Palestina

Jeg har den senere tid fulgt Palestinerne slik vi møter dem i Bibelen. Og jeg ble overrasket over en del som jeg ønsker å dele med dere.
Ordet «Palestina».
Første gangen jeg hørte ordet Palestina var på barneskolen. I kristendomstimene trakk læreren ned et kart over Palestina. Det var landet det Jesus ble født.
Det tok meg noen år å forstå at Palestina var Romernes navn på dette landområdet som de hadde innlemmet i Romerriket.
I KJV er ordet Palestina brukt 5-6 ganger i oversettelsen, og ellers oversatt Philistin, og er det navnet vår bibeloversettelse kaller Filistrenes land.
Den første gangen dette ordet er nevnt i Bibelen, er i 1. Mos. 10. 14. Det kap. er en ætteliste over Noahs barns etterkommere. V 14 er en del av oppramsingen av Kams slekt gjennom hans sønn Misraim. De slektene som kom fra Misraim var blant annet…. » kasluherne, som Filistrene er kommet fra.
Misraim er GTs navn på Egypt.
Om filistrene heter det at de emigrerte fra Egypt og bosatte seg langs kysten av Kanaan fra Egyptens elv til Joppe. Der hovedbyene deres var Ekron, Ashdod, Askelon, Gaza, og Gath. Deres navn betyr «migrating».

For ordens skyld er min kilde i tillegg til Bibelen: «Analytical Concordanse to the Bible» By Robert Young.
Og «migrasjon» er deres oversettelse av filistrene.

Denne innvandringen fra Egypt skjedde (to generasjoner) før hendelsen ved Babels tårn, og 5 generasjoner før Abram. Det fremgår om man sammenholder generasjonene i kap 10 og 11.

Altså, filisterland var før Abram.
Da Abram dro fra Ur i Kaldea til det landet Gud ville gi ham, bodde filistrene i filisterland, den smale kyststripen i det som da het Kanaans land, etter Kams etterkommere gjennom sønnen Kanaan.

I 1. Mos kap. 15. gir gud sitt løfte om det landet Abram skal få, fra Egyptens elv til elven Frat, og så presiseres det fra v. 19: «kenittenes, kenisittenes, kadmonittenes, hetittenes, ferisittenes, refaittenes, amorittenes, kanaanittenes, girgasittenes og jebusittenes land.»

Her nevnes ikke filistrene. Heller ikke i Salomos storrike har filistrene innenfor sine grenser.2. Krønike 9. 26 forteller at Salomo hersket fra elven Eufrat til filistrenes land og til Egyptens elv. Altså into, ikke til og med.
Når dette står slik, er ikke det for at vi skal «holde med» palestinerne i nåværende konflikt, men for å få
trang til å forstå hva dette er. Det er i hvert fall mitt håp for all lesning. Jeg vil si at det står mange og underlige historier om forholdet mellom Israel og filistrene. Men her vil jeg bare trekke frem den første hendelsen mellom filisterkongen Abimelek og Abram.

Det er i 1. Mos. kap. 20 og kan leses i sin helhet der.
Jeg vil sitere litt fra Abram og Saras reise til Gerar.
» Abram sa om sin hustru Sara: hun er min søster.
Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, folk avsted og tok Sara. Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: Nu skal du dø for den kvinnes skyld som du har tatt; for hun er en annen manns hustru. Men Abimelek hadde ikke kommet henne nær, og han sa: Herre vil du da også slå rettferdige folk i hjel?…..»


Anbefaler å lese hele fortellingen, men her vil jeg bare vise til hvordan denne første konflikten førte til en pakt mellom de to.
Abimelek ga Abram sin hustru tilbake og sa: Se mitt land ligger åpent for deg. Bo hvor du selv vil.

Abram bodde en tid i Beerseba og der fikk de sønnen Isak og Ismael ble drevet bort….

På denne tid kom Abimelek og hærføreren hans til Abram og sa:
» Gud er med deg i alt du gjør. Så tilsverg meg nå her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot meg og mine barn og min ætt. Likesom jeg har vist godhet mot deg, så skal du gjøre det samme mot meg og mot det land du bor i som fremmed.»
Da sa Abram: «Ja, det skal jeg tilsverge deg.»

Det var også en strid om eierskapet til en brønn, som ble løst, så pakten ble kalt «edsbrønnen»= Beerseba.
» Og Abram plantet en tamarisk i beerseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.
Og Abram bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid.»

Slik starter forholdet mellom filistrene og Abrams Ætt.
Før Israel ble til, før Israels tid i Egypt. Før Josva ledet Israel i kamp for å innta Kanaan.
Dette første møtet setter en standard for både filistrene og Abrams barn:
-Jeg åpnet mitt land for deg; viste deg godhet, gjør godt mot meg, som jeg mot deg. Ikke svikt meg!
-Ja, på dette gjør vi begge en ed!

Det heter i den store boken her, at fra begynnelsen forkynnes enden. Jeg trøstes ved det.
At endetiden også bringer begynnelsen.
Om veiene er kronglete og situasjonene er konfliktfylte, vi er alle, på hver våre vis i Guds hånd.