per ardua ad astra

Just another WordPress.com weblog

Astrologi og våre «dommedags» forventninger.

Astrologien er vår aller eldste vitenskap/religion.

De fleste av oss kjenner dyrekretsens 12 tegn, i det minste vet vi hvilket tegn vi selv er født i. Vi kjenner til at solens vandring har ca en mnd i hvert tegn, slik at de 12 tegnene blir et år.   Dette er ikke et moderne ukebladfenomen, men små rester etter den urgamle vitenskap som møter oss i de eldste kulturene vi har dokumentasjon fra.

Den lille dyrekretsen, på et år, kjenner de fleste.

Den store kretsen på ca 26000 år, er det ikke så mange som har hørt om. Det er de samme stjernetegnene som i den lille sirkelen, men nå er ikke solen en mnd i tegnet, men ca 2300 år.  Den nøyaktige tiden varierer noe fra tegn til tegn.

Det er denne pleiadesirkelen, som den også kalles, som var inspirasjonen til sangen «age of aquarius»  på sekstitallet. Det betyr vannmannens tid. Vannmannen er et av de 12 tegnene i kretsen, og på sekstitallet  startet solen sin inngang i vannmannens tegn. Det betyr at det blir en ny tid, hvor vannmannen dominerer vår verden i de neste 2000 årene.  Man forventer at noe nytt skal skje, og at det må komme til et «oppgjør» med den tiden vi har vært inne i.

Vi har altså i ca 2000 år vært i et annet stjernebilde, fiskene , og er nå på veg ut av det. Oftest sier man også det tegnet som står motsatt på himmelen sammen med hovedtegnet. For vannmannen er det løven, og for fiskene er det jomfruen.

Vår verden har altså i 2000 år vært preget av  fisken og jomfruen.  Det lyder ikke fremmed for meg. De første kristne brukte fisken som hemmelig tegn for Kristus, og at han var født av en jomfru har vel de fleste fått med seg. Jomfruens sentrale plass i mellomalderen og i den katolske kirke, er det neppe tvil om. Dette tegnet starter omtrent med  Jesus.

Hva var tegnene før fisk/jomfru?

Ca  2000 år før Kristus gikk solen inn i storsirkelens værtegn, og motsatt væren var vekten. Lyder det kjent? Det var ofringenes tid, hvor væren var det sentrale offeret. I GT er værofferet så viktig at det i sin funksjon står som et Kristusbilde. Vekten er lovens tid. Folkene får lovtekster og forplikter seg på dem og dømmes etter dem, og må ofre , bl.a. værer for å gjennopprette det forbrudte, avviket fra det rette. Og i GT faller dette tegns begynnelse i tid ca samtidig med Abraham.

2000 år før dette er vi ved jødenes kalenders begynnelse, ved Adam. Det var oksens tid, og motsatt oksen står skorpionen (skorpionen kalles også ørnen i flere tradisjoner).  Dette er så lenge siden at vi ikke har mange og gode overleveringer fra den tiden, men at oksen er sentral i de eldste minneklipp fra vår histories begynnelse, vet religionsforskeren. Mitra bekjemper oksen. Europa kommer ridene på oksen fra Asia. Fremdeles går de hellige kuene rundt i India og minner oss om en fjern fortid. Og i mange kulturer har man bilder og beretninger om noen som flyr med ørnevinger (fuglemannen).

Men på sekstitallet  startet solen sin vandring inn i Vannmannen, og vi ble alle opptatt av: Hva blir  nytt?

Motsatt Vannmannen er løven, og det gir noen assosiasjoner. Mannen og løven er ikke ukjente motiver. Alle som var opptatt av astrologi, og som kunne litt om dette fra den lille sirkelen, startet forsiktige spådommer om den nye tiden, men det ble raskt stille om det. Det er alltid lettere å se tingene etterpå!

Denne gamle vitenskap, var magernes og stjernetydernes kunnskap i gammel tid. De gamle grekerne kalte en slik 2000 års periode for en» eon», og det er dette ordet som brukes i NT om tidsepoker og husholdninger. Og det er avslutningen av en slik «eon» som  er gjenstand for dom.

Ved slutten av fiskenes  «eon», forventer man en dom over eonen, og  Jesu ord om dette får flere assosiasjoner, tolkningsmulighetene berikes, og referansen til GT profetenes jomfru- profetier får flere aspekter.

Dommene i Oksens tid var flommen, og  Babelstårn, hvor språkene ble forvirret og folk ble spredt om på jorden.

Værens tid endte i at Gud kom, immanent, ble syndebukk, døde og oppstod. De rike elvekulturene gikk under og Keiserrikene oppsto både i Østen og i Europa.

Fiskenes  endetid, vil speile Jesu domsord, om dom over nasjonene. Men hvordan?

Fiskene blir fanget i nettet, heter det, og nasjonene dømmes etter hvordan de har behandlet de fattige, de syke, de fengslede mm.

Noen ser krigs-senarier ved at FN (alle nasjoner) og NATO kommer i krigsforhold i Midt-Østen.
Jeg ønsker ikke å «leke profet», men bare peke på de kortene som er delt ut og gi noen eksempler på hvordan man kan tolke domsordene.

Vi har miljøkrise og økonomikrise, og det setter fart i ryktene om at det nå er «verdens undergang».  Kanskje det er «tidens undergang», det egentlig er snakk om. Vår «tid»s undergang, det gjør så avgjort en forskjell i våre ører.

Dersom en svenske sier «før i verden», vil det på norsk hete » før i tiden», vi har hver vår måte å uttrykke dette på.

Jeg ønsket å gi vår «dommedagsforventning»  et rikere perspektiv ved å se nærmere på ordet «eon».  Og at når den ene «eon» er over, er solen alltid på veg inn i en ny «eon».

Jeg» tror» ikke på astrologi !

Jeg tror ikke at stjernehimmelen er gud, men jeg tror stjernene er Guds skaperverk, og at de eldgamle beskrivelser er som et atlas for å kunne orientere seg i det skapte. Og jeg tror vi har mistet store deler av den kunnskapen, så vi ofte virrer retningsløse, uten mål og med,  på vår reise mellom stjernene.

Vi er i en ny tid, hvor menneskene skal prøve ut sine muligheter sammen med Vannmannen og løven. Løven er som kjent dyrenes konge, og Vannmannen står for «Gud immanent».   Det er da betegnende at flere religioner venter nettopp sin Guds komme til jorden.

Hinduene venter en «ny Krishna», Islam venter en ny profet, jødene venter Messias, de kristne venter Jesus tilbake.

Uansett gleder jeg meg!

februar 15, 2009 - Posted by | Blogroll, Etikk, tro og tanke, Visjon og viten

9 kommentarer »

  1. Strålende spennende lesing. Underfulige tanker.
    M

    Kommentar av marte | mai 28, 2009 | Svar

  2. Gleder meg at flere syns det!

    Kommentar av predikeren | mai 28, 2009 | Svar

  3. Sier meg enig med Marte: Strålende og spennende lesning!

    Kommentar av tomprat | juli 23, 2009 | Svar

  4. «Jeg” tror” ikke på astrologi !»

    Det var da enda godt.🙂 Og enda bedre om du ikke hadde brukt hermetegn! Greit at du er fascinert av gamle kulturtrekk. Astrologi har noen sider så få er opptatt av. Du nevner det heller ikke.

    * Astrologi er til forskjell fra en del livssyn svært mye enklere å avvise ut fra resonnementer. Ja, man an faktisk avvise med _full_ sikkerhet mot å ta feil!

    * Den har flere tusen år gamle røtter tilbake til datidens Mesopotamia. Allerede da var det et misbrukt maktmiddel i kombinasjon med okultisme og ondskapfull maktutøvelse fra de som styrte der.

    * Også i dag får okultisme tragiske følger. F.eks. kunne et TV-innslag fra Madagaskar fortelle om små barn som ble forlatt fordi foreldrene trodde det var født på på et uheldig tidspunkt.

    * I dag er faktisk astrologi den vanligste innfallsporten til satanisme.

    Så nå vet du hvorfor jeg blir provosert av astrologi!🙂

    Kommentar av Skyggen | september 9, 2010 | Svar

  5. Enig med deg i at menneskene bruker hva som måtte passe dem til sine agendaer, enten det er til ondt eller godt.
    Selv våre hender kan brukes til både gode og onde gjerninger, og vår munn kan si både onde og gode ord.

    For meg er astrologien en del av naturen.
    Går man i fjellet kreves det fjellvett, og ror man fiske må man kjenne sjøen. Stjernehimmelen har vi felles vi menneskebarn, og uten å studere den kunne vi ikke tellet dagene. Almanakk betyr «gud teller».

    Vil noen dyrke satan er det sikkert mange veier som fører til ham. I middelalderen var magi med Guds ord, forvregningen, en av de sterkeste satanveiene. Det gjaldt å bruke «svarteboken»(bibelen) og å kunne «mer enn» sitt fadervår.

    Kommentar av predikeren | september 9, 2010 | Svar

  6. Hmmm. Nå falt jeg helt av lasset, klarer ikke følge resonnenmentene dine.

    Sitater:
    “Jeg” tror” ikke på astrologi !” og
    «For meg er astrologien en del av naturen.»

    De to utsagnene virker motstridende. Begge kan ikke være sanne samtidig.
    —————————————————
    En annen ting jeg stusset på var dette:
    «Selv våre hender kan brukes til både gode og onde gjerninger, og vår munn kan si både onde og gode ord.»

    Munn og hender kan riktignok brukes til både onde og gode gjerninger, men astrologi har aldri gode bruksområder. I beste fall er astrologi tidsspille fordi man med sikkerhet vet at den ikke stemmer. Det kan bevises rent vitenskaplig. (Sånn er det f.eks. ikke med evolusjonsteorien.)

    Det tredje er at om man tror på Gud (slik jeg oppfattet deg), er astrologi noe man må ta avstand fra i følge noen ves i Bibelen. Også her er det noe som er vanskelig å få sammenheng i. Det vil si at alle, uansett livssyn, etterstreber størst mulig konsistens i reonnementene og unngår motsigelser. Hvis motsigelser finnes, kommer det normalt av at men ikke har vært i dybden at ulike problemstillinger eller man ikke bryr seg. Hvordan du tar dette vet jeg ikke.

    Når var de ikke min mening å være ekkel. Prøver bare forstå deg.

    Vennlig hilsen Skyggen

    Kommentar av Skyggen | september 12, 2010 | Svar

  7. Takk for det!
    «Astrologi er en del av naturen» er upresist formulert. Stjernehimmelen er en del av naturen! Den er Guds skaperverk.
    Astrologien er en gammel lære om stjernehimmelen.
    Hva du mener med satanisme vet jeg ikke, men astrologi var klart en annen religion enn både jødedommen og kristendommen. Å dyrke stjernehimmelen var å dyrke skapningen fremfor skaperen, det var som å tilbe sten og tre.
    Menneskene skulle spørre Gud om råd, og ikke stjernetyderne!
    Dette er jeg helt enig i.
    Det er svært mye i den gamle astrologien vi har ført videre i vår tid. Vår moderne astronomi bygget på alle de målinger og observasjoner som var gjort i denne. Disse målingene var, isolert sett, ikke det samme som å dyrke stjernenes influens på enkeltmennesket. Likedann var deres benevnelser på tidsepoker ikke ensbetydende med denne religionens stjernedyrking.
    Å telle dager, å bruke genesis 1.kap. om himmellegemene som angir dager og år, og fastsatte tider, er ikke avgudsdyrkelse, men både astronomi og kalendervitenskap.
    Og det er dette almengyldige aspektet jeg ønsker å trekke frem, terminologien her anser jeg som interessant fordi den henger i språket vårt som glemte, uforståelige spor.
    Og jeg håper å bidra til at man får en større forståelse for det tradisjonelle innholdet i slike spor.

    For meg er satanisme en svært aktiv og villet dyrken av det onde. Det er ikke det samme som «å ta feil». I så fall er vi alle satanister.
    Jeg mener at guds skaperverk er godt, og at vi med vår frie vilje kan bruke det til både gode og onde handlinger. En hånd, en sten, en stjerne er guds skaperverk og skal ikke dyrkes, men brukes til guds ære.

    Kommentar av predikeren | september 13, 2010 | Svar

  8. Aaaahh, nå er jeg lettet!🙂 Bra skrevet!

    Kommentar av Skyggen | september 14, 2010 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: