per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

Om å tolke religionene astrologisk.

Mytologiene, våre religioner, har til alle tider hatt sine tjenere.

Det har vært mange og mektige yrkesgrupper som har hatt til oppgave å ivareta religionen og dens ulike ytringsformer i samfunnet.

Vårt sekulariserte samfunn har satt de moderne vitenskaper over den teologiske frihet, og vi lærer idag lite, eller ingenting om de tolkningsformer som moderniteten ikke ønsket.

For ca 200 år siden debbatterte fagmiljøene i Norden hvordan mytologiene skulle forståes.

I forordet i boken «Nordisk Mytologi» av N.M.Petersen, gir forfatteren en orientering om uenighetene og hovedargumentene for sine synspunkter:

Han viser til at forståelsen av myten preges av to hovedretninger, den historiske og den fysiske, mens han selv ønsker å fremme en åndelig forståelse av mytene.

Ifølge den historiske forklaringsmodellen tenkte man at gudene opprinnelig hadde vært mennesker. De ble etterhvert dyrket som Guder.

Man mente at de folkene mytene beretter om, f.eks æser og vaner, var virkelige folkeslag , og at Odin og Tor hadde vært prester for å utbre denne dyrkingen.

Petersen mener at denne forklaringen ikke er opprinnelig, men at den er kommet som forklaring på myten i etterkant.

Den historiske forståelsen av myten var den rådende i middelalderen, og beskrives av  f. eks. Snorre og Saxo, .

Grunnen til  at Petersen betviler den historiske forståelsen av myten, er at han mener dette ikke harmonerer med mytens egenart, og den moderne historieforskningen.

Og her er Petersens hovedanliggende! Han ønsker å bevare mytens verd og egenart gjennom den vitenskaplige metodikken.

Den unge historievitenskapen som vokste frem her i den nordlige del av Europa, var enige om å kalle alt, som ikke hadde «passert» deres kriterier for å være historisk, for myter og sagn.

Betegnelsen «myter og sagn» ble synonymt med beretninger som ikke var klassifisert som historisk korrekte, og mange tidligere historiske beretninger og kilder fikk denne betegnelsen.

Og Petersen kaller det å gå helt over i den andre ytterlighet: …. «Det går så med hvarje framsteg: det slår sterkt øfer åt andra sidan»…

Den historiske forklaringen ble  forlatt og mange erstattet den med den fysiske forklaringen, man kaller myten en naturmyte.

Petersen kjenner seg mer i pakt med naturmyten:……. «Det er fra «moder jord» vi alle hemta næring»…….

Den fysiske tolkningen har alltid vært en del av tolkningstradisjonen og deler av denne metoden var fremdeles ikke berørt av den moderne vitenskaps krav til sannhet.

Men i naturmyten var den astrologiske forståelsen av myten fremtredene, og astrologien var ikke ønsket som tolkningsmetode av fagfolkene ved de moderne universitetene.

Petersen har ingenting i mot å anvende fysiske bilder hvor:…. «Argus med de hundra øgonen er den lyse stjernhimlen och den vandrende Io er den vandrande månen»….

Men han ser liten mening i den ensidige astrologiske tolkningen.

Petersen mener myten ikke kan overleve om den ensidig skal betraktes som vann og sten, stjerner og himmelske konstellasjoner.

Han mener at  slik :….» førvandlas nordens kæra mytologi til en almanakk»….

På den annen side :….» hvarføre skulle vi icke hafva en himmelsk djurkrets såvel som andra?» spør han , og henviser bl.a til Finn Magnusen,

som hevdet at den nordiske gudelæren har sine astronomiske guder slik egypterne, kaldeerne , romerne og grekerne og alle andre folkeslag hadde.

Han viser til at den astrologiske tolkningen var, hadde vært, den viktigste naturforklaringen på myten.

Astrologien utgjorde en vesentlig del av prestenes lære og den skriver seg langt tilbake i tid,  i alle verdens myter, men Petersen argumenterer mot at den er nødvendig for å tolke myten.

Selv søker han å «beånde» mytene, eller vise til de dype åndelige sannheter som myten rommer, altså en sjelelig forståelse av myten hvor mennesket står i sentrum.

Så langt Fra N.M.Petersen.

Jeg ønsket med dette å vise glimt fra den religiøse debatten for 200 år siden.

Vi har på denne korte tiden «glemt» hva som var før den moderne nytolkningen av både religion og historie fant sted.

Dersom vi husker Heyerdahls forsøk på å argumentere for den historiske forklaringsmodellen, den som Snorre og Saxo viser oss, og tenker på hvor sinte norske forskere ble på ham,

forstår vi kanskje bedre hvor vanskelig dette fremdeles er!  Og hvorfor vi ikke lærer noe om de tolkningsmåtene som var de vanlige før.

Jeg har en tid sett nærmere på naturtolkningen i Bibelen, og vet det er et nesten tabubelagt område.

Bibelen advarer mot astrologien, sier man. Det er avgudsdyrkelse.

Denne tankegangen vil jeg både understreke og nyansere.

5.Mos.4.15-19 viser lovens holdning til  spørsmålene vedrørende «naturforståelsen» av mytene:

«Så ta eder nu vel i vare, så sant dere har eders liv kjært – ….at dere ikke forsynder eder med å gjøre eder noget utskåret bilde, noget slags avgudsbilde, i skikkelse av mann eller kvinne

eller av noget firfødt dyr på jorden eller av nogen vinget fugl som flyver under himmelen, eller av noget dyr som kryper på jorden, eller av nogen fisk i vannet nedenfor jorden,

og at du ikke, når du løfter dine øyne op til himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, lar deg føre vill, så du tilbeder dem,

de som Herren din Gud har tildelt alle folkene under hele himmelen.»

Her kommer en begrunnelse for det annet bud, billedforbudet, godt frem. Man skal ikke lage billeder av noe på, over eller under jorden for å tilbe dem.

Og, når du ser på dem skal du ikke tilbe dem.

Og vi legger merke til at Gud her føyer til at alt dette er tildelt alle folkene under himmelen. Dette har alle mennesker felles.

Om Loven heter det at Gud ga Israel sin lov og den har han ikke gitt til noe hedningefolk.

Vi ser at med den loven skiller Israel seg ut fra alle folkene rundt omkring, for de andre folkene laget gudebilder og dyrket dem.

Var det nødvendig å gi en slik lov?

Israel hadde samme tendensen til avgudsdyrkelse. Vi husker f. eks at de laget gullkalven, og  vi leser i Krøniken at Josias renset tempelet:

…»de førte ut av Herrens tempel alle de redskaper som var gjort til Ba’al og Astarte og til hele himmelens hær…… og avsatte de prester som brente røkelse for Ba’al,

for solen og månen og dyrekretsens stjernebilder og hele himmelens hær……»

Så vi ser at Israel, på tross av loven, hadde avguderiet helt inne i tempeltjenesten.

Ordet for dyrekretsen er her «mazzaloth»,  og det sies å være samme ord som Gud bruker i sitt svar til Job:

…»Kan du knytte syvstjernens bånd, eller løse Orions lenker? Kan du føre Dyrekretsens stjernebilder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger – kan du styre dens gang?

Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?»…

Ordet for Dyrekretsen er her » Mazzaroth» og de kildene jeg har kunnet finne, sier at disse ordene er synonyme.

I yiddissh og kabbalistisk tradisjon er «mazalot» ordet for astrologi, så de sterke religiøse retningene i jødedommen anser dette som en del av det hele.

I det siterte fra Job, sies det tydelig at Gud fastsetter den skapte himmelens herredømme over jorden.

Forståelsen av at himmelen hersker over jorden, styrkes ved ordet «maadanoth» som brukes om å knytte syvstjernens bånd.

I King James står de slik: …» Canst thou bind the sweet influences of the Plei’ades…»

Jeg ønsker å vise at Zoodiaken er Guds skaperverk, og at det er han som fastsetter dens herredømme over jorden.

Det er Gud som skal æres og tilbees! men hans skapninger og hans ordninger bør vi ikke forakte.

Vår moderne kultur, som de siste 200 år har «glemt» dette , avfeier at dette virkelig var en av tolkningsmåtene før

Og så grundig har de feiet ut selv det minste spor av denne mangetusenårige, verdensomspennende fellesforståelsen av myten, at vi ikke «ser snurten» av den i vår almenutdanning.

Og om det spørres: Bør ikke mytene tolkes etter datidens forståelse? avvises det, uten diskusjon, som gammel overtro.

Jeg ønsket derfor bare å minne om det som var, og som Bibelen nevner som en del av skaperverket.

Iskapelsesberetningen, heter det at  Gud skapte himmellegemene:

…»De skal være til tegn, og fastsatte tider og dager og år…..»

Kalender-regning ble mulig ved astronomiske observasjoner av himmellegemene over lang tid, og vi vet at hele middelhavsområdet brukte tid på dette.

Den gangen var astrologi og astonomi samme sak.  Det var datidens vitenskap.

De hadde felles kunnskaper, felles billedspråk og gåter, og forsto hverandres myter, for referansene deres var i den fysiske himmelen og felles for dem alle.

Jeg liker å ha et bredt tolknings og assosiasjonsgrunnlag når jeg vandrer i mytene, der alle tolkningsmuligheter er til berikelse.

Om jeg da får øye på et mytisk bilde som berører oss og vår tid, er det ikke viktig for meg om det faller inn under den ene eller andre tolkningsmåten,

for meg er det underordnet, for bare Gud er overordnet.

Se også:

Riksvåpen og nasjonale symboler.

 

april 7, 2013 - Posted by | Bøker, Blogroll, Etikk, tro og tanke, Kommunikasjon, politikk, Visjon og viten

14 kommentarer »

  1. It is really a nice and helpful piece of info. I am glad that you simply shared this useful information with us. Please stay us up to date like this. Thank you for sharing.

    Kommentar av dvb-t | april 11, 2013 | Svar

    • Takk! Hyggelig at noen liker det! Tar gjerne kommentarer!

      Kommentar av predikeren | april 14, 2013 | Svar

  2. En skapelsesberetning kan forklares gjennom selve formålet med skapelsen. Skapelsen skjer når redskapet møter overflaten, og testen av prototypen fastsetter kvaliteten av verktøyet. Petter Solberg er en testerkjører for en produsenten av et verktøy under utvikling. Kunnskapen skaperen tilegner seg gjennom disse testene er verdifull for utviklingen av produktet, der oppmerksomheten rundt selve testen i virkeligheten bare er et biprodukt av selve produksjonen. En bil er for så vidt et viktig vertøy, men det viktigste verktøyet vi har skapt er språket, og testerkjøreren for dette verktøyet kaller vi en poet eller en skald.

    Og no nyttar vi den seiemåten oss imellom, at vi kallar gullet for «munnmælinga» åt desse jotnane. Og i runer eller skaldskap løyner vi ordet «gull» på den måten at vi kallar det «målet» eller «orda» eller «talen» åt desse jotnane.»
    Æge: «Det tykkjer eg er sløgt bortgøymt i runer.»

    Jotnar, som i orginalteksten Io som Iotun, eller Iodyr som himmehestar.

    Redskapen som blir brukt her er en kniv og overflaten er tre, så derfor ble tegnene laget av rette streker. Historien blir da risset i tømmer, som de ni kvinnene som grunnla de ni heimane i det store treet Yggdrasil. Man bor inne i treet, man sitter inne i eika: huset, båten, brygga. Runene man risser som skaper folket (Ask og Embla) beskrevet som to tømmerstokker som Odin puster liv I.

    Grekerne regner de som bruker det greske ”verktøyet” for det greske folket, og dermed blir folket skapt av «målet» eller «orda» eller «talen» i de gamle mytene. Den 200 år gamle debatten du sikter til ble gjort rundt 2400 år siden av de greske filosofene. De analyserer gudene ved hjelp av logiske argumenter og skreller av lag for lag av denne løken. Etter hvert som man nærmer seg kjernen fremprovoseres en reaksjon som fører til at Sokrates blir dømt til å drikke giftbegeret.

    De greske mytene skaper dermed det greske folket, de nordiske mytene de nordiske språkene, myten om Baal det fønikisk folket, bibelen det hebraiske språket, og Koranen det arabiske folket.

    I Koranen blir mennesket skapt fra en leirklump der den originale myten ble skrevet med en kile, og overflaten var våt leire.

    Biproduktet av disse produksjonene blir da tolkningen av innholdet som er selve formålet.

    Kommentar av nidud | april 13, 2013 | Svar

  3. Jotun – Io – Iotun – Jotun – joden – jøden – jotun – goten – goter …… av fornjoten
    stjerne – got. stairno – ght. stern – skrt. star +tarah – idg. aster ….av astor – asator – astarte
    Den 200 år gamle debatten du sikter til ble gjort for rundt 2400 år siden av de greske filosofene… men den logiske argumentasjon er bare et av mange redskap for å ordne og tilrettelegge saksforhold for tankens uavlatelige analyttiske virksomhet. Den skaper og ordner illusjonen om lag på lag. Kjernen er hel.
    Men hvem er de ni kvinnene?

    Kommentar av predikeren | april 13, 2013 | Svar

  4. > Jotun – Io – Iotun – Jotun – joden – jøden
    Navnet jødel beskriver folkeslaget sør av Juda som kom opp fra landet Dan, forøvrig også bevart i det islandske navnet Jödul.

    > Men hvem er de ni kvinnene?
    Går ut fra at treet de bor i er Storbritannia, og de tre røttene som forklart av Snorre: en i østerled, en i vesterled, og en som horver mot Hel, nedover langs norskekysten mot Sibir. Midgard blir da et sted under treet, og vikingene regnet Sør-England som Midgards land. Navnet på Storbritannia var Anger eller Angøya. De som bor der kaller man Angerbu, som i det gamle navnet Angelþeod – the people of England.

    Tre ganger ni.

    Ein vart boren i opphavs tidi, ov-vaksen gut, av gude-ætti. Nie mødre, jotunmøyar, ved heimens ende oddkulten bar. Gjalp honnom bar, Greip honnom bar, bar honnom Eistla og Øyrgjava, honnom bar Ulrun og Angøya, Imd og Atla, og Jarnsaksa.

    Writers similarly disagree also concerning the number of the Muses; for some say that there are three, and others that there are nine, but the number nine has prevailed since it rests upon the authority of the most distinguished men, such as Homer and Hesiod and others like them.

    the nine daughters of Zeus…

    Kommentar av nidud | april 14, 2013 | Svar

  5. Islandske navnet Jödul? ,,,finner jøkul…

    De ni fødte eneboeren, han, den nåderike mann, ved jordens rand, borinn – boren – født
    himmelen er boren – bæres ved jordens rand .. det er hav og bekker, fjell og skog….alle ni jettemødre.
    Gjalp – opprørt sjø, bølge Greip – brusende fjellbekk , Tor har en krans av 12 stjerner….han ble styrket av jordens kraft og solens strømmer,
    da så han Gjalp stå på begge sider av elven og voldte at den vokste. Han kastet sten etter henne og sa:
    «i os skal man demme.»
    Så grep han en rogn og steg opp av elven og gikk til Geirrød
    En stol løftet Tor til taket, da skjøv han fra med Grids stav og geirrøds døtre brakk sine rygger under stolen.

    Kommentar av predikeren | april 14, 2013 | Svar

  6. > Islandske navnet Jödul? ,,,finner jøkul…
    Som Iodyr menes bevart i navet Jöðurr.

    > De ni fødte eneboeren, han
    Som Tiamat fødte Marduk og er opphavet til alle (menn).

    > Gjalp – opprørt sjø
    Tiamat betyr også sjø eller havet, og hun er temlig opprørt.

    > Tor har en krans av 12 stjerner
    Eller en krans av ni + tre stjerner

    > Gjalp stå på begge sider av elven og voldte at den vokste
    Historien om Tor som fisker Midgardsormen, men kan du dra Leviatan opp med en krok eller senke tungen på den med en line? Kan du stikke et sivrør gjennom nesen på den eller spidde kjeven med en krok?

    Kommentar av nidud | april 15, 2013 | Svar

  7. Hei, Nidud …. ni – dud……nid – ud

    Tiamat og Apsu ;saltvannet og ferskvannet, fødte mange sønner, men barna festet og spilte musikk til langt på natt.
    Apsu ble lei bråket: Jeg er inderlig lei av bråket og vil drepe dem, sa han til Tiamat.
    Nei, sa hun, vent , jeg skal snakke med dem.
    Men sønnene hørte ikke på moren.
    Da Tiamat hadde snakket med dem , planla de hvordan de skulle drepe Apsu, sin far.
    I kampen ble begge foreldre drept, for Tiamat kjempet for sin mann.
    Marduk ledet kampene for barna og var den seierende. Han ble Babylons beskytter.

    Har du gode litteratur-tips til en som liker å lete i de gamle tidene… og vil du si noe om din interesse, hva den består i?
    Hva tenker du om å tolke mytene astrologisk også, ikke bare historisk kritisk?

    Kommentar av predikeren | april 15, 2013 | Svar

  8. > Har du gode litteratur-tips til en som liker å lete i de gamle tidene…
    Har vel den forståelsen at det ikke nødvendigvis er bøkene man leser, men hvordan man tolker innholdet. Skal man lære noe, som betyr ”å bringe ut”, så må man tenke selv, som du gjør i denne bloggen, som forklarer interessen.

    Har en mistanke om en viss skepsis til den greske filosofien, og i den anledning kan jeg komme med følgene betraktning: De greske filosofene bøyer sine knær og ber til Gud I himmelen, og den historiske forståelsen beskrives slik:

    On one occasion, wanting to lead them on talk about antiquity, he broached the subject of our own ancient history. He started talking about Phoroneus, the first human being, it is said, and about Niobe, and then he told the story of how Deucalion and Pyrrha survived the flood. He went on to trace the lines of descent of their posterity, and tried to compute their dates by calculating the number of years which had elapsed since the events of which he spoke.

    > Tiamat og Apsu ;saltvannet og ferskvannet
    Tiamat sluker Aspu.

    > og vil du si noe om din interesse, hva den består i?
    Akilleshælen til kjempen ligger i foten, og det er interessant. Gjalp lager en demning med foten, Naglfar, og vannet stiger; det renner nesten over til Utgard. Frånangerfossen renner inn i munnen på Fråneomen der ferskvann møter saltvann. Når ormen kryper på land blir det flom, og etter ragnarok, når Naglfar løsner og demningen brister, vokser kornet usådd.

    Kjem den dimme draken fljugande, fråneormen, nedan frå Nidafjelli. Ber lik i fjørom, flyg over voll Nidhogg nåbleik. No mun ho søkke.

    Så hvem er hun? En flodbølge?

    Who was the dragon? Tiamat was the dragon! Bêl in heaven hath formed… Fifty kaspu in his length, one kaspu… Six cubits is his mouth, twelve cubits… Twelve cubits is the circuit of his… For the space of sixty cubits he … a bird; In water nine cubits deep he draggeth… He raiseth his tail on high…

    Lengden på Tiamat er altså rundt 680 km, og den geografiske høyden måles i høde over havet, og det gudommelige synet er ovenfra. Beskrivelsen av Leviatan er dermed også av interesse:

    Alt som er høyt ser den, den er jo konge over alle stolte skapninger.
    Den er trygg om enn Jordan skulle fosse inn i gapet på den.

    En slik tolkning er ikke nødvendigvis historisk og heller ikke særlig kritisk, men av mytologisk interesse.

