av det himmelske.

Det var altså ikke et tilfeldig byggverk, men et billede av himmelen på jorden.

Nå forteller Stefanus (ap.gj.7) i sin tale at David og Salomo hadde fått i arv det himmelske billedet Moses så på fjellet da han skulle lage Guds tabernakel.

Og 1. Krøn. 28. 11-21 beretter hvorledes David viderefører det han selv hadde mottatt:

«….Så gav David sin sønn Salomo

et bilde av forhallen og tempelbygningene, skattkammerne, loftsrommene, de indre rom og rommet for nådestolen,

og et bilde av alt det som i ånden sto for ham, av forgårdene til Herrens hus og alle kammerene….. …….

og et bilde av det som skulle være av gull, med oppgave over gullets vekt, av alle de kar som hørte til hver enkelt tjeneste…………

og et bilde av gaflene og skålene til å sprenge blod med og kannene av rent gull, og av gullbegerne………

Om alt dette sa David: » om alt som skal gjøres etter bildet, har Herren opplyst meg ved et skrift fra sin hånd.…»

Vi ser defor at likesom tabernaklet var et billede av det himmelske(2.mos.25.40), var Salomos tempel det samme billedet som tabernaklet.  Det var teltet tømret i faste saler.

Guds tabernakel ble laget i ett og alt etter det billedet Moses fikk se på fjellet.

Både tabernakelet og tempelet ivaretok og videreførte den tjenesten som viste oss himmelens billede på jorden.

Sammenkomstens telt, ble det kalt, for Gud sa: «Jeg vil komme sammen med deg der.»

Tempelet er der Gud kommer sammen med menneskene.

Templene verden over, om de kan se svært forskjellige ut, har mange likhetstrekk.

Alle templer har et «aller helligste».

I østens templer er det innerste rommet en «hule», en «livmor» hvor tempelets hovedgud bor, og loddrett over hulen reiser tårnet, eller fjellet, seg.

I vår vestlige tradisjon er Det Aller Helligste formet slik at kvaderatet og kubusen er grunnformen.

Både i tabernakelet og i Salomos tempel er dette rommet 20x20x20 alen.

Her var det ingen gudebilleder, men et underlig skrin, «paktens ark», også kalt nådestolen.

Skrinet var av akasietre, innvendig og utvendig kledt i gull. Rommet det sto i var kledt i gull,  og to gulldekkede engler overskygget skrinet og berørte hverandre og veggene med vingespissene.

Både skrinet og rommet ble, som en svært avansert » leidnerflaske»,  dødelig farlig. Et drepende rom for en uinnviet.

Den innviede, ypperstepresten, skulle gå inn dit, en gang i året, og utføre soningen slik den beskrives i 3.Mos. 16.

Ved denne tjeneste fyltes rommet med røk .

Byggingen av  Salomos tempelet står nøye beskrevet i Konge og Krønikebøkene.

Jeg har merket meg at alle oppslagsverk og lærebøker jeg kjenner til, bruker kun Kongeboken som kilde for informasjon om tempelets utseende.

De har sine grunner, som de siterer hverandre på, men dermed mister offentligheten den supplerende informasjonen fra Krøniken, som gjør tempelbilledet komplett.

Tegner man tempelet kun etter Kongebokens anvisning, får man et hovedriss av  tempelets tre hoveddeler, slik det fremstilles her i f.eks wikipedia:

Fil:SolomonsTemple.png

Sett ovenfra er det tre rom : Det Aller Helligste (gr.flate 20 x 20 alen), det Hellige (gr.flate 20 x 30 alen) og Forhallen (gr.flate 20 x 10).

Total lengde (20+30+10) er 60 alen.

Sett fra siden ser vi også høydemålene : Det Aller Helligste (20 x 20 x 20 alen), Det Hellige (20 x 30 x 30 alen) og Forhallen (20 x 10 x ? alen)

Det Aller Helligste er altså kubeformet, og sett fra siden er både Det Hellige og Det Aller Helligste kvadrater av ulik høyde.

Det er en rekke rom og kammere som beskrives i tillegg, og de hører til rundt tempelbygget, men akkurat nå vil jeg kun se på hovedhuset.

Om vi legger til informasjonen fra Krøniken (2.Kr 3.4),  får vi vite at Forhallen skulle være 10 alen lenger enn det som oppgis i Kongeboken. Det vil si en grunnlengde på huset på 20+30+20 =70 alen.

Denne informasjonen står  ikke som en motsetning til Kongeboken, for Krøniken starter med å oppsummere Kongebokens mål, men den oppgir også flere mål som ikke er nevnt i Kongeboken.

F.eks oppgir den høyden på Forhallen : 120 alen, slik at målene for Forhallen blir (20 x 20 x 120) alen

Altså er høyden på tårnet nesten det dobbelte av hele husets lengde:  (70 og 120)

Da jeg forsøkte å tegne det bygget, ble jeg så glad i våre gamle kirkearkitekter:

Her er de klassiske målene ivaretatt:
Det Aller Helligste, som vi kaller sakrestiet,
Det Hellige, hvor vi alle kan møte til vår private gudstjeneste,
og så tårnet, hvor kirkeklokkene fikk sin plass og betydning.
Vi har ikke lenger Det Aller Helligste som et Høyhellig, farlig sted, men selve bygget vitner om at slik var det engang.
Beretningen om Jesu offer er ofte satt inn i bygningen som en malt altertavle foran inngangen til sakrestiet, som et vitnesbyrd om betydningen av det evige offer:
En forsonet Gud.
Ved de store kirkene er det ofte tatt med flere av de tilhørende lagerrom, slik at grunnformen blir noe kamuflert, men den er der.
Det er selvsagt endel moderne kirker som har lagt de gamle tradisjonene bort, hvor arkitektene forsøker å tenke nytt, men denne gamle grunnformen er ganske dypt forankret i oss.
Det var slik de gamle bygde det, og slik har vi sett det gjennom tidene.
Tempelet er nettopp tiden.
Det viser tiden.
Guds tid, den evige, hvor alle tider er nedlagt i byggets mange mål.
Det er tiden for sammenkomst, måltid (mål tid) som vi treffende sier på norsk.
Når vi måler tiden, kan vi uttrykke og bygge tidsrom(tids rom) som vi også sier.
«Jeg vil komme sammen med deg der» …..sa Herren.
Vi kjenner sammenkomsten og måltidet vakkert uttrykt i maleriet «nattverden»  og fortalt i de gamle beretningene om Guders og planeters sammenkomster.
Tabernakelet var sammenkomstens telt.
Når Paulus, teltmakeren, senere bygger tabernaklet ferdig for all verden, fullfører Guds ord, ser vi hvor viktig hans gjerning var for oss.
Ja, det er dette det hele dreier seg om:
Hvordan Gud kan komme sammen med oss,
og vi med ham.
Se også:
Riksvåpen og nasjonale symboler.

januar 27, 2013 - Posted by | Bøker, Blogroll, Etikk, tro og tanke, Kommunikasjon, Visjon og viten

10 kommentarer »

  1. http://www.freewebs.com/nidud/temple.pdf

    Kommentar av nidud | januar 28, 2013 | Svar

    • Takk for linken!
      I den ser man tydelig hva som skjer når man holder seg kun til Kongeboken.
      Også den manglende referansen til Tabernakelets grunnform er medvirkende til at han lar beskrivelsen av lagerrommene overskygge tempelets hovedmål.
      Hans tolkning av «stokkverkene», at de markeres ved å bygge grunnflaten noe ut for hvert «stokkverk», er nok hentet annensteds fra.

      Kommentar av predikeren | januar 28, 2013 | Svar

      • I den ser man tydelig hva som skjer når man holder seg kun til Kongeboken.

        Korrekt, tegningen beskriver kun guds hus. Salomon bygde også et hus til seg selv, så det ligger vel i menneskets natur å sause disse sammen.

        Hans tolkning av “stokkverkene”, at de markeres ved å bygge grunnflaten noe ut for hvert “stokkverk”, er nok hentet annensteds fra.

        The lowest floor was five cubits wide, the middle floor six cubits and the third floor seven. He made offset ledges around the outside of the temple so that nothing would be inserted into the temple walls.

        So he built the temple and completed it, roofing it with beams and cedar planks. And he built the side rooms all along the temple. The height of each was five cubits, and they were attached to the temple by beams of cedar.

        He lined its interior walls with cedar boards, paneling them from the floor of the temple to the ceiling, and covered the floor of the temple with planks of pine.

        The inside of the temple was cedar, carved with gourds and open flowers. Everything was cedar; no stone was to be seen.

        Treskjæring og snekkerarbeid.

        Kanskje det også ligger en åpenbaring i selve grunnmuren (Åp 21:17):
        ”Og han målte muren: Hundre og førtifire alen, etter menneskemål, som også er englemål.”

        Kommentar av nidud | januar 28, 2013

  2. Hei, Nidud.

    Sitat:
    «Korrekt, tegningen beskriver kun guds hus.»

    Kommentar:
    Det skilles i 1.Kongebok 6 klart mellom «huset» og «tilbygget». «Huset» er selve tempelbygget med de mål som oppgis for Det Aller Helligste, Det Hellige og Forhallen.
    Huset er i hel sten og tilbygget festes utvendig med sederbjelker forat ikke bjelkene skulle gå inn i «husets» vegger.
    Jeg er her opptatt av «huset», ikke tilbygget rundt. Tilbygget var tre stokkverk av 5 alen høyde. Totalt 15 alen høyde langs «husets» vegger som var 20 , 30 og 120 alen høyt alt etter hvilken bygningsdel av «huset» det bygges inntil.
    Likedan er jeg opptatt av at høyden på Forhallen, som Krøniken opplyser om, ikke skal glemmes.

    Sitat:

    «Salomon bygde også et hus til seg selv, så det ligger vel i menneskets natur å sause disse sammen.»

    Kommentar:
    Det er mulig noen gjør det, men det skildres i kap 7, tydelig adskilt fra tempelbeskrivelsen som er i kap,6..

    Sitat:

    Kanskje det også ligger en åpenbaring i selve grunnmuren (Åp 21:17):
    ”Og han målte muren: Hundre og førtifire alen, etter menneskemål, som også er englemål.”

    Kommentar:
    Her skildres ikke Salomos tempel, men det nye Jerusalem.
    Ellers liker jeg godt opplysningen om at alen også er englemål!

    Kommentar av predikeren | januar 28, 2013 | Svar

  3. Hvis du sauser sammen disse målene, som du tydeligvis gjør, blir det bare rør. Dette har noe med tyngdekraft, bærende konstruksjoner og logikk å gjøre. Hvis det var mulig å bygge en bærende konstruksjon i henhold til beskrivelsen du legger til grunn ville dette allerede hvert gjort. Ikke bare i den virkelige verden, men også virtuelt, og selvsagt også som modeller.

    Bruker man informasjonen gitt i kap. 6 vil det være mulig å konstruere en bærende konstruksjon i henhold til beskrivelsen.

    Tårnet (babel) du setter foran huset forvirrer, og dette fremtvinger et (forutsigbart) valg.

    Hvis du flytter tårnet litt lengre frem og bruker informasjonen gitt i kap. 7, vil det være mulig å konstruere en bærende konstruksjon også for dette tempelet.

    Det prefabrikkerte huset beskrevet i kap. 6 er mye likt historien om Olav den Hellige og haugtussen. Det første bruker man syv år, haugtussen bruker syv dager:

    Kongen la ut om kor stor og gild kyrkje han ynskte å byggja. Haugtussen lytta tankefullt og nikka til det kongen fortalte og då kongen hadde tala ferdig, sa han:
    ”Ja, kyrkja skal stå ferdig om ei vekes tid den.”

    ”Så du meiner altså at du kan byggja ei slik stor og fin kyrkje med tårn og det heile på berre ei veke,” sa kongen med stor undring.

    ”Ja, det kan eg,” sa haugtussen.
    ”Men det kjem nå an på kva du har tenkt å by meg for jobben det då konge.”

    Kongen hadde lita tru på at dette var muleg. At denne haugtussen hadde trolldomskraft til å kunne gjennomføra noko slikt. Derfor smilte han til seg sjølv då han sa:

    ”Ja klarer du å gjera kyrkja mi ferdig på ei veke, så skal eg gi deg sola og månen eller sjela mi i lønn om du vil.”

    Haugtussen nikka nøgd og sa:
    ”Innan neste søndag morgon skal kyrkja di stå klar konge. Eg kjem på same tid søndag kveld og hentar lønna mi.”

    Kommentar av nidud | februar 1, 2013 | Svar

  4. Takk for morsom fortelling om haugtussen. Hvor kan man lese den?
    Tilbake til tempelet.
    Det er rundt i landet vårt svært mange kirker bygd etter disse målene. Det er bare å måle dem det.
    Du får presisere nærmere hva du mener med bærende konstruksjoner, for de lagerrommene som beskrives har ikke noe med bærende konstruksjon å gjøre.

    Kommentar av predikeren | februar 1, 2013 | Svar

  5. > Hvor kan man lese den?

    ISBN: 82-91559-06-6.

    > Det er rundt i landet vårt svært mange kirker bygd etter disse målene

    At det finnes et tårn bygget av teglstein med målene 10x20x120 alen (rundt 60m høyt) noe sted finner jeg svært usannsynelig. Siden det ikke finnes noen bygninger som er (eller kan bli) bygget etter disse målene, og (etter min mening) noe forfatteren av selve teksten er fullstendig klar over, så blir tolkningen av selve beskrivelsen en smule ironisk (eller forførende om du vil). Modellen av selve tårnet blir to sukkerbiter i bunn og tolv i høyden.

    Beskrivelsen kan da tolkes som en guddommelig spøk som illustrerer menneskets dårskap (kap 11):
    Så sa de til hverandre: «Kom, la oss lage teglstein og brenne dem godt.» De brukte tegl som stein, og de brukte jordbek som mørtel. Så sa de: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som rekker helt opp til himmelen!

    Mitt poeng var å påpeke at det kanskje var et tømmerhus (et gudehov om du vil) gjemt i selve beskrivelsen.

    Kommentar av nidud | april 10, 2013 | Svar

  6. Takk for ISBN! Den ser ut som den er til å låne på bibliotekene.Er det Harald som er tussen i haugen?
    Jeg ser ikke problemet med høyden. Ta Kristiansand domkirke f.eks., der er tårnet 70 meter og det tilsvarer sånn ca 120 alen (120×0,6 … =73 m)
    I tempelet var grunnflaten 10x20alen som tilsvarer ca 6×12 meter. Det er med, litt slingringsmonn, hovedinntrykket av størrelsen på inngangspartiet i tårnet.
    Tror ikke sukkerbitene egner seg i tårnbygging, men det finnes modellmursten i handelen har jeg sett.
    Babels tårn var vel godt over 1000 år før Salomo.. men når du sier det så lurer jeg på om jeg har snakket med deg tidligere om Odins øye?
    Det var jo ofte gudehov der kirkene ble bygget, her i vår europeisk/nordiske tradisjon, ihvertfall.
    Barndomskirken min lå rett ved et gammelt hov.
    Men om man kan finne et Gudehov i alle tilbyggsbeskrivelsene vet ikke jeg. Jeg vet ikke hvordan man kjenner igjen et gudehov. Hvordan laget man dem?

    Kommentar av predikeren | april 10, 2013 | Svar

    • > Er det Harald som er tussen i haugen?
      Haugene på Re er noen tusen år eldre.

      > Jeg ser ikke problemet med høyden.
      Kanskje domkirken i Kirjat-Arba, bygget med dagens teknologi, ble bygd av teglstein på kong Salomos tid?

      > Tror ikke sukkerbitene egner seg i tårnbygging
      I dette tilfelle er jeg enig, så modellen er forbilledlig.

      > Babels tårn var vel godt over 1000 år før Salomo..
      Hvis man går utifra at dette faktisk har skjedd…

      > Hvordan laget man dem?
      Det man finner er en grunnmur med to stolperekker i midten. Selve huset kan være bygd som et stabbur, eller et tømmerhus med flere etasjer. Fra de skriftlige kildene øser man opp mjøden nedenfra, så selve bryggeriet kan da ha vært i første etasje (historien om kongen som falt ned og endte opp i øltønna).

      Kommentar av nidud | april 13, 2013 | Svar

  7. Jeg takker for uvanlige og pussige innspill og kommentarer.
    Vi virker vel begge to som om vi har ramlet i øltønna!

    Kommentar av predikeren | april 13, 2013 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: