per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

The Lancet: – Planeten trues av elektrotåka. Strålevernet er avlegs.

I Igjen deler jeg ett av Flydals blogginnlegg, Jeg gjør det fordi dette er en svært alvorlig sak som gjelder oss alle, og som ikke er demokratisk behandlet:
10/12/2018Einar Flydal
The Lancet er medisinernes mest prestisjefylte fagtidsskrift. Desember-nummeret er viet vår planets helsetilstand, og kan kanskje vekke opp norsk helsevesen:

I en to-siders artikkel oppsummerer to kjente forskere kunnskapsstatus om virkningene fra menneskeskapt elektromagnetisk stråling på vår planet. I likhet med andre framstående forskere advarer de mot massive skadevirkninger på helse og natur, og ber om at miljømedisinere ikke bare retter interessen mot slike globale tema som klimaendringer og kjemiske giftstoffer, men snarest også tar for seg «elektrotåka».
Budskapet er: – Det haster med nye risiko­vurderinger som baseres på dagens forskningsresultater, i stedet for de avlegs forestillingene som dagens strålevern bygger på. Og det trengs offentlige strakstiltak, spesielt for å bremse barns bruk av trådløst og for å fremme bruken av kablede kommunikasjonsløsninger. Vi er i etter-snar-fasen, og ikke lenger i føre-var-fasen.

Lancet-artikkelen «Planetary electromagnetic pollution: it is time to assess its impact» av Priyanka Bandara og David O Carpenter oppsummerer forskningen. Den beretter om dyp bekymring blant forskere for de påviste akutte, såvel som langsiktige, virkningene av stråling, selv når den har langt svakere energitetthet («styrke») enn dagens såkalte «grenseverdier». (Har vi i det hele tatt noen grenseverdier? Se bloggpost 26.10.2018.)
Den kan være noe å ta med til legen når du ber om attest for at elektromagnetiske felt påfører deg dokumentert vesentlig ulempe, og til strømselskapet ditt når du søker om fritak fra senderen i de nye AMS-målerne. Eller du kan sende den ved til NVE når klager, eller legge den ved når du politianmelder ditt strømselskap for å påtvinge deg helseskadelig miljøforurensning – akutt og/eller på sikt.
I artikkelen omtales blant annet følgende skadevirkninger som klart og tydelig er påvist ved eksponeringer med vesentlig lavere energitetthet («styrke») enn dagens «grenseverdier». Disse «grenseverdiene» ligger til grunn for myndighetenes forskrifter, herunder Fribruksforskriften, som er netteselskapenes referansedokument. Det er klart påvist:
1. akutte endringer i hjernens stoffskifte, i elektrisk aktivitet i hjernen og i systemiske immun-responser, og
2. virkninger etter kortere eller lengre tid knyttet til økt oksidativt stress (som har en svært stor «vifte» med mulige nedstrømsvirkninger), virkninger i form av DNA-skader og som økt kreftrisiko
Disse to punktene alene kan forklare svært mye av de helseplagene og -skadene som oppstår. Og de kan forklare mange av de reaksjonene vi finner i folks egenfortellinger om sine helseproblemer knyttet til eksponering for elektromagnetiske felt. (Les noen «Smartmålerhistorier» (se hans blogg. Se en liten video med intervjuer HER (Filmduken 2018).)
Disse to punktene alene feier dessuten fullstendig dagens «grenseverdier» av banen. Funnene er selvsagt publiserte, de er funnet i en rekke undersøkelser foretatt av ulike miljøer, og de ser selvsagt statistisk signifikante og er utført ved ulike metoder, både i laboratorier på celleprøver og i det virkelige liv, på dyr og mennesker. De finnes i de langt fleste av de studiene som gjøres – vi snakker fra ca 70 til 90% av studiene, avhengig av felt og periode. Der er ikke lenger rom for tvil. Likevel er de i en årrekke blitt avvist av Statens strålevern i Norge og mange andre land, som i stedet har lyttet til bransjens konsulenter og allierte, samt til fagfolk som tilhører den gamle garde som trodde at ikke-ioniserende stråling per definisjon ikke kunne gi skader – og derfor stolte mest på de forskerne som ingenting fant.
Men nå vet vi bedre. Og vi har all grunn til å anta at den eksponeringen for miljøgift som har økt mest over de siste tiårene, og som vi nå vet kan ha slike helsevirkninger som påvist, kommer fra trådløs, mikrobølget kommunikasjon. Økningen har skjedd i form av mobiler, trådløse fasttelefoner, WiFi og Bluetooth-løsninger, men også i form av bil- og vei-radarer, sikkerhetsskannere og medisinsk ustyr. Økningen rundt 1GHz-frekvensen som mye av dette mikrobølge-utstyret bruker, har vokst fra ekstremt lavt (se figuren) til ganske nær dagens «grenseverdier», dvs. til et nivå som er rundt 1 000 000 000 000 000 000 ganger høyere. («Grenseverdiene» er basert på å beskytte mot akutte oppvarmingsskader og ble formet i 1953 for å beskytte amerikanske marinegaster mot forbrenning fra radar og radioantenner. Siden da forsvares de av trådløsbransjen og forsvaret. Se mer om grenseverdienes historie i det omfattende vedlegget i boka «Smartmålerne, jussen og helsa», som du kan laste ned gratis som PDF HER.)
Eksponeringen for menneskeskapt elektromagnetisk stråling har i det siste økt vesentlig i en rekke land gjennom utplassering av smartmålere (AMS) som bringer en ny og døgnkontinuerlig strålekilde inn i alle hjem, med skarpe, lavfrekvente pulser som virker biologisk forstyrrende selv ved meget lave energinivåer («styrker»). Eksponeringen vil i framtida øke vesentlig med utplasseringen av teknologier som 5G og konsepter som Tingenes Internett, selvkjørende biler og andre «smarte» løsninger, som også baserer seg på slike skarpe lavfrekvente pulser og på svært høy tetthet mellom antennene. Vår tid er første gang i historien at mennesker og dyr utsettes for stråling over den naturlige bakgrunnsstrålingen fra unnfangelse til grav.
De vitenskapelige bevisene for at denne eksponeringen påvirker sentralnervesystemet – altså hjernen og nervesystemet et stykke utover i kroppen – hoper seg nå opp. Det påvises endringer på nervesystemets utvikling, noe som blant annet knyttes til ADHD-liknende funn. Det knyttes til enkelte nevro-degenerative lidelser, som øker jevnt i moderne samfunn.
På grunn av slike funn har en lang rekke forskere fra kloden rundt kommet med advarsler over mange år, og de har tryglet WHO og FN om strakstiltak. (Se f.eks. The International EMF Scientist Appeal, undertegnet av 244 forskere fra 41 land.)
Biologer har i en årrekke påvist mange av de samme typer skadevirkninger på flora og fauna. Skadevirkninger er påvist fra hele frekvensspekteret, såvel fra ekstremt lave frekvenser som fra mikrobølge-spekteret. Etterhvert har økologer også kommet til. Nå ser man også at vær og klima påvirkes, og at slikt er for lite utforsket.
De som har hevdet – og fortsatt hevder – at slik stråling (ikke-ioniserende stråling) ikke har nok energi til å endre biologisk materiale, for eksempel DNA, har ganske enkelt tatt feil, og det er nå også påvist gjennom eksperimenter. Radiofrekvent elektromagnetisk stråling skaper DNA-skader gjennom oksidativt stress, og dette skjer på samme vis som ved stråling nær UV-lys, som man også lenge trodde var ufarlig.