    > Hva tenker du om å tolke mytene astrologisk
    Hvis man tror innholdet i myten religiøst så kan man kanskje tolke innholdet religiøst.

    Kommentar av nidud | april 16, 2013 | Svar

  9. Akilleshælen til kjempen ligger i foten….som»foten» ved Lokes laksehale fikk smal form under Tors hand der i Frånangerfossen……
    Som ormen mistet sine føtter og måtte krype på sin buk… og Nidhugg bodde under treets fot….

    Tiamat og Apsu….vannet over og under «hvelvingen» i Babylon …..

    Den Leviatan du beskriver, er Behemot, den er dyret i Daniel av kobber og jern, vår moderne sivilisasjons hjerte.

    Det greske har jeg brukt altfor lite tid på. Ikke av vrangvilje, men jeg er ikke kommet så langt ennå. GT tar tid…

    Phoroneus, the first human being…. der ser du…Spøk og skratt , sa vismann Solon.

    Kommentar av predikeren | april 16, 2013 | Svar

  10. > som”foten” ved Lokes laksehale fikk smal form under
    De prøvde vel å fange Loke med et garn, noe som også nevnes i historien om Tiamat.

    > og Nidhugg bodde under treets fot….
    Tja, ormen ligger jo rundt Midgard, under treet.

    > Tiamat og Apsu….vannet over og under “hvelvingen” i Babylon …..
    I selve krigseposet, der Tiamat bli drept, renner blodet i flere år. Som or blodet åt Brime, som også betyr saltvann, eller havet.

    > Den Leviatan du beskriver, er Behemot
    Er egentlig ikke så sikker på det, men sammenhengen burde være grei:
    Der seiler skipene omkring, der er Leviatan som Du har dannet for å leke der. Leviatan, den flyktende slangen, Leviatan, den forvridde slangen. Og Han vil drepe sjøuhyret i havet.

    > Phoroneus, the first human being…. der ser du…Spøk og skratt , sa vismann Solon
    And then one of the priests, a very old man, said, ‘Ah, Solon, Solon, you Greeks are ever children. There isn’t an old man among you.’

    > GT tar tid…
    Han som til slutt skriver ned denne historien, en elev av Plato, reiser til Egypt for å spore opp originalteksten. Han kommer tilbake med det GT.

    > Det greske har jeg brukt altfor lite tid på.
    Litt lokal historie er jo også interesant:

    Kong Farking sat trygg på sin eigen stad.
    Han var litt av ein skrytar, men ein stormodig kar.
    I Hoptjødni skip låg avgøymd og trygt.
    Tett sunnanom Helbrunnens djupe sluk.

    Ved sida av kongsgarden var ein sværande hall.
    Og guden som trona der var ein støypte gullkalv.
    Der svang seg dansen jamt hundrand mann.
    Til æra for guden den glimande kalv.

    Kommentar av nidud | april 16, 2013 | Svar

  11. Det var morsomt å lese om Kong Augvald og Kong Farking.
    Augvald – Aug – latin: augere = forøke – aug – auk – jøk – det som øker…
    KongAugvald økte, da hans hellige ku var fra tiden hvor oksen var herskeren i himmelen som og på jorden, og ørnen sto ham midt imot i sirkelen, dengang Egypternes Apis var merket av ørnens vinger på sin rygg!
    Kong Farking – Far(king)..- fer – firr – fidr (fjær) – fidere(vinge) – vingemannen, fjærdraktmannen sto ham i mot og ble hans banemann.

    Kommentar av predikeren | april 17, 2013 | Svar

  12. Her er en link som forteller litt om Solon, og årsaken til reisen til Egypt hvis det skulle være av interesse.

    Kommentar av nidud | april 19, 2013 | Svar

  13. Takk! Det var hyggelig gjort! Linken så veldig god ut, men den trenger jeg litt mer tid på!
    Og du må ha stor takk for en hyggelig samtale!

    Kommentar av predikeren | april 19, 2013 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: