per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

Hernes: Europa på vippepunktet.

I Morgenbladet, 16-23 mai, skriver forsker og professor Hernes i sin faste spalte et innlegg vedrørende krisen i Europa.

Hernes er en av våre store planleggere i moderne tid.

Fra 1972 til 1982 ledet han den første maktutredningen. 

Utredningen var særlig inspirert av nyere amerikansk sosiologi og definerte makt som «evnen til å få andre til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort».

I 1980-81 var han statssekretær under Per Kleppe “Planleggingssekretariatet” .

Fra 1990 ble han statsråd i Gro Brundtlands regjering i Kirke,-utdannings og forskningsdepartementet, hvor han utarbeidet og innførte Reform 94, hvor alle elever fikk rett til videregående opplæring,  og Reform 97 hvor grunnskolen bl.a ble utvidet med et år.

Deretter, fra 1995- 1997, var han helseminister og ansvarlig for de store helsereformene som ble påbegynt i denne perioden, blant annet Aarbakkeutvalgets arbeider.

Denne påminnelsen om hans karriere, har jeg gitt for å ha friskt i minnet hvor sentral han var og er i planleggingen av det moderne norske samfunnet.

Senere har han deltatt internasjonalt: se     forskningsradet

International Social Science Council (ISSC) har nettopp avholdt sin 26. generalforsamling. Her ble Gudmund Hernes valgt til president for neste toårsperiode, etter forslag fra Norges forskningsråd.
ISSC er den eneste globale, tverrfaglige organisasjonen i samfunnsfagene. Organisasjonen ble opprettet i 1952 etter initiativ fra UNESCO for å utvikle og koordinere internasjonalt samarbeid på tvers av de samfunnsvitenskapelige disiplinene. Sekretariatet ligger i Paris.

Planleggerne, det er politikerne og deres eksperter økonomene, må ta hensyn til alle faktorer i nåtiden for å kunne forutsi fremtiden, slik at man kan gjøre de rette handlingene idag for å legge grunnlaget for å virkeliggjøre den fremtid de vil ha, sier Hernes.

Denne tankegangen som Hernes viser oss her, er den rådende i moderne planlegging. Hernes  gir oss i sitt innlegg en forklaring på hvorfor planleggingen har slått feil og brakt «Europa til vippepunktet».

Denne bemerkelsesverdig strategien har, ifølge Hernes, fått vanskeligheter med :

– en vrang virkelighet,

– med økonomer som ikke har gode nok modeller for sine virkelighetsbeskrivelser,

– med grådige aktører på markedet

– med et under-regulert marked

– med stigende arbeidsledighet

– med uansvarlige lån og uansvarlige banker

– og med politikere som trenger beskyttelse mot den virkeligheten de ikke klarer å omforme slik de hadde ønsket.

Dette gir det skremmende resultat at oppslutningen om EU faller, mens politikerforakten stiger.

Inspirasjonen til å arbeide for de endringene politikerne ønsker,  sier Hernes at vi finner i Europas kirkegårder. Det er de falne i krigen, de som falt for tyske våpen som er drivkraften i endringspolitikken.

Og det å holde krigsminnene levende, er også den “medisin” han foreskriver for Europas ledelse  i  innleggets avslutning:

“Etterkrigstidens store Europeiske prosjekt er i ferd med å glippe ut av hendene på Europas politikere. ….. Hvert år arrangeres pakketurer til Europas krigskirkegårder. Kanskje både økonomer og politikere skulle melde seg på.”

Jeg merker meg slike uttrykk som:

– Nasjonalisme måtte kontres av materiell interesse.

– Skulle statene temmes politisk, måtte det skapes gjensidig avhengihet

-Europeiske land kan ikke kutte seg til vekst på samme tid.

Man bør bruke tid på slike setninger! Men her vil jeg nevne hva Hernes ikke nevner i innlegget sitt.

Jeg ser at han ikke nevner hvordan vi har gitt vår industri, vår ekspertise og våre arbeidsplasser til Kina.

