per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

The Lancet: – Planeten trues av elektrotåka. Strålevernet er avlegs.

I Igjen deler jeg ett av Flydals blogginnlegg, Jeg gjør det fordi dette er en svært alvorlig sak som gjelder oss alle, og som ikke er demokratisk behandlet:
10/12/2018Einar Flydal
The Lancet er medisinernes mest prestisjefylte fagtidsskrift. Desember-nummeret er viet vår planets helsetilstand, og kan kanskje vekke opp norsk helsevesen:

I en to-siders artikkel oppsummerer to kjente forskere kunnskapsstatus om virkningene fra menneskeskapt elektromagnetisk stråling på vår planet. I likhet med andre framstående forskere advarer de mot massive skadevirkninger på helse og natur, og ber om at miljømedisinere ikke bare retter interessen mot slike globale tema som klimaendringer og kjemiske giftstoffer, men snarest også tar for seg «elektrotåka».
Budskapet er: – Det haster med nye risiko­vurderinger som baseres på dagens forskningsresultater, i stedet for de avlegs forestillingene som dagens strålevern bygger på. Og det trengs offentlige strakstiltak, spesielt for å bremse barns bruk av trådløst og for å fremme bruken av kablede kommunikasjonsløsninger. Vi er i etter-snar-fasen, og ikke lenger i føre-var-fasen.

Lancet-artikkelen «Planetary electromagnetic pollution: it is time to assess its impact» av Priyanka Bandara og David O Carpenter oppsummerer forskningen. Den beretter om dyp bekymring blant forskere for de påviste akutte, såvel som langsiktige, virkningene av stråling, selv når den har langt svakere energitetthet («styrke») enn dagens såkalte «grenseverdier». (Har vi i det hele tatt noen grenseverdier? Se bloggpost 26.10.2018.)
Den kan være noe å ta med til legen når du ber om attest for at elektromagnetiske felt påfører deg dokumentert vesentlig ulempe, og til strømselskapet ditt når du søker om fritak fra senderen i de nye AMS-målerne. Eller du kan sende den ved til NVE når klager, eller legge den ved når du politianmelder ditt strømselskap for å påtvinge deg helseskadelig miljøforurensning – akutt og/eller på sikt.
I artikkelen omtales blant annet følgende skadevirkninger som klart og tydelig er påvist ved eksponeringer med vesentlig lavere energitetthet («styrke») enn dagens «grenseverdier». Disse «grenseverdiene» ligger til grunn for myndighetenes forskrifter, herunder Fribruksforskriften, som er netteselskapenes referansedokument. Det er klart påvist:
1. akutte endringer i hjernens stoffskifte, i elektrisk aktivitet i hjernen og i systemiske immun-responser, og
2. virkninger etter kortere eller lengre tid knyttet til økt oksidativt stress (som har en svært stor «vifte» med mulige nedstrømsvirkninger), virkninger i form av DNA-skader og som økt kreftrisiko
Disse to punktene alene kan forklare svært mye av de helseplagene og -skadene som oppstår. Og de kan forklare mange av de reaksjonene vi finner i folks egenfortellinger om sine helseproblemer knyttet til eksponering for elektromagnetiske felt. (Les noen «Smartmålerhistorier» (se hans blogg. Se en liten video med intervjuer HER (Filmduken 2018).)
Disse to punktene alene feier dessuten fullstendig dagens «grenseverdier» av banen. Funnene er selvsagt publiserte, de er funnet i en rekke undersøkelser foretatt av ulike miljøer, og de ser selvsagt statistisk signifikante og er utført ved ulike metoder, både i laboratorier på celleprøver og i det virkelige liv, på dyr og mennesker. De finnes i de langt fleste av de studiene som gjøres – vi snakker fra ca 70 til 90% av studiene, avhengig av felt og periode. Der er ikke lenger rom for tvil. Likevel er de i en årrekke blitt avvist av Statens strålevern i Norge og mange andre land, som i stedet har lyttet til bransjens konsulenter og allierte, samt til fagfolk som tilhører den gamle garde som trodde at ikke-ioniserende stråling per definisjon ikke kunne gi skader – og derfor stolte mest på de forskerne som ingenting fant.
Men nå vet vi bedre. Og vi har all grunn til å anta at den eksponeringen for miljøgift som har økt mest over de siste tiårene, og som vi nå vet kan ha slike helsevirkninger som påvist, kommer fra trådløs, mikrobølget kommunikasjon. Økningen har skjedd i form av mobiler, trådløse fasttelefoner, WiFi og Bluetooth-løsninger, men også i form av bil- og vei-radarer, sikkerhetsskannere og medisinsk ustyr. Økningen rundt 1GHz-frekvensen som mye av dette mikrobølge-utstyret bruker, har vokst fra ekstremt lavt (se figuren) til ganske nær dagens «grenseverdier», dvs. til et nivå som er rundt 1 000 000 000 000 000 000 ganger høyere. («Grenseverdiene» er basert på å beskytte mot akutte oppvarmingsskader og ble formet i 1953 for å beskytte amerikanske marinegaster mot forbrenning fra radar og radioantenner. Siden da forsvares de av trådløsbransjen og forsvaret. Se mer om grenseverdienes historie i det omfattende vedlegget i boka «Smartmålerne, jussen og helsa», som du kan laste ned gratis som PDF HER.)
Eksponeringen for menneskeskapt elektromagnetisk stråling har i det siste økt vesentlig i en rekke land gjennom utplassering av smartmålere (AMS) som bringer en ny og døgnkontinuerlig strålekilde inn i alle hjem, med skarpe, lavfrekvente pulser som virker biologisk forstyrrende selv ved meget lave energinivåer («styrker»). Eksponeringen vil i framtida øke vesentlig med utplasseringen av teknologier som 5G og konsepter som Tingenes Internett, selvkjørende biler og andre «smarte» løsninger, som også baserer seg på slike skarpe lavfrekvente pulser og på svært høy tetthet mellom antennene. Vår tid er første gang i historien at mennesker og dyr utsettes for stråling over den naturlige bakgrunnsstrålingen fra unnfangelse til grav.
De vitenskapelige bevisene for at denne eksponeringen påvirker sentralnervesystemet – altså hjernen og nervesystemet et stykke utover i kroppen – hoper seg nå opp. Det påvises endringer på nervesystemets utvikling, noe som blant annet knyttes til ADHD-liknende funn. Det knyttes til enkelte nevro-degenerative lidelser, som øker jevnt i moderne samfunn.
På grunn av slike funn har en lang rekke forskere fra kloden rundt kommet med advarsler over mange år, og de har tryglet WHO og FN om strakstiltak. (Se f.eks. The International EMF Scientist Appeal, undertegnet av 244 forskere fra 41 land.)
Biologer har i en årrekke påvist mange av de samme typer skadevirkninger på flora og fauna. Skadevirkninger er påvist fra hele frekvensspekteret, såvel fra ekstremt lave frekvenser som fra mikrobølge-spekteret. Etterhvert har økologer også kommet til. Nå ser man også at vær og klima påvirkes, og at slikt er for lite utforsket.
De som har hevdet – og fortsatt hevder – at slik stråling (ikke-ioniserende stråling) ikke har nok energi til å endre biologisk materiale, for eksempel DNA, har ganske enkelt tatt feil, og det er nå også påvist gjennom eksperimenter. Radiofrekvent elektromagnetisk stråling skaper DNA-skader gjennom oksidativt stress, og dette skjer på samme vis som ved stråling nær UV-lys, som man også lenge trodde var ufarlig.

Da boka «Den usynlige regnbuen – historien om elektrisiteten og livet» ble lansert på Litteraturhuset her om dagen (bloggpost 6.12.2018), demonstrerte både biologen Dag O Hessen og arbeids- og miljømedisineren Finn Levy sin misnøye med at strålevernet er for slapt, og de understreket at selv om de ikke kjente til solide bevis, forelå det et vesentlig grunnlag for mistanke, og god grunn til å være føre-var.
Artikkelen i The Lancet viser at vitenskapen er kommet lengre enn som så. Nå er temaet også nådd fram fra de små spesialtidsskriftene for «stråleforskere» til medisinfagets topp-tidsskrift. Da er det vel kanskje håp om at en del leger tar bladet fra munnen og tillater seg å si at norsk strålevern bør reformeres? Og at det er uverdig å la det gå ut over pasientene ved å nekte dem attest på at de får helseproblemer, eller risikerer å få, fra menneskeskapte elektromagnetiske felt?
Kanskje kan vi til og med håpe på at Helsedepartementet tar rev i seilene og setter ned en arbeidsgruppe som skal røske opp i det antikvariske forsvaret av «grenseverdier» basert på akutt oppvarming av vev, og får feid bort det tåpelige dogmet om at det ikke er påvist andre skadevirkninger. For nå er det ikke lenger føre-var-politikk som trengs, men etter-snar. Det er kunnskapsstatus. Og her kunne det nok være noen milliarder å spare over helsebudsjettet.

Einar Flydal, den 11. desember 2018
PDF-versjon: EFlydal 20181210 Planeten trues av elektrotåka Strålevernet avlegs
Referanser
Bandara, Priyanka & Carpenter, David O: «Planetary electromagnetic pollution: it is time to assess its impact», The Lancet, Dec 2018 Volume 2 Number 12 e512-e514, https://www.thelancet.com/action/showPdf?pii=S2542-5196(18)30221-3
Firstenberg, Arthur: Den usynlige regnbuen – historien om elektrisiteten og livet, Z-forlag, 2018 (bestilles i bokhandel eller HER)
Flydal, Einar: «Biolog Dag O Hessen: – Underlig at strålingsfrislippet tillates», bloggpost 06/12/2018
Flydal, Einar: «Målerne, forskningen, grenseverdiene og strålevernet», i Advokatfirmaet Erling Grimstad AS og Einar Flydal: Smartmålerne, jussen og helsa, Z-forlag, 2018. (Utsolgt fra forlaget, kan lastes ned gratis HER.)
Flydal, Einar: «HMS-konsulent: – Strålevernet og NKOM mangler grunnlag for å friskmelde AMS-målerne», bloggpost 26/10/2018
International EMF Scientist Appeal, http://www.emfscientist.org/
Smartmålere – en strålende fremtid?, Del 2, Filmduken as, 2018, https://www.youtube.com/watch?v=9AuA5hIDZio
Smartmålerhistorier, https://einarflydal.com/smartmaler-historier/
Del dette:

E-post
Skriv ut

Reklamer

desember 10, 2018 Posted by | Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Dag O Hessen undrer seg over at strålingsfrislippet tillates.

Det var full sal under lanseringen den 5. desember av boka «Den usynlige regnbuen – historien om elektrisiteten og livet» på Litteraturhuset i Oslo:

Sakset fra siste blogginnlegg på Flydals blogg:

Både professor Dag O Hessen, biolog ved Universitetet i Oslo, og pensjonert overlege Finn Levy, som i en mannsalder har arbeidet med arbeids- og miljømedisin ved Oslo universitetssykehus Ullevål, var tindrende klare:

– Boka er svært interessant. Advarslene den gir, er det all grunn til å ta på alvor, selv om bokas synspunkter ikke er alment akseptert i fagmiljøene og vil vekke debatt. For tegn på at slike skademekanismer er reelle, er så absolutt til stede og bør sjekkes grundig. Konsekvensene kan være svært store og alvorlige. Det bør føres en føre-var-politikk i stedet for det frislippet av mikrobølget stråling som nå foregår.

I åpningsordene fra forlaget, ved Per Christian Øiestad, ble vekten lagt på den sterke veksten i mikrobølgeeksponering som vi nå utsettes for – uten at noen kan garantere for helserisikoen: Mens vi i dag har litt over 1 000 kommunikasjonssatellitter i bane rundt jorda, er det i USA gitt klarsignal for oppskyting av mer enn 11 000 nye de neste to årene for å dekke bakken med 5G til Tingenes Internett, selvkjørende biler og all verdens andre «smarte» teknologier.

Så fulgte jeg, som har oversatt boka, som er et stort verk på 665 sider: Den er en versjon for vår tid av boka som satte i gang den moderne miljøbevegelsen – Den tause våren. Men nå gjelder det energi-forurensningen:

I 1971 advarte et ekspertpanel slik direkte til USAs president – sitat:

I nær framtid kan energi-forurensningen av miljøet bli i klasse med dagens kjemiske forurensning… og … svak, langvarig eksponering kan bli et kritisk problem for folkehelsen.

Nå er vi der i følge en del rapporter. Kampen om energi-forurensningen pågår nå i rettssaler om smartmålere, i skolers FAUer om WiFi, i USAs senat og rundt i deltstatene om 5G, og mellom borgere og helsebyråkrater kloden rundt om mobilmaster. Og dessuten har økologene så smått begynt å engasjere seg. Et internasjonalt panel av økologer plasserte for ett år siden skader på dyrelivet fra mikrobølget stråling på sin årlige liste over de kommende 15 viktigste miljøsakene.

Det er dette miljø- og helseproblemet som er Arthur Firstenbergs hovedbudskap. Det er dette problemet som han mener vi benekter så massivt – selv om bevisene ligger i dagen – at vi løper inn i en blindgate mens vi heier på det smarte samfunnet. Men Firstenberg formidler dette alvorlige budskapet gjennom interessant historieskriving og et vell av interessante detaljer slik at det er blitt en spennende og utfordrende bok. Her handler det både om mennesker, planter og dyr.

Vi møter store navn som Humboldt-brødrene, Volta, Galvani, Benjamin Franklin og den franske revolusjonære legen Jean Paul Marat, Isaac Newton, og etterhvert John Wesley, Charles Dickens og en drøss flere kjendiser. Vi møter også en mengde forskere, leger og såkalte «elektrikere» som er blitt glemt av tiden. «Elektrikerne» behandlet folk mot allehånde sykdommer og helseplager med elektriske bad og gnister.

Firstenberg viser f. eks. hvorfor mye av dagens tinnitus – som jo nå er en folkesykdom – skyldes radiostøy, og hvordan forsvarets kommunikasjonssystemer kan skape «The Hum» – en konstant brumming som mennesker kloden rundt er plaget voldsomt av.

Perspektivet skifter fra Jordklodens og universets elektriske kretsløp, til Schumannfrekvenser i atmosfæren som gir oss vår biologiske klokke, og ned til elektronenes vandringsmønster på cellenivå og langs kroppens transportbaner for strøm og informasjon. Det store bildet – av et slags elektrisitetens økosystem på alle nivå – bygges opp. Elektrisiteten i våre kropper og i våre omgivelser er Alfa og Omega, og at disse systemene er vare for å bli klusset med. Et utall eksempler i forteller om hvordan det skjer, og hvordan det er blitt utforsket. Fortellingene er utrolig varierte, og handler om alt fra ørsmå ladninger som bringer hamstere inn eller ut av vinterdvale, svake strømmer som kan få muskler som er skutt vekk i krig til delvis å vokse ut igjen, ørsmå variasjoner gir insekter viktige beskjeder eller får dem til å rømme, åpner cellevegger, gjør folk værsyke av pulser fra værfronter, eller syke av samme slags pulser fra mobiler, smartmålere og WiFi – noen akutt fordi de er spesielt følsomme, andre først på sikt når virkningene av lengre tids eksponering kommer.

Vi møter også Bell, Tesla, Edison og Marconi med deres store oppfinnelser, og vi blir kjent med hvor syke disse pionerene og familien ble av eksperimentene de drev med, og om hvordan de elektriske virkningene kan måles helt opp i van Allen-beltet. Vi møter forskning på soldater, solflekker og influensa-pandemiene, og de store sivilisasjonssykdommene, kreft, diabetes, hjertelidelser og fedme – og hvordan disse sykdommenes framvekst kan forklares som resultat av elektrifiseringen av våre liv. Her er mye stoff å kjenne seg igjen i og mye å lære – hva enten man er ingeniør eller medisiner, biolog, frisk eller pasient, men også mye nytt for alle.

Så langt fra min orientering om boka.

Dag Hessen tok på seg rollen som «Djevelens advokat». Hans hovedargumenter var at de påvirkningene som boka handler om, ikke er alment aksepterte, noen av dem er vanskelige å gjenskape i forsøk, og at elektromagnetiske felt ikke er med på listene over viktige faktorer som påvirker natur og miljø i våre omgivelser. Men riktignok, siden alt liv i bunn og grunn er elektrisk, er mulighetene til stede for at man kan påvirkes. At fugler og insekter får navigasjonen sin forstyrret, ville være godt tenkelig, men at EMF i dag er en vesentlig årsak til artstap, var han mer meget skeptisk til. Andre årsaker ser ut til å være mer nærliggende. Men, understreket Hessen flere ganger, dette er ikke hans spesialfelt, og dersom Firstenberg skulle ha rett, er konsekvensene svært store. Derfor er det all grunn til å ta hans advarsler alvorlig og føre en føre-var-politikk. Han var forundret over hvordan man kunne tillate et slikt frislipp av mikrobølget stråling som det som nå foregår.

Finn Levy gjorde det klart at han som arbeids- og miljømedisiner var mest opptatt av el-overfølsomhet, en tilstand som gjerne utløses av kraftige eksponeringer, er svært vanskelig å diagnostisere på et legekontor og som knapt lar seg behandle på annen måte enn å få pasienten vekk fra eksponeringskilden. At el-overfølsomhet er reelt, var han åpenbart ikke i tvil om, selv om denne tilstanden ikke er akseptert av myndighetene som en reell tilstand. Boka burde etter Levys syn leses av alle som har pasienter med symptomer som det er vanskelig å knytte til bestemte diagnoser, og av alle som driver med innføring av teknologi som innebærer mikrobølge-stråling.

Både Hessen og Levy var enige om at «Den usynlige regnbuen» er god som populærvitenskap, vil og bør skape debatt, men at den trass i sin enorme dokumentasjon har forholdsvis lite referanser til nyere forskning, og at den til dels fører belegg med materiale som ikke holder vitenskapelige mål. De ser begge på den som et partsinnlegg.

Deretter summerte jeg opp at vi alle tre så ut til å være svært enige om svært mye:

Firstenberg har skrevet en populærvitenskapelig bok, ikke en biofysisk eller medisinsk vitenskapelig utredning. Boka gir indikasjoner på at noe alvorlig galt kan være på ferde med helse og miljø, og at dette kan henge sammen med menneskeskapte EMF.
Skal man ha endelige bevis, så savnes detaljer og diskusjon av andre mulige forklaringer her og der. Dette innebærer altså ikke at Firstenberg tar feil, bare at det ikke går an – utfra det som står i boka alene – å si med full visshet at han har rett!
I tillegg, og det er kanskje det viktigste, er vi enige om at dagens massive utbygging av trådløs teknologi er i strid med en føre-var-strategi. Og at en slik strategi burde vi hatt. For denne boka gir holdepunkter for å anta at slik utbygging av trådløse teknologier som vi nå bedriver, kan gi vesentlige skadevirkninger – på natur og miljø og på på folkehelsen. Boka gir grunnlag for atskillig grunn for mistanke. Og har Firstenberg rett, er det meget dramatisk.
Jeg omtalte også at boka jo er en historiebok, så det er kanskje ikke så rart at mye av stoffet er gammelt, og jeg viste til basalmedisiner og genetiker Martin L Palls omfattende gjennomgang fra våren 2018 av meta-studier:

Selv når vi bare trekker inn de skademekanismene som er særdeles godt dokumentert, finner vi at menneskeskapte elektromagnetiske felt, selv ved eksponeringer langt under dagens anbefalte grenseverdier

endrer signaleringen i nervesystemet
angriper hormon-systemer
skaper oksidant-overskudd som bidrar til vår tids nye og mest utbredte helseproblemer
angriper DNA-et i cellene på måter som fører til kreft
fører til økt celledød, som blant annet bidrar til lidelser i nervesystemet
reduserer kjønnshormoner, øker sjansen for spontanabort, og skader sædceller
øker kalsium-nivået i cellene, og setter i gang signaler som ikke skulle vært der
Dessuten er det funnet skadevirkninger på hjerte- og karsystemet, virkninger som kan føre til ulike typer demens, og en del annet snask.

Alt dette er virkninger som peker i samme retning som det Firstenberg argumenterer for, og de er alle konstatert i en rekke studier. At noen studier da ikke finner sammenhenger, har ikke vitenskapelig vekt.

I en slik situasjon, nevnte jeg videre, ligger det en slags vitenskapens fallitterklæring i det som nå skjer knyttet til AMS – smartmålere: Vi som har engasjert oss i dette, mottar telefoner og eposter fra folk over hele landet som for eksempel får spasmer i takt med pulsene fra målerne. Det lar seg observere, telle, videofilme, måle. Eller de mistet nattesøvnen da de nye målerne kom, selv om de ikke visst om at de ble installert, eller de er redde for at kreftsvulsten som nå holder seg i ro, skal sette i gang og vokse, slik man har funnet i flere studier at EMF-eksponering kan virke.

Strømselskapene har omsider skjønt at dette er realiteter. De har begynt å famle seg fram og gjør om på sendemønstre, pulshyppighet og på antenneplasseringer. Men Helsedirektoratet sier «Klippe, Klippe» som kjerringa: «Ingen leger får lov å si at det går an. For det går ikke an, det går ikke an, for vi stoler på Statens strålevern.»

Mange leger ser hvor galt dette er, men de kan ikke, eller tør ikke, opplate sin munn om det.

Det er en avsindig situasjon som journalister burde kaste seg over.

Firstenbergs hovedbudskap er at vi må få vekk tabuet, slik at vi kan få en politikk som verner om miljø og helse, og presser ut teknologier som gjør folk syke.

>Det kom til slutt et knippe innlegg fra salen. Et par kommenterte om sine møter med Statens strålevern, der det hersker en kultur som totalt benekter enhver ikke-termisk virkning, samtidig som det er mer enn klart at de ikke har faglig kompetanse, og kun administrerer et regelverk. Dette var kommentarer fra folk som selv over tid hadde gjort et grundig arbeid med å sette seg inn i forskningen og i kunnskapsvurderinger foretatt internasjonsjonalt.

Et par andre handlet om opplevde, sterke skadevirkninger fra elektromagnetiske felt. En ganske sterk videosnutt om dette finner du her: https://www.youtube.com/watch?v=9AuA5hIDZio

Tilstede i salen var både flere leger og enkelte med lang erfaring i framskutte posisjoner innen kraftbransjen og telekom.

Video av boklanseringsmøtet vil komme på YouTube.

Einar Flydal, 6. desember 2018

https://einarflydal.com/2018/12/06/biolog-dag-o-hessen-underlig-at-stralingsfrislippet-tillates/

Jeg finner dette interessant og sterkt urovekkende, og takker Flydal for hans grundige informasjon. Veldig spennende at våre hjemlige forskere og fagfolk begynner å se på dette, og kan lede an i samfunnsdebatten!

desember 9, 2018 Posted by | Bøker, Bloggroll, Blogroll, Etikk, historie, natur og dyreliv, politikk | Legg igjen en kommentar