per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

«Universitetets død» og «Bak vår rygg»

Morgenbladet denne uken (nr19) har en svært lesverdig artikkel om «universitetets langsomme død», skrevet av professor Eagleton.

Jeg ville kanskje heller kalle artikkelen «universitetets raske død», for her skildrer professoren hvordan Europas utdanningspolitikk, på svært kort tid, omformer og uthuler den kunnskapen institusjonen skulle ivareta, for å gjøre den mer salgbar.

Det er altså blitt et overordnet prinsipp for Europas «kunnskapsindustri» å produsere mest mulig etterspurt «kunnskapsvare», og å utforme sine produkter til støtte for næringslivet.

For å ivareta et slikt overordnet prinsipp har man evalueringssystemer som måler hvor mye penger den akademiske virksomheten kan innbringe, og her er redskapene nøye tilpasset!

Samtidig har utdanningsinstitusjonene inntekter pr. stk. på studentplassene og tilpasser derfor sine studietilbud for å konkurrere om studentene og sikrer sin fortjeneste ved å stryke færrest mulig.

For å administrere dette har man «ledere» som foretar de «bedriftsmessige» valg og prioriteringer mellom faglige og økonomiske hensyn.

Professorenes faglige vurderinger er underordnet.

«Utviklingen», slik den engelske professoren viser oss det i sin artikkel, plaget og bekymret professoren slik at han, for en tid tilbake, sa opp sitt engasjement ved Universitetet i Lancaster.

Jeg leser professorens artikkel om universitetenes situasjon med interesse, for samme tendens har vi langt ned i utdanningssystemet, videregående, grunnskole, ja, helt ned i barnehagens mange små reformer ser vi spor av tilrettelegging for privatisering av utdanningsløpet.

I hele utanningsløpet har vi kjent konsekvensene av  «NOU 2003». Her omtales barna som «humankapital», og «humankapitalen» er «varen» vi skal «kvalitetsmåle».

«Målet» for «varen» er å bli mest etterspurt på arbeidsmarkedet.

Mest etterspurt blir man ettersom hvor dyktig man på egen hånd, hele livet, videreutvikler seg for arbeidsmarkedet. Det er dette som ligger i begrepet «livslang læring».

Barna skal , i grunnskolen, utvikle grunnlaget for å bli den beste selvgenererende humankapital.

Menneskesynet vårt godtar ikke slike formuleringer, og de ble aldri populære betegnelser, men de prinsippene som lå til grunn, den økonomiske styringen av prosessene, har vi gitt vår tilslutning. Vi har , som resten av Europas land, undertegnet og dermed forpliktet oss på WTOs utdanningsplan, og det er denne som er behandlet for norske forhold i NOU 2003.

Jeg tenker på hvor fjern denne modellen var for vår forståelse av mennesket og av kunnskap og undervisning.

Da NOU 2003 kom, det er nå bare 11 år siden, var det få som merket seg den. Den var svært vanskelig å lese, og om noen siterte fra den vakte det latter! eller forferdelse,  men ingen trodde på at slike formuleringer ville få noen praktisk betydning!  Det var jo ingen enkeltpersoner i skolen som så på barnet som en vare, dermed utelukket de at våre politikere tenkte og planla noe slikt.

Å sitere fra planene var «konspiratorisk» virksomhet.

Ja, man ble betraktet som «uhøflig» om man ville ta det opp.

«Hadde det vært sånn, ville vi visst det», ble det sagt.

Det totalt fremmede ved tankegangen førte til at man hverken godtok eller forsto hva meningen med planen var. Den gangen… ….og, for de fleste av oss, også nå.

Vi lytter til politikernes «skolepolitikk» og «stemmer på» den ene eller den andre formuleringen, men får ikke med at:

Det er WTO som har utformet skolepolitikken i GATS, og EU+EØS+OECD har inngått forpliktende avtaler om skolepolitikken med GATS. Her er Norge med. Så uansett hvilket parti det er, her hjemme, som lanserer «sin» skolepolitikk, vil de være forpliktet på de internasjonale planene Norge har forpliktet seg på. De pedagogiske «grepene» kan nok partiene ha varierte meninger om, men målet, og hovedinstrumentene for å nå målet, er fastlagt.

Det vil si at norske skoler nå produserer en vare, eleven. Denne varen skal bli mest mulig attraktiv for arbeidsmarkedet. Skolen setter barnets verdi etter arbeidsmarkedets etterspørsel.

Kynisk? Ja! Tror vi det skjer? Nei!

Det er derfor verdt å merke seg Hernes artikkel på siste side i samme Morgenblad:

«Bak vår rygg er samfunnet endret til ikke lenger å være familibasert og voksendominert,» skriver Gudmund Hernes.

Han beskriver hvordan oppdragelsen av barn til voksne, var før, og hvordan den er nå, og han sier at disse endringene har skjedd «bak vår rygg»!

Hernes bør vite det! Han som:

-ledet den første maktutredningen (1972 til 1982) hvor man nettopp viser hvordan man leder folk til «å velge det de ikke vil», og hvor han definerte makt som «evnen til å få andre til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort».
-var statssekretær under Per Kleppe “Planleggingssekretariatet”(1980-81) . ble statsråd i Gro Brundtlands regjering i Kirke,-utdannings og forskningsdepartementet (fra 1990), hvor han utarbeidet og innførte Reform 94, hvor alle elever fikk rett til videregående opplæring,  og Reform 97 hvor grunnskolen bl.a ble utvidet med et år, og var  helseminister (1995- 199), og ansvarlig for de store helsereformene som ble påbegynt i denne perioden, blant annet Aarbakkeutvalgets arbeider.

Denne påminnelsen om hans karriere, har jeg gitt for å ha friskt i minnet hvor sentral han var og er i planleggingen av det moderne norske samfunnet:  se  forskningsradet.   I International Social Science Council (ISSC)  var han president en periode. ISSC er den eneste globale, tverrfaglige organisasjonen»

«Planleggerne, det er politikerne og deres eksperter økonomene, må ta hensyn til alle faktorer i nåtiden for å kunne forutsi fremtiden, slik at man kan gjøre de rette handlingene idag for å legge grunnlaget for å virkeliggjøre den fremtid de vil ha», sier Hernes.

Denne tankegangen som Hernes viser oss her, er den rådende i moderne planlegging. Hernes  gir oss i sitt innlegg en forklaring på hvordan planleggingen har forgått:

«Bak vår rygg!»

«

Advertisements

mai 16, 2015 Posted by | Bøker, Bloggroll, Blogroll, Etikk, historie, Kommunikasjon, politikk, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Til de politiske partiene

Kjære våre politiske partier:
Jeg sendte dere et spørsmål for en tid tilbake. Nå har jeg ventet lenge på svar.

Spørsmålet var:

«Har vi noe nettverk for den som får «nei» hos NAV?

Har vi noen oversikt over hvem de er og hvordan det går dem?

Hvem har ansvar for disse menneskene som NAV viser bort?»

Mange som søker hjelp, opplever å få «nei».

Noen av disse ville kanskje fått hjelp om de ikke hadde gitt seg ved første avslag.

Kanskje søkeren ikke er frisk så han ikke orker å gå en ny søknadsrunde.

Noen er kanhende så beskjedne, eller pesimistiske, at de tar et «nei» for et nei.

Det kan være mange grunner til at et menneske gir opp ved NAVs første «nei».

Jeg føler det blir helt feil om et sykt, eller på andre måter lidende menneske, blir utstøtt av samfunnets hjelpeapperat fordi det ikke har krefter nok til å føre sin sak.

Derfor spør jeg:

Finnes det noen instans som har oversikten og ansvaret for disse menneskene?

Jeg fikk et svar fra KrF som sa de skulle ta med spørsmålet til programkomiteen, og de takket for innspillet.

Fremskrittspartiet ringte meg og spurte om jeg trengte hjelp, i såfall ville de gjerne hjelpe meg, men de hadde ingen kommentarer til det prinsipielle ved spørsmålet.

Fra statsministerens kontor fikk jeg et brev som sa at spørsmålet var overlevert departementet.

Jeg liker ikke tanken på at de fattigste, sykeste og mest beskjedne opplever at vi som samfunn vender dem ryggen. Vi må jo kunne etablere et nettverk!

F. eks er helsesøstertjenesten innarbeidet i hele landet. De er lokalkjent og trenger bare en ekstra stilling for å kunne sjekke hvordan det står til med disse.

Lister fra NAV over dem som får «nei», kunne enkelt bli håndtert og vurdert av de lokale helseråd.

Har ikke landet vårt råd til det?

mars 26, 2013 Posted by | Uncategorized | Legg igjen en kommentar

«EØS», et nytt Eidsvoll, sier Slaatta.

Europautredningen hadde sitt niende møte i Tårnsalen, Kunstmuseum, Bergen, torsdag 12. mai 2011.

Dette møtet, og tidligere møter, kan man finne streamet på denne nettadressen.

http://www.europautredningen.no/

Ulf Sverdrup ledet møtet og presenterte følgende problemstilling for kvelden:

Fortiet, forsinket og forvrengt? Norske mediers dekning av forholdet til EU.

Dette er også navnet på den eksterne rapporten de la frem på møtet,  som de hadde bestilt av Tore Slaatta.

Tore Slaatta var også møtets  første innleder. Jeg gjengir her kort noen av hovedpunktene i innlegget hans:

Denne rapporten  ser på norske mediers dekning av EU- saken over så lang tid  som 10-20 år .

Den handler om medienes rolle i samfunnet,  og selv om det ikke er definert noe sted, har det stor betydning for demokratiet hva slags pressedekning man har.

EØS- medlemsskapet er «et nytt Eidsvoll»! sier Slaatta.

Konsekvensene av EØS for det norske samfunnet er store.

EØS er en kontrakt som underordner både Storting og Høyesterett  Eus institusjoner, og dette håndteres i EØS- avtalen.

Mediene dekket ivrig den politiske drakamp om EU-medlemsskap frem til 1994, men da politikerne var ferdige med den saken, var mediene det også.  De fulgte politikerne ut av debatten og viste en slags tretthet og likegyldighet i EØS- og EU spørsmål.

Slaatta presiserte at det er et demokratisk problem når pressen, som er sterkt medvirkende i å definere vårt forhold til omverdenen, ikke klarer å følge opp en dekning av EU- stoff som angår Norge.

Noen sier at årsakene til denne mangelen på dekning er en valgt «fortielse», men  det anser Slaatta som en for drøy påstand. Han peker på flere andre forklarende årsaker:

*Norsk presse defineres  etter innen- og utenriks stoff, og  denne modellen gjør EU/EØS vanskelig å plassere.

*Mediene har underlagt seg partipolitikernes ønsker om å ikke ha noen debatt.

*Viljen til å fortie er en form for latskap.

*EU-stoff er eksotisk, fjernt, utenfor oss.

*EU-stoff er komplisert, saksutredningene  omfangsrike.

*EØS er alle partiene enig om, selvom ingen hadde ønsket den løsningen.

*Man var for eller mot EU,  men EØS ble ikke diskutert, bare godtatt.

De andre innleggene av Kjetil Wiedeswang, Alf Ole Ask, Thomas Vermes,  Frank Rossavik hadde ulike holdninger til dette, men deres argumenter til temaet var godt sammenfallende med Tore Slaattas synspunkter.

Listen over suppleres derfor bare med noen punkter:

*Mediekrisen gjorde at utenriksdekningen  generelt gikk ned.

*Europa var selv rammet av mediekrisen og fikk  dårligere dekning av EU saker.

*EU- søkte å bøte på dette ved å streame møtene, men ingen så på dem.

*EØS- saker som engasjerer evner  ikke å engasjere mens de er EU-saker:

–  Konkrete saker,  som f. eks. datalagringsdirektivet,  belyste at det ikke ble noen politisk reaksjon ,

eller noe folkelig engasjement,  mens det  bare var en EU-sak under planlegging og behandling.

Det var først da den var ferdig  behandlet og ble en EØS-sak, at man reagerte.

*Alle interesseorganisasjoner har sine egne informanter og informasjonskanaler, til og med kommunene.

*Pressen selger informasjon til forbrukeren som vil ha:

——konfliktstoff , ellers blir det kjedelig.

—– enkeltsaker, ellers blir det for komplisert.

—– personlig vinklet, for å kunne føle engasjement.

* Norske journalister er EU-tilhengere og velger stoff og vinklinger ut fra egne motiver.

—–Er du ikke «mainstream», så er du inhabil.

*Det er ikke mulig å påvirke et EØS direktiv. Dette  er et utsagn som ofte støttes opp om  i mediene, men det dekkes ikke at:

——Sveits sier ofte nei til direktiver de ikke ønsker, deres modell blir ikke belyst.

——men man belyser det negativt: Nå får nok Sveits snart straff og bøter, som fortjent…

*Utenriksdepartementet «legger på en måte lokk på» debatten.  

1.Det er mange årsaker til dårlig mediedekning, men fortielse er for sterkt å bruke om dette.

2.Forsinket, ja, fordi jorurnalistene ikke evner å vekke til engasjement mens saken er EU-sak.

3. Forvrengt, ved punkt 1+2,  og ved deres  vinklinger som pro EU,  og deres valg av stoff for å tekkes leserne.

*******

Jeg anbefaler å lytte til streamen og lese rapporten.

Fra salen var det bl.a. spørsmål om:

«Hvorfor skrive så mye om USAs helsereform, men ikke om vår?

» Hvorfor dekket man godt det politiske spillet om saken, men ikke innholdet i «postdirektivet».

Spørsmålene ble ikke besvart.

********

Jeg blir sittende å tenke etter å ha lyttet.

Hvor mange ganger har jeg ikke beklaget  hvor fraværende, eller elendig, mediedekning har vært ved alle disse store endringene i samfunnet. Hvor pinlig det har vært å høre de politiske partiene, særlig arbeiderpartiet, fremstille endringsforslagene som egen politikk.

Og journalistene har ikke kommentert eller spurt hvorfor APs politikk er identisk med, eller en forløper for, EØS- direktivet om saken. I ukevis kunne man holde på med både debatter og synsinger blandt folk  om en sak, uten å nevne EØS med et ord.  Slik det f. eks var da posten ble aksjeselskap, og de postansatte ikke lenger var offentlig ansatte, bare for å nevne en av de mange tusen sakene. Dette gjaldt 6000 offentlig ansatte som ikke lenger var offentlig ansatt.

Det virket absurd på meg at et sosialdemokratisk parti kunne føre en 100% liberal, blå politikk, blåere enn Fremskrittspartiet kunne hatt som program, uten at noen spurte dem nøyere ut om dette.  At pressen har latt både Gro og Jens få beholde arbeiderparti-auraen, er utrolig!

Det er bare mulig med svært god hjelp fra en samarbeidende presse.

På Europautredningens møte  sa de  faktisk at Utenriksdepartementets måte å håndtere EØS-prosessen på,  var » å legge lokk på» den.

Hvordan gjorde de det, rent konkret? Det ble ikke utdypet.

Regjeringen selv «la lokk på»  protokollen fra Stortingets EØS -utvalg, den  ble unntatt offentlighet i et år.  Dette gjorde de åpent og begrunnet det med at EØS-direktivet skulle tilpasses våre forhold.