Heller ikke nevner han EUs lovgivning som forplikter alle medlemsland å tilrettelegge for de multinasjonale selskapenes aktiviteter.

Når han etterlyser en større og bedre regulering av markedet, og nevner aktørenes grådighet,  kunne vi ventet en antydning om denne EUs gigantiske lojalitet overfor storaktørene i markedet.

Dette er selskaper som hverken har nasjonal eller internasjonal tilknytning, de har heller ikke noen form for nasjonalt eller internasjonalt ansvar.

Deres eneste mål er å overleve! og deres forpliktelser er å øke egen fortjeneste mest mulig.

Når de holder lover og regler, er det fordi de har fått lovene og reglene utformet for sitt formål.

Å gjøre dette, å utforme lover og regler etter de overnasjonale selskapenes ønsker, har alle EUs medlemsland og EØS-land forpliktet seg på.

De multinasjonale selskapene har styring og kontroll  med alt som fremmer deres interesser gjennom flere organer, bl.a EU.

De er faktisk våre globale aktører! men som Hernes påpeker, altfor dårlig politisk styrt.

Det som forundrer meg er at Hernes opprettholder en “krigsretorikk” og  myten om  “kampen for de fattige” som argumenter for global styring av kapitalen.

Krigsretorikken kan kanskje ildne noen få, men kampen mot fattigdommen kjennes ikke lenger som troverdige politiske argumenter.

Hernes tror kanhende på at politikerne, i et globalt system, kan styre de multinasjonale selskapene til beste for de fattige, men politikerne har foreløpig ikke vist vilje til å ta omsorg for dagens fattige.

Tvert om er våre fattige , både norske og utenlandske, og deres fattigdom et resultat av politisk planlegging.

Hernes var sentral i planleggingen og  gjennomføringen av norsk EØS tilpasning fra tidlig 1990tall, og han ledet maktutredningen om hvordan: ” få andre til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort».

Hernes burde forklare oss hvorfor de planla som de gjorde og hva slags samfunn han og kollegene ønsket å skape i fremtiden, så vi kunne samtale åpent om de politiske «tiltak og mål».

Kanskje Hernes faktisk tror at de multinasjonale selskapene vil gi styringsmakten tilbake til politikerne i en “Globalisert” verden?

Kanskje det lykkes bare politikerne inspireres nok og informeres nok?

Kanskje ønsker han at vi, folket, skal tro at de kan det?

Vil politikere og økonomer være tilfreds med å tjene de store overnasjonale selskapene, og å få sin tilsynelatende makt fra dem?

Det er jo ikke virkeligheten, slik den er, som betyr noe, sier Hernes,  men hvordan man kan tyde fremtiden, forutsi den, slik at man kan gjøre de rette handlingene idag for å legge grunnlaget for å virkeliggjøre den fremtid politikerne vil ha.

Siden planleggerne har bragt Europa på et vippepunkt, så er det rett av Hernes å advare oss alle!

Han har vært i posisjon i over førti år! og planlagt det moderne samfunnet, og han ville gjort det samme omigjen, sier han selv om skolereformene.

Enten det dreier seg om Reform 97, eller andre reformer,  viser  det hvike prinsipper som gjelder i planleggingen:  Man har en politikk, og den gjennomfører man uansett.

Man får planer utenfra, fra f. eks. OECD , EU eller andre, så serverer man den norske utgaven av dette, gir den en politisk form som passer for oss og legger de norske forholdene til rette for politikernes planler.

Når det går galt, som Hernes sier, er det økonomenes feil, som ikke hadde «gode nok modeller» for sine beregninger, og virkeligheten «som er vrang».

Norge får direktiver, inngår avtaler og underkaster seg internasjonale regler og politikerne serverer dem videre i «norsk» utgave, som betalte reform-medarbeidere uten å spørre folket hva det vil.

Kunsten er å få folk til å gjennomføre det folk ikke vil.

Se også:

Legmannens svar til Eia

Les boken til Asle Toje!

mai 18, 2013 - Posted by | Blogroll, Drøm/stemning, Etikk, tro og tanke, Kommunikasjon, politikk, Synsing

14 kommentarer »

  1. Reblogged this on .

    Kommentar av Ytringer | mai 19, 2013 | Svar

  2. Jeg synes det er fasinerende at Hernes klarer å være så smart og så dum samtidig, ved å se klart problemer mellom kart og terreng hos andre, men ikke ser/er villig til å se at mange av de teoriene han sverger til er systematisk feil, da de ikke tar hensyn til at mennesker har en biologisk natur, og at dette legger begrensninger på hva som kan sosialt konstrueres.

    Hernes sa på Eias Hjernevask-serie at han mente intelligens var miljøbestemt og kunne læres. Forskjeller mellom elever fra ulike hjemmemiljøer kan da i prinsippet kompenseres noe ved å reformere skolen i mer teoretisk retning, noe Hernes da også gjorde. Resultatet ble, siden biologisk arv er en viktig faktor i skoleflinkhet, at de flinkeste elevene ble flinkere, da de likte det økte fokuset på teoretisk kunnskap, mens de dårligste ble dårligere, da mistet mer av den lille motivasjonen de hadde, da de følte at de forsto ennå mindre enn før.

    At alle ble flinkere, men at de svakere barna gjorde størst fremskritt, som sosialkonstruktivistenes teori tilsier, slo derfor ikke til. At teorien ikke slo til, burde fått Hernes til å tvile på at alt er vel mellom teori og virkelighet, men uttalensene hos Eia, tyder ikke på dette.

    Etter Hernes har skolen blitt reformert et par ganger, men jeg vet ikke om disse har kompensert for hva Hernes gjorde ennå.

    Kommentar av mediakrig | mai 20, 2013 | Svar

  3. Hei, mediakrig.
    Takk for godt innspill!
    Eias serie var befriende! Han evnet å lokke «planleggerne og forskerne» ut av deres trygge «vitenskap»lige aktiviteter.
    Som en av de kvinnelige forskerne(husker ikke navnet hennes) sa om forholdet mellom arv og miljø:
    -Det er ikke interessant hva man er, men hva man kan bli! det er interessant.

    Jeg jobber i skolen, og jeg opplever den ensidige teoretiseringen som «sjelelig massemord» på en hel generasjon.Det er, medregnet barnehagetiden, 18 år hvor fagenes teoridel daglig tvinges, med alle pedagogiske knep, inn i barnehjernene. Planleggerne tror nok fullt og fast på at de kan skolere folket ut av arbeiderklassen.

    Jeg synes også det er fasinerende at «Hernes klarer å være så smart og så dum samtidig». Det viser at «deres tro» på den politikerskapte fremtiden deres er sterk, og at de er vant til å planlegge uten særlig innsyn og motsigelse.
    Så lenge «alt gikk bra», fikk de liten motbør, men fordi alt nå er gått galt, føler han et ansvar for å forklare hvorfor.
    Siden han fremdeles tror på den politiske teorien de har skapt, er hans forklaring at «virkeligheten er vrang».
    Han tror faktisk fremdeles at virkeligheten kan endres til det politikerne vil, bare økonomene får gode nok modeller for sin virkelighetsbeskrivelse. Det samme gjør politikerne etter ham, for dette er ikke Hernes’ private lille verden, men vår vestlige kulturs vitenskap, hvor skolepolitikken er spikret i internasjonale avtaler. Samme hvilke reformer vi har, eller ministre eller partier, de er forpliktet på de avtaler norge har skrevet under på. Så Hernes er ikke en nyskaper, men en av mange dyktige gjennomførere av det man internasjonalt har planlagt.

    Siden dette er avtaler og internasjonale systemer, er det skrekkelig!
    Likevel er denne moderne «maktutøvelse» en «mer human» måte enn fortidens utbytting, slavekontrakter og massenedslaktinger. Å oppnå full kontroll på fredelig vis, er idealet, og nå har vi planleggerne som «tilrettelegger» lover og regler slik at vi frivillig går dit noen (de øverst i planhierarkiet) vil vi skal gå.

    Kommentar av predikeren | mai 20, 2013 | Svar

  4. «Det viser at “deres tro” på den politikerskapte fremtiden deres er sterk, og at de er vant til å planlegge uten særlig innsyn og motsigelse.»

    De har aldri gjort eller laget noe praktisk i hele sitt liv, så det er ikke så rart at de tror at det bare er for byråkratene å utføre hva politikerne og akademikerne ønsker.

    På godt norsk kalles dette magisk tankegang, noe jeg innbilder meg at du også har skrevet om?

    Kommentar av mediakrig | mai 20, 2013 | Svar

  5. Ja, det er skremmende utvikling. Norge må se det og snu trenden. Satse på større grad av selvforsyning og norskproduserte varer. Vi må innse at for å beholde produksjonen her må vi betale mer for varen og ta den prisen istedenfor å la kina produsere det billig for oss og vi legge ned arbeisplassene her. Det er kortsikig tenking. Vi må finne oss i at vi egentlig ikke har så høy levestandard som vi ønsker å tro at vi har. Den er kunstig fordi vi får mat og klær billig produsert i bla a kina. Den dagen det ikke fungerer lenger er vi ille ute å kjøre her oppe i nord. Synes også det er ille at vi tror vi har det så bra og at ingenting kan ramme oss så vi legger ned kornreservene våre. Beredskapslagere som skal hjelp oss gjennom kriser og avverge hungersnød. Vi er virkelig naive her oppe.

    Kommentar av hagegleder | mai 20, 2013 | Svar

  6. Ja, magisk tankegang og tro er to motstykker i vår «religiøse» tilværelse.
    Vil man «avkle» seg troen, har man lett for å ende opp med magien.

    Vi tenker lite over hva som er egen kunnskap som vi har sjekket ut rent «praktisk», med å gjøre, og lært kunnskap som vi tror er riktig fordi alle lærer det samme.
    Selv kan man ikke rekke å utprøve all informasjon.
    Demokratiet skal derfor, ideelt sett, samle i samtaleform og debatt alles tanker og praktiske erfaringer for å kunne velge best mulig.
    Skrekkeksempelet er trollmannens læregutt som elsket makten, men ikke kunne nok til å styre den.
    Magikeren, som søker å tvinge materien til å virke slik han ønsker at den skal virke.
    Slik sett er hele denne moderne makt-tankegangen magisk, fordi den «ved å gjøre de rette handlingene kan skape den fremtiden de vil ha. Her NWO.
    Og Hernes spesielle artikkel blir slik en av handlingene som skal bidra til at vi forstår behovet for «sterkere regulering av markedet».
    Altså er hans innlegg en handling som skal få leserne til å velge NWO’s løsninger så Europa skal vippe «riktig» vei.

    Kommentar av predikeren | mai 20, 2013 | Svar

    • «Slik sett er hele denne moderne makt-tankegangen magisk, fordi den “ved å gjøre de rette handlingene kan skape den fremtiden de vil ha»

      Det har egentlig ikke slått meg før, men jeg tror ikke sosialistene frigjorde noen fra magisk tankegang med sin kamp mot kristendommen. Hva de gjorde var mere at de frigjorde den magiske tankegangen fra å kun gjelde religion, til å gjelde over alt i samfunnet.

      Hvor det før bare var knyttet dogmer til religionen, fikk vi dogmetenkning over alt, selv om den virkelige verden skriker deg i ørene om at du tar feil.

      Hvor Gud for Descartes var en garanti for at hva du så var et korrekt bilde på virkeligheten, så krever de politisk korrekte at vi ikke skal se de forskjellene vi ser, eller legge merke til de tingene vi gjør, hvis det strider mot hvordan de teologien deres sier verden skal være.

      Politisk korrekthet kan i mine øyne best beskrives som en totalitær religion som ikke krever noen tro, kun underkastelse. Dette har en del implikaskoner:

      1. De vil få problemer med muslimer, da Islam betyr og krever underkastelse.

      2. Folkets opplevde virkelighet og den politisk korrekte «virkeligheten» vil overensstemme mindre og mindre, da det ikke er mulig å snakke om den virkelige virkeligheten uten å bli sett på som kjetter. De har derfor ingen mulighet til å få korrigert feil de gjør, hvorpå problemene baller på seg.

      3. Måten å bekjempe dette på er ikke ved rasjonell debatt, da de kontrollerer språket det er tillatt å bruke, slik at de politisk korrekte vinner. Måten å bekjempe en religion på, er å systematisk peke på de latterlige tingene som religionen krever vi må gjøre i hverdagen.

      Hvor dumt er det ikke f.eks. å anta som et vitenskapelig dogme at alle er like bortsett fra miljø? Vi har alså forskere som indirekte bestemmer politikken innenfor f.eks. skole og innvandringspørsmål, hvor det ligger til grunn en obligatorisk forklaringsmodell hvor forskjeller forklarers som et resultat av miljø alene. Om ikke dette var nok, så krever de i tillegg at alle andre i resten av samfunnet ikke skal kunne snakke sammen om temaet, uten at vedkomne kjetter blir utstøtt av de rett-troendes rekker.

      Spesielt teit blir det å høre på samfunnsforskere, når vi kan se at det er forbudt å være uenig i forskermiljøet også.

      Det burde være forståelig hvorfor det ikke er noe poeng å ha en akademisk debatt, hvis man mister jobben hvis man skulle si seg enig med kritikerne? Da er det mye bedre å ta debatten om det er mulig for motdebattanten å beholde jobben og karrieren, hvis de skulle si seg enig.

      Kommentar av mediakrig | mai 31, 2013 | Svar

      • Ja, sånn tenker jeg også!
        Underkastelse, som du nevner, er et fenomen vi burde se nærmere på, hvor dypt det sitter i oss.

        Trangen til å herske og trangen til å underkaste seg kjenner vi igjen i både «fyrsten og hans undersotter» og «pornobladets glansnummere», begge er eks. på underkastelse, men her fremstår underkastelse som vrengebilder av de gode relasjonene: Nemlig det å tjene folket sitt, og være trofast i sin tjeneste for folket inntil døden; og å elske slik at man gjensidig hengir seg i gledens frie lek, enten den er i en erotisk akt eller i dagens arbeid.

        den ideelle hengivelsen er gledens kjærlighetssvar.
        Alle krav om underkastelse er et vrengebilde, en lidelse, en plage som fører til palassrevolusjoner og skilsmisser, hat og opprør.
        Vi har, ved demokratiet, søkt «fornuftsekteskapet», for å bli i bildet, vel vitende om at det ideelle ikke er mulig, og for å holde de maktsyke vrengebildene unna.
        Nå rokkes dette!
        Vi har, desverre, latt de maktsyke få etablere sine maktposisjoner i samfunnet vårt.

        I GTs profetiverden kalles herskerne for hyrder, og det snakkes derfor om gode og dårlige hyrder.
        Der kjennetegnes de dårlige hyrdene på at de lokker fårene etter seg, (noe jeg finner svært betegnende, det er tilbedelsen av herskeren det dreier seg om)
        mens de gode hyrdene leder fårene til rennende vann og grønne enger og denne omsorgen for fårenes beste er deres tjeneste med livet som innsats.

        Kommentar av predikeren | mai 31, 2013

    • Korreksjon. Det har egentlig ikke slått meg før du peker på det nå, … skal det være.

      Kommentar av mediakrig | mai 31, 2013 | Svar

  7. Hei, takk for engasjert kommentar!
    Jeg er så enig med deg! Vi har svært høy privatgjeld i Norge, og oljepenger vi ikke har lov til å bruke. Så vi får satse på egne poteter, vannrenseanlegg! og på kurs i kunsten å overleve.

