per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

Brød og vin


…. Og han tok et brød, takket brøt det, gav dem og sa: «Detter er mitt legeme, som gis for dere; gjør dette til minne om meg!»
Likeså kalken, etter at de hadde ett, og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for dere.» (Luk. 22.19-20)

Her inngår Jesus «den nye pakt».

Vi vet at den delen av bibelen som kalles Det Nye Testamentet, har sitt navn fra disse ordene av Jesus. Vi anser derfor disse ord og denne handling å være hovedsaken i kristendommen, overskriften.

Jeg både beklager og forstår at våre store og mange kirkesamfunn oppfatter nattverden noe forskjellig. Det er få utsagn som er studert så grundig og skattet så høyt som dette. Jeg ønsker ikke å gå inn i kristenhetens uenigheter, jeg vil bare grunne på ordene og trekke frem sider ved dette som man kanskje lett glemmer, nettopp fordi man har vektlagt «den rette forståelsen», og dermed glemt mye av det vi faktisk er enige om.

Vi vet at Jesus inngikk denne pakten under et annet paktsmåltid, jødenes påskefeiring. Vi husker den voldsomme historien om jødenes utvandring fra Egypt, vi husker også at Moses førte folket til fjellet Sinai, hvor Gud steg ned på fjellet og gav Israel de to stentavlene med de ti bud.
Men kanskje glemmer vi selve paktsinngåelsen og paktsmåltidet som fant sted etter disse hendelsene. Her bør man lese hele kap.24 i 2.Mos. Jeg skal bare sitere litt fra versene 4-11:

V 4. Så skrev Moses opp alle Herrens ord….
V5.. «de bar frem brennoffer og ofret slaktoffer av okser og ofret takkoffer….
v7. «Så tok han paktens bok og leste den opp for folket;
og de sa: «Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde.»
V8. Da tok Moses blodet og sprengte det på folket; og han sa:
«Se dette er paktens blod, den pakt som Herren oppretter med dere på alle disse ord.»….
V 10. «Og de så Israels Gud;
under hans føtter var det likesom et gulv av gjennomsiktig safirsten og som himmelen selv i klarhet……..
V.11 ….de skuet Gud og åt og drakk.»

Det er dette paktsmåltidet som gir oss en av referansene for Jesu inngåelse av den nye pakten. Hebreerbrevet kap 9 forklarer at dette var et bilde på det Jesus skulle gjøre, at han bar seg selv frem som det endelige, det siste og det eneste offer, som for all tid tok synden bort. De gamle offerhandlingene hadde sin legitime kraft i Ham.
V.15: derfor er han mellommann for en ny pakt……  «V.17…et testament kommer først til å gjelde etter døden»….   Det er Jesu død.

Han sier om brødet: «Dette er mitt legeme, som gis for dere.»
Brødet er det greske ordet «artos», det er det vanlige ordet for brød, og det forundret meg. Dette var jo det usyrede brøds høytid. Etter loven skulle det da være usyret brød, «azumos». Men dette var Jesu paktsmåltid, det gikk lenger tilbake enn pakten ved Sinai. Den gikk tilbake til Abram, Noah, Abel og Adam.

Ordet for syret brød på hebraisk er «lechem». Jeg finner det litt morsomt at om Jesus der hadde snakket hebraisk ville det for oss europeere høres ut som om han sa om brødet: dette er mitt «legem».  (og jeg tenker at etymologi-forskningen har tapt mye på å glemme det hebraiske språks betydning i språkutviklingen)

Brødet og vinen var urhistoriens paktsmåltid.

Hebreerbrevet legger stor vekt på at Jesus var en yppersteprest etter Melkisedeks vis. Navnet hans betyr prestekonge, og han var både prest og konge i «fredens by» Salem. Han var prest for den høyeste Gud, El-Elyon. I gen. 14.18-20 kan vi lese at han går ut til Abram og velsigner ham og byr ham paktsmåltidet brød og vin. Abram deler paktsmåltidet og mottar velsignelsen, og han navner Herren Jahve som El- Elyon (den høyeste) Dette var Salem/fredsinngåelsen etter en krig som Abram hadde deltatt i, og de aller første spor av Jeru-salem. Fredsofferet heter «shelem».

Vinen er druens blod, sier vi, og setter dermed vin og blod som nære bilder på hverandre.

Han sier om vinen: Denne kalk er den nye Pakt i mitt blod, som utgydes for dere».

Utgydes er her det greske ordet «ekchuno».  Det er å helle ut, og er i Luk.11.50 brukt om profetenes blod, de uskyldige som ble drept, martyrenes blod. Fra Abel til Sakarias.

(Ex.20.18) bød: «Et alter av jord (adamah) skal du gjøre meg … på ethvert sted hvor jeg lar mitt navn ihukomme, vil jeg komme og velsigne deg.»

«Dam» er det hebraiske ordet for blod.
Adam betyr tatt av jorden, den røde.

Slik kommer vi tilbake til paradis, uskyldstiden, før Adam brøt Guds bud , det eneste budet i Edens have. Da han brøt det så han sin nakenhet og forsøkte å skjule sin nakenhet med et fikenblad.

Men Gud ga ham klær av skinn.

 Det var det første offer, brakt av Gud for å kle synderen i den uskyldiges skinn.  Slik dekker den nye pakt all overtredelse fra Adam av.

 Slik er vi og ikledd Kristi rettferdighet.

Hans renhet er vår renhet, hans uskyld er vår uskyld.

Og ordet «ekchuno» er også brukt i Rom 5.5 om Guds kjærlighet som er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd.
Matteus presiserer: … «utgydes til syndenes forlatelse» (26.28)

Det er offerets blod.

Og det er Guds kjærlighet utøst i våre hjerter.

Det er den Nye Pakten.

I Joh.13.34 gir Jesus dem et nytt bud: «Et nytt bud gir jeg dere, at dere skal elske hverandre; likesom jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.»

Så la oss minnes det!

april 1, 2021 Posted by | Uncategorized | Legg igjen en kommentar