Slik fikk de tid til å forme politikken sin etter direktivene.

Slike » lokk»  blir bare liggende så lenge vi (det demokratiske flertallet)  lar det ligge der.

Pressen lot være å bry seg, og vi andre, spredte enkeltmenneskene,   klarte ikke å skape oppmerksomhet, eller politisk press, alene.

Et demokrati må ha en presse som er «på parti med»  demokratiet.  Svikter pressen, er det demokratiets dødsstøt.

Våre «Ja», eller «Nei», «til EU»- organisasjoner,  evnet ikke å holde folks engasjement etter EØS- avtalen.  Jeg vet ikke om de orket  annet enn å forsøke å holde liv i egen organisasjonen.

Jeg husker Steinar Hansson, redaktør av Arbeiderbladet (Dagsavisen),  i en debatt på TV brukte nettopp de samme ordene :

«Vi ble jo enige om «å legge lokk på»  Europa- debatten»….

Så grundig la journalistene lokk på EØS-stoffet at de ikke engang kunne kommentere sin egen situasjon da avisene gikk fra å være partiorganer til å være en fri og uavhengi presse..

Ingen av debatt-deltagerne  motsa Steinar Hansson, og dette var journalister, ja, redaktører! som var omfattet av ordet «vi» i utsagnet hans.

Så, jeg tror ikke, tross Europautredningens  rapport og debatt, at alle fakta ligger på bordet,  og at ordet «fortiet»  i Slaattas rapport, desverre er en korrekt virkelighetsbeskrivelse.

At EØS medfører  store endringer i samfunnet,  som Eidsvoll engang,  har vi etterhvert fått oppleve. Men vi har savnet en forståelig nyhetsformidling til disse endringene.

Kanskje har Tore Slaatta svar på noe av dette i sin rapport, men etter møtet hadde jeg fortsatt flere ubesvarte spørsmål.

mai 14, 2011 Posted by | Blogroll, Etikk, tro og tanke, Kommunikasjon, Synsing, Uncategorized, Visjon og viten | 2 kommentarer

Julens vakreste!

 

http://www.youtube.com/watch?v=SHE-bkVfcxs

oktober 24, 2010 Posted by | Uncategorized | 4 kommentarer

Fra pc-doktor til telenor.

Pc-doktoren sa at Pc-n  var ok, og at vanskelighetene med nett-tilgang kunne være telenors ansvar.

Så, etter fire uker «vent» hos Pc-doktoren,  må jeg stille meg i køen hos telenor.

Jeg kommer inn på nettet av og til, jeg får opp internettsider av og til, men for det meste fungerer det slik:

Jeg ber om å få opp en side og pc-n svarer med » Server not found», «Problem loading page», «Error…»   eller lignende .

Dette er grunnen til ugjevn deltakelse i bloggverdenen for tiden.

Ha en fortsatt god sommer.

juli 31, 2010 Posted by | Uncategorized | 2 kommentarer

PC-trøbbel.

Står igjen på venteliste hos PC-doktoren.
Jeg får ikke sendt kommentarer, jeg får ofte ikke opp sidene jeg søker opp og det kommer stadig errormeldinger.
Det var 14 dagers vent hos PC-doktoren, så da sier jeg bare god sommer til deg som kommer innom her.

juli 7, 2010 Posted by | Uncategorized | 1 kommentar

PC-doktoren? PC-abstinenser?

-Hei, PC’n min er ikke i form om dagen. Den er så treg, orker nesten ikke noe.
– Tja, er det noe spesielt du har merket deg?
– Ja, jeg får ikke kontakt med «firefox», og så hender det ofte at den bare «louder» hele tiden, den blir ikke ferdig med å laste ned sakene, ikke engang startsiden.  Og så hender det den kommer opp med en hebraisk/arabisk setning istedenfor det den skulle komme opp med.
– Høres ut som virus.
-Kan du fikse det?
– Jada, men jeg må si ifra om at det er lang ventetid her hos oss, tre  fire uker.
– Det var skrekkelig lenge!  Men jeg har ikke noe valg! Kan jeg levere den inn i dag?
– Selvsagt. Bare kom med den.

Ja. Så var den levert.

Jeg må nesten le av meg selv her jeg går og kjenner på abstinensene.

Enda jeg er en elendig nybegynner som ikke engang finner ut av «de enkleste ting», blir likevel tanken på en mnd. uten data nesten uutholdelig. Jeg liker å vandre rundt på nettet for å bli kjent, som å vandre i en storby, men uten følelsen av avstand  og  fremmedgjøring. Tvert om kjennes det som om alt er der  for meg. Det er ikke en fysisk anstrengende vandring, nei, her sitter jeg i godstolen mens jeg vandrer i hele verden, flyr over de vakreste fjell og utforsker Sahara  fra luften, spionerer på Hitlers astrologiske løpebane, studerer løvens dovne utstråling , fryder meg over hindenes luftige sprang og følger jordens sprekkdannelser, med vulkaner,  som går i en sammenhengende s-slyng jorden rundt, samme mønster som i en klinkekule.

Men «twitter» finner jeg ikke ut av, og «face-book»  finner jeg ikke inn i.

Mailen. Jeg må  være uten mailen! Min helt private kontorsekretær som ivaretar alle mine private og offentlige kommunikasjoner.

Banken! Nå har jeg nettopp lært meg å betale regninger på nettet, fordi alt annet er blitt så veldig mye mer tungvindt!

Det er skremmende hvor fort vi mennesker godtar, venner oss til og blir avhengie av slike tekniske «hjelpemidler».

Vi er ikke bare fremskrittsvennlige, nei, vi er fremskrittsnarkomane. Hundre prosent uvillige til å oppgi nye hjelpemidler, selvom det bare er en kortvarig adskillelse på en mnd..

Pc’n er et sterkt involverende medium, det sterkeste vi har hatt.

Telefonen og telegrafen var revolusjonerende da de kom. Vi kunne plutselig kommunisere over avstand. Min stemme kunne nå vandre jorden rundt så lenge den hadde en kobbertråd å løpe i. Også min lyttesans  var utvidet og forlenget av denne tynne kobbertråden.  Man snakket inn i et kullfilter og omformet vibrasjonene til elektriske impulser , lot impulsene løpe dit de skulle for så å bli omformet tilbake til lyd. Og man kjente stemmene like godt igjen på den andre siden av jorden, som om man sto i samme rom. Uforståelig, selvsagt, men vi lærte hele den tekniske delen i fysikkfaget på folkeskolen. Det var en lineær prosess som kunne følges og tegnes i alle ledd. Da telegrafen ble trådløs, ble det vanskeligere å forstå og derfor ble den lagt som pensum på realskolen. Båtene kunne sende sine radiotelegrafmeldinger fra havet,  og det var langt raskere og enklere enn å bruke brevduer. Felles for disse tekniske undere var at de  økte våre sansers rekkevidde og våre  evner, og dermed endret vårt selvbilde seg, vår forståelse av oss selv og våre muligheter.

Så kom massemediet. Forlengelsen av hørselsansen ble utvidet til å gjelde alle samtidig. Alle kunne samtidig ha samme lytteopplevelse. Alle  hørte «Oslo børs» og » Dicki Dick Dickens». Hele landet lyttet sammen, og vi samlet inn penger til dem som av økonomiske grunner  ikke hadde  apparatet. Fiolinisten kunne stå og spille mens hele landet var hans konsertsal, og alle prøvde seg på leppelydene til Kirsten Langbo.

Slik var» teknoleken» med lyd, blitt til en utvidelse og forlengelse av våre sanser, og å kvitte seg med dette ble som å skulle redusere våre sansers muligheter. Ingen ville det, alle så fremover og spurte: «Hva blir det neste?» Selv om noen «enfoldige» sjeler bekymret seg over det unaturlige i dette. De fremholdt at «tecknologi» på gresk er barnelærdom, og at det slett ikke var et uttrykk for fremskritt. Kvaliteten på det man hørte var ikke bedre enn før! Og radio er på gresk et ord for å utstråle ondskap! Men slike tanker ble ikke båret frem av, eller  for,  massene,  bare nevnt  som bakstreverske vittigheter.

Nei, fremskrittet gjorde det mulig å vaske opp  til Mendelson, trene med Reidar Morset og snakke med familien på Toten om siste episode av «Godaften, mitt navn er ….Cox».  Slikt gir man ikke slipp på når man først har fått det!

TV’n forlenget ikke bare hørselen, men også synet. Det var fantastisk å ha utsikt til hele verden hjemme i egen stue.  Alt som skjedde i verden fant en arena i hvert hjem, og vi så Erik Bye samtale med Dalai Lama,  Tandberg rapportere om teknologien i verdensrommet, Flintstone brøle  sine urbrøl og Biafras sult. Alt  ble vår underholdning. Vi lot oss forføre og passivisere,  og, ja, vi  lot oss underholde. TV’n var krevende,  for den beslagla to sanser og passiviserte brukeren. Diskusjonen gikk også blandt fagfolk: Hvordan blir hjernen til barn som vokser opp foran TV’n?  De mest seriøse prognosene om fremtidens barn var at selve TV-bildets oppbygning ville ha størst betydning for barnas hjerner,  programmenes innhold ville ikke bety like mye. TV-bildet var dannet av utallige små punkter, det var altså ikke linneært, og dette ville ,muligens, kunne påvirke vår evne til  tenkning, ved å svekke evnen til tenkning i de store hovedlinjer, og styrke evnen til tenkning ved fordypning. Tenkningen tidligere var linneær, mer opptatt av hovedlinjer, oversikt og sammenhenger, mens fremtidens TV-barn ville bli mer opptatt av fordypning i enkeltemner, og dermed utvikle mindre evne til oversikt.

Og PC’n? Den samler alle medier i seg og den er tovegs. Den svarer øyeblikkelig på mine tastetrykk og lagrer tankene mine. Den forlenger ikke bare både syn og hørsel, men blir en utvidelse og forlengelse av min hjerne. Min viten er nesten ubegrenset ved internetts åpne kunnskapskilder, min hukommelse ubegrenset i systematisk ordnede filer og min sosiale kommunikasjonsevne er utvidet, uavhengi av tradisjonell bekjentskapskrets og familie. Så sitter jeg alene i stolen foran PC’n og utvikler min samhørighet med mediet,  og resten av verden,  og grubler over hvordan man definerer og avgrenser egne evner og muligheter , skal  de teknologiske hjelpemidlene regnes med i min selvforståelse, eller skal de ikke regnes med? Som et medlem av fellesskapet Norge er min  min kontakt med offentligheten og min økonomi lagret ved noen tastetrykk på nettet, og for å finne meg selv i fellesskapet må jeg ha koder og tilgang.

Det er denne nye erfaringen som jeg nå kjenner på avhengiheten av, mens «min» skjebne er i PC-doktorens hender. Både priser og ventetid hos PC-doktoren er som hos min fastlege, egentlig burde PC-doktoren også ha refusjonsordninger, han forvalter tross alt en svært viktig del av oss. De burde være autorisert, så vi ikke får en jungel av useriøse kvakksalvere .

Jeg bruker tiden slik jeg gjorde før PC’n kom inn i mitt liv.:

Snakker med mannen, lager mat,  stopper strømper, snakker med mannen, legger puslespill, ser på krim og snakker med mannen. Har mediet endret mitt syn på trivsel? Nei. Men hva med min opplevelse av trivsel? Nei, heldigvis… Savnet av dopaminstimuleringen er overdøvet av lykken over de nære ting.

Verden er som den alltid har vært…. og jeg liker den uansett!    Jeg har levet det meste av livet uten PC, så den er glemt ganske raskt! Deilig!

Men nå er PC’n friskemeldt, og jeg…… kobler meg på. Selvsagt!

februar 4, 2010 Posted by | Blogroll, Kommunikasjon, Synsing, Uncategorized, Visjon og viten | 4 kommentarer

Utfordret 3 : Hvis du kunne forandre en ting i verden, hva ville det vært?

”Hvis du kunne forandre èn ting i verden, hva ville det vært?”.

Denne utfordringen kom fra

http://merutt.wordpress.com/2009/09/08/456/

Jeg ser at å velge en god ide  fremfor en annen  er vanskelig.

Flere gode saker er allerede tatt, og jeg har flere hjertesaker som jeg da velger bort.

Jeg vil at folk som utsettes for frihetsberøvelse av en eller annen grunn, raskest mulig får sikret rettsikkerhet og menneskerettigheter.  Jeg vil gjennomføre de endringene  Sandberg har pekt på, og sørge for at fengslene har høy kvalitet på  kontroll av  dette.  Asylmottak skal være åpne,  sosialt inkludert og skal fungere som korttidsbolig til søkeren har funnet jobb og egen bolig. De skal vente på sin sak i frihet, ikke som fanger.  For dem  som oppholder seg  ulovlig i landet bør det opprettes en internasjonal instans som kan løse deres sak. Mens dette arbeidet pågår skal de få hjelp til det daglige behov og med full rett til å benytte norske tjenester og norsk arbeidsmarked.

Vi må ta tilbake verdigheten i rettsvesen og asylpolitikk.

Jeg sender utfordringen videre til:

http://www.erkjennelser.com/

http://teotao.wordpress.com/

http://haraldhauge.wordpress.com/

september 9, 2009 Posted by | Blogroll, Synsing, Uncategorized | 2 kommentarer

Utfordring

Hei, hyggelig utfordring fra Lill Karin

Regler: Det er vanskeligere enn det ser ut! Kopier til ditt eget notat, slett mine svar og legg til dine. Bruk den første bokstaven i navnet ditt når du svarer på alle spørsmålene. Gi ordentlige svar… ikke dikte! Hvis personen før deg har samme bokstav, så må du gi et annet svar. Du kan ikke bruke samme ordet to ganger.

The L -word 🙂

1. Hva er navnet ditt: Predikeren
2. Ord på fire bokstaver: prat
3. Guttenavn: Per
4. Jentenavn: Pernille
5. Et yrke: Prest
6. Farge: Purpur
7. Noe du har på deg: pusegenser
8. Mat:  Potetsuppe
9. Noe på badet:  papir
10. Et sted:  Pipeviken
11. Grunn til å komme for seint:  Parkeringsproblemer
12. Noe du roper: Pass opp!
13. Film tittel: Psyco
14. Noe du kan drikke: Pepsi
15. En musikkgruppe: ParaZ
16. Et dyr: Puma
17. Gatenavn: Prost Nossensvei
18. Bilmerke: Passat
19. Sang tittel :Påskemorgen
20. Et verb:Puste

mars 13, 2009 Posted by | Uncategorized | 2 kommentarer

Geithams avis bilde

Her er om geithamsen fra avisen demokraten:
http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3824353.ece og
http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3824354.ece

oktober 6, 2008 Posted by | Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Sovende blogg

Jeg kommer til å være borte en tid.

Jeg vet ikke hvor lenge. Det er andre gjøremål som må gå først.

Til dere som er innom her, hyggelig at dere leser bloggen min. Ha det fint sålenge.

august 31, 2008 Posted by | Uncategorized | 1 kommentar