    Kommentar av predikeren | mai 20, 2013 | Svar

  8. Man kan peke på den Amerikanske forbudstiden, hvor alkoholen flommet bare lystigere enn før og i tillegg ga mafiaen ett solid fundament som de også beholdt etterpå. Vi har senere sett at å lovbestemme alkoholprosent, delegere skjenkebevilgning, salgstider og åpningstider fungerer over all forventning. De mange små forbud, forskrifter og reguleringer fungerer langt bedre enn det totale forbud, og de skaper ingen folkelig motvilje.

    Denne forståelsen er vel grunnleggende for hvordan EU gjennomfører sitt byråkrati. Fri handel er ett kjent uhyre som EU gjennomfører under dekke av detaljstyring.
    Hvem tjener på det? Intet mysterium – kjøpmennene eller deres sjefer. Men blir verden bedre av det? De har lovet dette fra Adam Smiths tid og i tillegg fra 50tallet (Ayn Rand & co) opp til og med 80 tallet inntil debatten forstummet.
    Her hjemme ser vi at mengder blir utkonkurrert og ender på trygd eller i en statlig jobb. I utlandet ser vi at folk fra periferien strømmer til imperiesentra hvor herrefolket har nye service yrker.
    Men er det samfunnsøkonomisk gunstig på noen måte at så mange blir utkonkurrert? Nei, om noen som bare har halv arbeidskraft blir satt ut av arbeid, taper samfunnet dette.
    Allikevel kunne det være samfunnstjenlig å rasjonalisere, om man hadde beholdt initiativet til å skape nytt arbeid og arbeidsplasser. Men overskuddet går hele tiden til vinnerne – de som etterhvert får monopol.
    Jeg tror det vil komme ett brudd ett sted, noen vil skjønne at frihandelsprinsippet er ett sted å fokusere opposisjon. Tettsteder som går sammens om å forby butikker eid utenfra. Fordi franchise handelens vinnerformel er i dag basert på adgang til og for folk. (Kiwi på hvert hjørne).

    Ellers var det morsomt å se at inspirasjonen til å fortsette dagens feilslåtte politikk ligger i krigsgravene. Det forklarer Dagbladets hysteriske opplysningskampanje om Nazistenes idioti. Det er så enkelt som at – fordi Naziene var onde og dumme må vi gjøre det motsatte. Jeg legger merke til at Dgabladet aldri kommer med noe som beskriver politikken deres, bare omtale av kuriosa og ugjerninger.

    Kommentar av Valgeir | juni 1, 2013 | Svar

  9. Takk for god kommentar!
    Jeg er helt enig med deg, og ønsker også at en form for selvforsynte små samfunn kan vokse frem! Jeg vet jo at såkalt «nærmat» har stor popularitet i Usa, det kunne kanskje være en start å ha lokale grønnsakslagre for lokale dyrkere, men foreløpig er det vel for få av oss som ønsker det.
    Det må kanhende bli verre først, som du sier :»Jeg tror det vil komme et brudd….»
    Bare vi ikke venter så lenge at vi står uten muligheter til å gjennomføre det.

    Kommentar av predikeren | juni 2, 2013 | Svar

    • «Fordi franchise handelens vinnerformel er i dag basert på adgang til og for folk.»

      Ved lokal boykott, kan man gjøre Remaen på hjørne verdiløs, hvorpå lokale kan kjøpe den billig.

      Tilsvarende kan ansatte i en bedrift kollektiv sykmelde seg til bedriften er konkurs, hvorpå man kan overta bedriften selv.

      Kapitalisme baserer seg på at folk frivillig følger visse spilleregler fordi det er til fordel for alle. Når det spillereglene ikke lenger er noen fordel for flertallet, er det heller ikke noe poeng for flertallet å følge reglene, og det er vel bare et tidsspørmål før flertallet begynner å forstå det.

      Kommentar av mediakrig | juni 2, 2013 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: