Jeg tror

Mitt liv har flere mer eller mindre uklare trosrelasjoner.

Felles for dem er at det er noe som har kommet til meg utenfra. Jeg har ikke kontroll over , og kan heller ikke etterprøve, riktigheten av trosinnholdet.  Jeg vil nevne noen eksempler:

Jeg tror at jeg er.

Dette var en filosofisk problemstilling.  Men, uansett filosofiske spørsmål , min tro på at jeg er,  hviler i barndommens sterke» jeg opplevelse».  Ved denne opplevelsen fikk jeg en helhetlig forestilling om jeget.

Jeg tror mine foreldre var mine foreldre.

Jeg aksepterte dem som det og elsket dem. Dette er en sterk tro som mine foreldre  ga meg  ved å elske meg .  Jeg kan ikke tvile på det, for de oppførte seg slik at jeg trodde dem.

Jeg tror det jeg lærte på skolen.

Men denne troen har  forbehold om korrigering av lærestoffet  ved videre forskning. Selvsagt svekker dette «trosopplevelsen»,  men det gir meg mere nøkterne forventninger til fremtidig lærdom.

Jeg tror på legen min.

Men jeg ser hennes distanserte, kjølige profesjonalitet som uttrykk for at hun ønsker å bli respektert og trodd. Desverre er min tro på henne plaget av at maktsyke og hersketeknikker kommer til uttrykk når jeg trenger faglig kompetanse og medmenneskelig forståelse.

Jeg tror på Gud.

«likesom hjorten skriker etter vann, slik skriker min sjel etter deg , gud.»   «Som det diende barn hos sin mor, slik er min sjel i Gud.»     Troen kom utenfra og var hos meg og jeg likte den og jaget den ikke bort.  Siden har jeg lest og fundert mye på hva den inneholder.

Troens innhold kan diskuteres?  Tja, man gjør det ihvertfall!

Jeg leste at utfor Davids klipper renner det mange bekker, men innbyggerene laget en kanal av dem!  Det fikk profeten til å profetere mot kanalbyggingen som en ugjerning.  Vann som faller og leker seg i naturens småkronglete ustyrelighet, tar smak av all naturen den treffer på og blir rik på mangfoldet av mineraler 0g sporstoffer. Proppfull av oksygen er den til glede for den tørste vandreren. Vannet skal ikke gå lenge i kanalen før den «glemmer» duften av mose, lyng og tyttebær!  Og vi får et praktisk vann som renner dit vi vil ha det. Som kirker og teologiske lærebygninger er kanaler hvor det er trygt og forutsigbart, men som mister smaken av det selvopplevde!  Ja, selv ateistene og materialistene har sine «teologiske» kanaler.  Alle  -ister og  -ismer er ulike kanaler med den hensikt å «passe på» og å skape trygghet for liketroende.

Jeg tror for det meste,  og vet svært lite.

I de fleste forhold i livet gjør jeg mine små valg og filosoferinger basert på tro om tingene.  Jeg er som en «halvstudert røver»,  for selv om jeg har mange års utdannelse  , orker jeg ikke å lese og å etterprøve enhver vitenskaplig avhandling, for å se om jeg vil velge å tro på den.  Nei, jeg tror på forhånd, før jeg vet. Jeg tror på grunn av andres utsagn,  hva som er vanlig og hva som er det mest komfortable. Jeg tror fordi jeg føler!  Også bruker jeg fornuften til å forklare det jeg føler og tror.

På denne måten er ethvert menneske en liten bekk med friskt vann! Og ditt vann er helt unikt!  Det smaker av din vei nedover  fjellene.

Reklame