Da boka «Den usynlige regnbuen – historien om elektrisiteten og livet» ble lansert på Litteraturhuset her om dagen (bloggpost 6.12.2018), demonstrerte både biologen Dag O Hessen og arbeids- og miljømedisineren Finn Levy sin misnøye med at strålevernet er for slapt, og de understreket at selv om de ikke kjente til solide bevis, forelå det et vesentlig grunnlag for mistanke, og god grunn til å være føre-var.
Artikkelen i The Lancet viser at vitenskapen er kommet lengre enn som så. Nå er temaet også nådd fram fra de små spesialtidsskriftene for «stråleforskere» til medisinfagets topp-tidsskrift. Da er det vel kanskje håp om at en del leger tar bladet fra munnen og tillater seg å si at norsk strålevern bør reformeres? Og at det er uverdig å la det gå ut over pasientene ved å nekte dem attest på at de får helseproblemer, eller risikerer å få, fra menneskeskapte elektromagnetiske felt?
Kanskje kan vi til og med håpe på at Helsedepartementet tar rev i seilene og setter ned en arbeidsgruppe som skal røske opp i det antikvariske forsvaret av «grenseverdier» basert på akutt oppvarming av vev, og får feid bort det tåpelige dogmet om at det ikke er påvist andre skadevirkninger. For nå er det ikke lenger føre-var-politikk som trengs, men etter-snar. Det er kunnskapsstatus. Og her kunne det nok være noen milliarder å spare over helsebudsjettet.

Einar Flydal, den 11. desember 2018
PDF-versjon: EFlydal 20181210 Planeten trues av elektrotåka Strålevernet avlegs
Referanser
Bandara, Priyanka & Carpenter, David O: «Planetary electromagnetic pollution: it is time to assess its impact», The Lancet, Dec 2018 Volume 2 Number 12 e512-e514, https://www.thelancet.com/action/showPdf?pii=S2542-5196(18)30221-3
Firstenberg, Arthur: Den usynlige regnbuen – historien om elektrisiteten og livet, Z-forlag, 2018 (bestilles i bokhandel eller HER)
Flydal, Einar: «Biolog Dag O Hessen: – Underlig at strålingsfrislippet tillates», bloggpost 06/12/2018
Flydal, Einar: «Målerne, forskningen, grenseverdiene og strålevernet», i Advokatfirmaet Erling Grimstad AS og Einar Flydal: Smartmålerne, jussen og helsa, Z-forlag, 2018. (Utsolgt fra forlaget, kan lastes ned gratis HER.)
Flydal, Einar: «HMS-konsulent: – Strålevernet og NKOM mangler grunnlag for å friskmelde AMS-målerne», bloggpost 26/10/2018
International EMF Scientist Appeal, http://www.emfscientist.org/
Smartmålere – en strålende fremtid?, Del 2, Filmduken as, 2018, https://www.youtube.com/watch?v=9AuA5hIDZio
Smartmålerhistorier, https://einarflydal.com/smartmaler-historier/
Del dette:

E-post
Skriv ut

Reklamer

desember 10, 2018 Posted by | Uncategorized | Legg igjen en kommentar